På selveste 1. mai ble det nok en tur med båten, denne gangen med to engelske gjester om bord. Det blåste endel, men ettersom vi holdt oss til øysightseeing innerst i fjorden så gikk det bra. Bortsett fra at starten i båthavna var tilnærmet katastrofal! Men alt endte godt til slutt…
Jeg jobbet søndag, og på dagtid var det faktisk ganske så pent vær med både sol og stille vann. Men jeg hadde sjekket værmeldingen selvsagt, og visste at det kom til å blåse opp endel før jeg ville rekke å komme meg utpå. Men jeg ville jo ikke skuffe de to engelske gjestene jeg skulle ha med, og bølgene var langt innefor sikkerhetsmarginen, så jeg gjorde ikke noe annet enn å skifte og skufle i meg et par brødskiver etter at jeg var kommet hjem etter jobben. Og i tillegg hadde jeg veldig lyst på en tur ettersom det var mange dager siden sist.
Avtalen var å komme og plukke dem opp rundt klokka 18 på Aker Brygge, så det var bare å sette meg om bord i Bippe og sette kursen ned i båthavna. Det hadde begynt å blåse opp litt og det var kraftig strøm i havna, så jeg skjønte at jeg ville få en utfordring når jeg skulle ut av båsen. Da jeg kom ned til båten så jeg at slangen som jeg hadde plassert oppå kalesjetaket hadde gjort nytten sin, det var fortsatt ikke kommet noe mer måkeskitt. Men jeg så med en gang at noe hadde skjedd: For salngen var borte! Jeg fant den ikke noe sted på båten, så den ligger antagelig på havbunnen nå… Jeg tror ikke det er måkene som har stukket av med dem, men at den rett og slett har blåst avgårde.
Det har jo vært endel vind de siste dagene og slangen lå bare løst på kalesjen. Jeg må nok se om jeg kan finne noen nye, og sørge for å få festet dem på en eller annen måte, slik at de ikke forsvinner hele tiden – da blir det fort dyrt! Men jeg kan i det minste konstatere at den har virket etter sin hensikt, jeg har jo ikke hatt problemer med måkedritt etter at jeg begynte å bruke den!
Alt gikk knirkefritt inntil jeg skulle ut av båthavna. Siden jeg fikk vinden fra «feil» retning skjønte jeg at jeg ville få problemer hvis jeg bakket ut på vanlig måte, båten ville garantert dreie baugen opp i feil retningen hvis jeg ikke kompenserte med litt mer motorkraft når jeg bakket enn vanlig, og rattet tilsvarende.
Vel, jeg rattet litt for mye, såpass at roret låste seg! Det har jo skjedd et par ganger før, men ikke på lenge nå, fordi jeg bevisst har unngått å bruke rattet så mye at det skulle skje igjen. Men denne gangen gjorde det altså det! Roret satt dønn fast og jeg fikk ikke rørt rattet i det hele tatt. Båten begynte å drive ganske raskt, og jeg måtte bakke litt og kjøre fram omtrent annenhver gang for å unngå at båten skulle drive inn i noen andre båter.
Jeg prøvde meg samtidig med å stikke båtshaken ned under vannet for å prøve å få skjøvet roret på plass igjen, pluss at jeg forsiktig «vugget» på rattet for å se om det ville løsne til slutt. Denne framgangsmåten har jeg brukt før, med hell. Etterhvert fikk jeg buksert båten baklengs inn i en ledig bås, med akterenden inn mot bryggekanten, og fikk til slutt vridd roret såpass at jeg kom bedre til med båtshaken og kunne få ordentlig tak og dytte så hardt jeg kunne i riktig retning.
Etter å ha holdt på med dette i alle fall i rundt 20 minutter løsnet det endelig, og jeg kunne dytte roret tilbake i riktig stilling! Puh! Stresset og kraftig forsinket kunne jeg endelig buksere båten ut av havna og sette kursen mot Aker Brygge nærmere 30 minutter forsinket!
Det irriterer meg grenseløst at dette skjedde, for jeg har vært veldig påpasselig med å ikke legge rattet for kraftig over, og vi må vel gå tilbake til tidlig 2014 sist gang det skjedde! Jeg vurderte en gang å montere en liten sperre på roret som vil hindre at du får vridd det for mye til den ene siden, nå får jeg kanskje sette det opp på lista igjen?
Det blåste som sagt endel når jeg endelig kom meg utpå, og vinden kom fra østlig retning, noe som betød at jeg fikk bølgene sidelengs. Men det var ennå ikke så veldig mye bølger å snakke om, så det gikk greit! Og gjestene mine var varslet om forsinkelsen og ventet tålmodig. De jeg skulle plukke opp var et ungt engelsk par, og han hadde blitt tipset om at jeg var tilgjengelig for en liten tur på fjorden. Som kanskje noen av mine faste lesere husker, så meldte jeg meg på tampen av 2014 inn i noe som heter Free Tours Network.
Det er en webside der man har laget en oversikt over gratis sightseeingturer verden over. Det er ikke profesjonelle guider, men lokale beboere som viser turister rundt i sin egen by, og gjerne viser dem steder litt utenfor de vanlige turistfellene. Poenget er at dette skal være lokalt og personlig og man skal ikke betale dyrt for det, spandere en øl eller kaffe eller kanskje litt tips, men ikke noe mer enn det. Jeg har vært på et par slike turer i London, og meldte meg derfor på lista med å tilby gratis båtsightseeing! Det eneste de betaler er å spleise på dieselen, og båten min bruker ikke mye diesel, så for en par timers tur blir det ikke mere enn rundt en femtilapp, og jeg tror kanskje det er litt i overkant også! Faktisk har en av mine lesere her på båtbloggen blitt inspirert til å tilby det samme på et helt annet sted av landet, minst like idyllisk som Oslofjorden, for å si det mildt… 🙂
Uansett, jeg kom meg så fort som mulig over fjorden i retning Tjuvholmen der jeg bruker å plukke opp disse gjestene mine. Dette er bare tredje gang jeg gjør dette, ettersom fjorårsesongen ble noe amputert(!) og jeg hadde mer enn nok med å komme meg utpå selv. Første gang var med en student fra Taiwan, og andre gang var med to tyske søstre. En hyggelig måte å bli kjent med andre mennesker og kulturer, og fint med nok et påskudd til å ta en tur… 🙂
Da jeg kom inn til Tjuvholmen bestemte jeg meg for å legge meg til en flytebrygge som ligger i utkanten av marinaen på Aker Brygge. På grunn av vinden la jeg meg på innsiden og snudde baugen opp mot vinden for at jeg skulle komme meg lett ut. Men jeg fikk litt problemer… Vinden var nemlig såpass kraftig at jeg fikk problemer med å feste fortøyningen. Jeg halte og slet og prøvde å dra båten inntil brygga. Det gikk veldig sakte og jeg lurte et øyeblikk på om jeg måtte slippe og legge meg til et annet sted. Men da kom hjelpen i form av politibåten som kom inn og la seg på andre siden av brygga akkurat da. En av politimennene hoppet i land og hjalp meg med å fortøye! Puh!
Det var ikke meg de var på jakt etter, forøvrig, men en liten gummibåt med motor som lå fortøyd lenger inn på samme brygge som meg. Det var noen som hadde meldt at den hadde ligget der i to uker, så de skulle undersøke den nærmere. Det endte med at de tok den med seg på slep, så den var nok stjålet slik de hadde mistanke om.
Uansett, etter å ha fått fortøyd begynte jeg å kikke etter passasjerene mine. Det visste seg etterhvert at de hadde plassert seg litt lenger inn på Aker Brygge, men de fant veien til slutt og kom om bord. Han het Harry, og jeg tror hun het Jenn – er fæl med å huske navn første gang! Han hadde jeg jo fått epost av, så navnet hans husker jeg! Det visste seg at han var fra et sted i nærheten av Manchester, mens hun bodde i London, like ved hjemmebanen til Chelsea. Vi fant fort tonen, ikke minst fordi det visste seg at hun jobbet for Guinness – som jo er favorittølet mitt!
De var i Norge for første gang og var svært fornøyd – bortsett fra med prisene! 🙂 Skjønner dem jeg! 🙂
Mens vi pratet satte jeg kursen mot Vippetangen og deretter inn Bjørvika for å vise dem jobben og Operaen. De hadde allerede vært på taket der, men var veldig fornøyde med å se bygningen fra sjøveien også! Kjørte rundt kunstverket som ligger oppankret der og satte deretter kursen mellom Bleikøya og Hovedøya, og deretter mellom Gressholmen og Lindøya før jeg svingte tilbake mellom Lindøya og Nakkholmen og tilbake til Tjuvholmen. Denne gangen ved å ankomme forbi the Thief og kjøre inn i den lille kanalen.
Som vanlig fortalte jeg mange historier om øyene, om tuberkulosesanatoriumet på Bleikøya, sjøflyhovedflyplassen og såpekokeriet på Gressholmen, hyttene på øyene osv. Fortalte også om tidskapselen som ligger inne i fyret på Kavringen. Vi hadde ikke tid til å gå i land på Lindøya, som jeg vanligvis gjør, men de virket mer enn fornøyde når vi nærmet oss slutten på turen.
Jeg glemte helt å ta en selfie sammen med gjestene mine, og tok heller ikke så mange bilder, for vi pratet masse sammen og hadde det veldig koselig! Så fotograferinga glemte jeg helt! 🙂
Deretter tok jeg fatt på hjemturen og var hjemme i båthavna rett før klokken 21. Da jeg var hjemme i leiligheten drøye tre kvarter senere kjente jeg at jeg var ganske sliten og trøtt. Jeg stod jo opp ved 6-tiden ettersom jeg begynte tidlig på jobb, så nå kjente jeg virkningene etter en lang dag og over tre timer med frisk sjøluft!
En utmerket måte å avslutte 1. mai på!
Related Images:
