Første tur med båten i 2015

Lørdag var det på tide å komme seg vekk fra julekaker og slaraffenliv og ta seg en tur på sjøen. Dermed var jeg utpå for første gang i år, og det to dager tidligere enn da jeg tok min første tur i 2014. Og været var jo helt perfekt med blå himmel, sol og stille sjø. Og det ble mange flere timer på sjøen enn jeg hadde beregnet. Men det er jo ikke jeg lei meg for…

Turen denne flotte lørdagen var planlagt flere dager i forveien ettersom jeg fikk en epost fra en fyr fra Taiwan som lurte på om jeg var ledig for å ta en tur med båten min. Dette har sitt utspring i at jeg i desember satte meg opp på nettstedet Free Tours Network.

Det er en nettside som har en oversikt over gratis sightseeingturer verden over. På disse turene (det er blant annet flere i London og også en i Oslo) betaler du ikke profesjonelle guider i dyre dommer og får en standarisert tur med en dame eller mann med høyt løftet paraply i spissen; men du møter lokale folk som er glad i byen sin og viser deg både de mest vanlige turiststedene, men også steder som man som turist neppe ville oppdage på egen hånd. Og det eneste du eventuelt betaler er driks på slutten av turen (selv om du strengt tatt ikke er nødt til det heller).

Jeg er jo faktisk glad i både båtliv og det å møte nye mennesker, så derfor meldte jeg meg på dette nettverket og tilbød meg en gratis båttur i Oslofjorden for den som måtte være interessert i det. Det eneste jeg ba om, var at de som ville være med også spleisa på drivstoff. Og det blir jo ganske lite hvis man er 4-5 personer. Båten min sluker jo ikke akkurat diesel, for å si det slik.

Hele ideen bak dette bunner jo tilbake til sommeren, da jeg meldte meg på Unicefs sommerprosjekt Feriesentralen. Der tilbød jeg meg en gratis båttur i fjorden for de som enten ikke hadde råd til å ta en ordentlig ferie eller rett og slett ikke hadde muligheter til å komme seg ut på sjøen. Dessverre var det aldri noen som benyttet seg av tilbudet, men jeg har ikke gitt opp håpet om å få til noe frivillig arbeide i samme ånd.

Nå hadde jeg jo trodd at det ikke ville strømme på med henvendelser via Free Tours Network heller, i alle fall ikke før våren og sommeren, men dagen før nyttårsaften fikk jeg altså en epost fra en som het Chen-Hong Hsin og som var fra Taiwan. Han ville gjerne prøve en tur mens han var i Oslo, og vi avtalte derfor å møtes på Tjuvholmen lørdag, like ved Astrup-Fearnley-museet, slik at han kunne få seg en båttur.

Som sagt, så gjort!

Lørdagen opprant med enda bedre vær enn meldt: Mer sol og mindre vind. I tillegg hadde jeg lest på en båtgruppe på Facebook at den isen som hadde vært innerst i fjorden rett før nyttår nå var borte. Da jeg dro ut fra båthavna på Oksval litt etter klokken 11 kjørte jeg derfor den vanlige ruta mot Tjuvholmen/Aker Brygge og mellom Nakkholmen og vestre Lindøya. Der var det ikke antydning til is i det hele tatt.

Ankom Tjuvholmen rundt fem minutter forsinket, og la båten til rett ved siden av Sjømagasinet. Egentlig gjesteplassen deres, men for det første var restauranten stengt og for andre er det i januar… Gikk deretter i land og ruslet bort mot museet der jeg hadde avtalt å møte Chen-Hong Hsin. Han hadde fortalt meg at han hadde hatt et uhell dagen før og glidd på isen og fått seg en kraftig smell. Jeg så en kar som passet til beskrivelsen han hadde gitt, og det var riktig fyr.

Han var noe yngre enn jeg hadde fått inntrykk av, og mens vi gikk tilbake til båten fortalte han at han studerte på universitetet i Helsinki i Finland. Han hadde vært borte fra Tairwan i to år, men når han var ferdig med det semestret som begynner nå i januar, så skulle han tilbake til hjemlandet. Han var en hyggelig og likandes kar, og vi fikk fort kontakt og pratet lett sammen, så jeg tenkte med meg selv at dette kom til å gå bra. Jeg var jo litt spent på hvordan dette ville gå.

Da vi kom fram til båten fortalte jeg litt om den (han hadde jo lest og sett bilder av den på nettet) og da fortalte han meg at han aldri hadde vært i en båt før, så dette var første gang. Da tenkte jeg for meg selv at det var bra at det ikke var noe vind å snakke om, for hadde det blåst en 5-6 meter i sekundet, som var den vinden som var spådd bare noen få dager før, så ville det jo ikke vært sikkert at han tålte det! Men vi slapp altså billig unna der!

Vi startet turen med å kjøre videre ut kanalen, forbi hotellet The Thief og deretter ut forbi museet og i retning av Vippetangen. Jeg kjørte mot festningen og kongeskipet og måtte svare på en del spørsmål om monarkiet og hva slags rolle Kongen egentlig har. Deretter kjørte vi inn Bjørvika for å ta Operaen i nærmere åsyn, og ikke minst for å vise ham hvor jeg jobbet. Også her var det mye mindre is enn forrige gang jeg var der, men vi kom ikke helt inn til «kunstverket» som flyter utenfor Operaen, jeg snudde omtrent ved Sukkerbiten ettersom jeg ikke var helt komfortabel med isen som begynte å dukke opp.

Fant også ut at gjesten min likte vanlig svart kaffe, akkurat slik som meg. Jeg hadde tatt med kaffe på termos og en mindre termos med varmt vann i tilfelle han foretrakk te, men vi koste oss med svart kaffe begge to. Senere skulle vi oppdage at vi hadde enda et par ting til felles…

Deretter satte vi kursen mellom Bleikøya og Hovedøya. Her hadde jeg også snudd for mindre enn en uke siden, men også her var isen jeg hadde sett da borte. Vi fikk selskap av en av båtene til Oslofergene, den som går Vippetangen-Bleikøya-Gressholmen-Lindøya-Vippetangen. Ferdigstillelsen av det nye bryggeanlegget ved Aker Brygge er tydeligvis forsinket. Det skulle jo ha vært ferdig i løpet av høsten, men siden Vippetangen fortsatt benyttes så tyder vel det på at alt ikke har gått som planlagt.

Men uten is fortsatte vi videre. Jeg lekte guide igjen og fortalte om de to tuberkulosehospitalene eller hva vi skal kalle det, som lå på Bleikøya før. Ett av husene står jo fortsatt, like ved kaia der Ruterbåten legger til. Jeg vet at det var i bruk som kafe før, men hva det brukes til nå vet jeg ikke.

Deretter kjørte vi forbi Gressholmen og mot Langøyene. Fortalte historien om Langøyene og søppelplassen der og hvordan de to øyene er forbundet sammen, og det var en historie gjesten min satte pris på. Han sa at han neppe ville fått vite om akkurat det hvis han ikke hadde blitt med meg på tur!

Da jeg snudde ved Langøyene for å runde Gressholmen og kjøre inn via Heggholmen begynte det plutselig å rykke kraftig i rattet og jeg hørte ulyder fra motoren eller fra akselen. Er jaggu meg ikke sikker. Ble litt nervøs for at noe skulle ryke og min første sightseeingtur skulle ende med å bli slept hjem av Redningsskøyta… 🙂 Men satte først motoren i fri og deretter kjørte jeg litt sakte framover, og det skjedde ingenting. Etter noen minutter satte jeg opp farten ytterligere, og det gikk fint. Hørte ingen ulyder eller følte noe mer rykninger i rattet. Merkelig. Aner ikke hva som skjedde, kanskje jeg var borte i noe i sjøen? Det var ikke noe is der eller noen teiner eller bøyer som lå og fløyt (og eventuelle hummerteiner skal jo uansett være tatt opp nå), og heller var det ikke snakk om noe grunnstøting.

Uansett, uten ulyder eller andre ting fortsatte vi kursen mot Lindøya, der planen var å gå i land. Jeg fortalte om Gressholmen og fabrikken der, samt historien om sjøflyhavna der mens vi kjørte forbi. På denne strekningen fikk vi litt vind, og jeg begynte å fryse litt på hendene ettersom sola var havnet bak noen skyer. Så dermed tok vi ned kalesjen ved førerplassen og satte på varmeapparatet mens vi kjørte mot Lindøya. Vi hadde stått ute med kalesjetaket ved førerplassen åpen, ettersom vi jo da får mye bedre utsikt. Men jaggu var det altså jeg som begynte å fryse først! 🙂

Ved Lindøya la jeg til ved pumpene ettersom avtalen jo var at han skulle betale noe av drivstoffet. Jeg liker jo ikke å tanke på Lindøya på grunn av den stive prisen – noe jeg vel har gjort oppmerksom på i ganske så mange bisetninger og vel så det i tidligere blogginnlegg – men siden vi først var på Lindøya så var det jo like greit. Etter avtale lot jeg Chen-Hong Hsin (eller Val, som han også kalte seg), betale 50 kroner. Det holdt til rundt tre liter. Så fylte jeg for en hundrelapp. Tanken var over halvfull, så totalt fylte vi vel omtrent 10 liter. Neste gang fyller jeg enten på Kongen eller på Kavringen, alt ettersom hvor båten tar meg. Begge er billigere enn Lindøya.

Deretter tok vi en tur rundt på øya. Og det ble en skikkelig rundtur! Vi rakk vel omtrent gjennom hele øya, bortsett fra utpå Kjøkkenholmen, så på Oslo-meridianen og gikk litt feil i skogen på vestsiden når vi skulle tilbake, kom litt utenfor stien, men kom tilbake på rett spor. De små husene på øya tror jeg fascinerte ham veldig. Og ikke minst reglene om at husene bare kan males i fire farger! Mens vi spaserte rundt og snakket sammen oppdaget vi at vi begge faktisk spiller trommer! Snakk om sammentreff! Og da jeg foreslo at jeg kunne ta et bilde av ham med en av hyttene bak, så falt det forslaget på stengrunn. Han er nemlig akkurat som meg – liker å ta bilder, men ikke å bli tatt bilde av! 🙂

Vi gikk vel rundt på øya i en times tid og snakket om Norge og Taiwan, om skatter og avgifter og prisnivå og om olje og oljefondet. Viser seg at samfunnssystemet i de skandinaviske landene visstnok er noe Taiwan har ønsket å innføre. Som for eksempel gratis skolegang og sykehus som finansieres gjennom skatteseddelen. Problemet er imidlertid at skattesatsene i Taiwan er mye lavere enn i for eksempel Norge og at pluss og minus derfor ikke går opp, noe som gir grunn til bekymring.

Jeg synes det var veldig interessant å få vite om et annet land på denne måten, og det er jo også en av årsakene til at jeg ble med på Free Tours Network, for å treffe nye mennesker og lære mer om deres land, historie og kultur. Slikt sett var denne unge studenten en perfekt start på disse turene.

Etter rundturen på Lindøya kjørte vi ut mot Dyna fyr og deretter tilbake til Tjuvholmen forbi Kon-Tiki og Fram-museene. La til ved Tjuvholmen klokken 16.25 – så det ble en skikkelig tur ut av det hele. Val var veldig fornøyd med turen og mente det hadde vært hans høydepunkt på Oslo-turen! 🙂 Vi ble enige om å holde kontakten på Facebook (og er nå venner der) og kanskje kommer han innom hit flere ganger, hvem vet? Og skulle jeg noen gang havne på Taiwan så har jeg en guide der! Og nok en gang, hvem vet? Fikk veldig lyst å besøke øya, det må jeg innrømme!

Men jeg var ikke ferdig med dagens økt i båten riktig ennå. Det var begynt å bli mørkt nå, så hjemturen ville skje i mørke. Men først skulle jeg møte eldstedattera Sunniva på Aker Brygge. Jeg regnet jo med at det var greit å la båten ligge der en halvtimes tid, så jeg fulgte Val bortover brygga i retning Nesoddenbåtene mens vi pratet sammen. Han var jo en veldig hyggelig fyr og veldig fornøyd med sin første båttur! Noe han også skrev om på Facebook:

在歐洲旅行過很多地方，每到一個地方只要有，偶都會參加當地的免費步行導覽(品質好又不收錢，小費隨你給)。這次算是偶免費步行導覽經驗的高峰吧。在網路上搜尋到奧斯陸導覽的時候意外找到有當地挪威人最近才開始提供免費奧斯陸峽灣導覽。偶這不怕死的個性就寫了封信就成行了(好啦，是有那麼一刻想說會不會遇到殺人魔XD)。結果挪威先生是個大好人，偶也很榮幸的成了第一個參加他導覽的人。如同往常，偶旅行，偶接觸當地人，與他們對談以了解他們的生活與文化，然後，最重要的，偶與當地人交朋友。偶想偶這輩子旅行社應該是賺不到偶的錢了。自己去探索才有樂趣。

Etter å ha sagt farvel til min første sightseeinggjest traff jeg Sunniva og vi dro tilbake til båten. Hjemturen gikk knirkefritt, satte kurs mot Nakkholmen og kjørte gjennom der og rett over til Oksval. Var ikke tilbake i hjemmehavna før klokka var 18.20, så det ble jo en lang, flott båtdag!

Tok en ekstra titt på både aksling og motor etter at vi var fortøyd på Oksval, men kunne ikke se noe som helst som kunne forklare ulyden og rykkingen som jeg opplevde ved Langøyene. Merkelige saker. Båten gikk jo helt prikkfritt etterpå. Nå skal vel båten opp på land om ikke så veldig lenge, i forbindelse med oppussing og bytting av skroggjennomføring og installering av septiktank. Da skal jeg ta en ekstra sjekk på propell og slikt for å se om det kan være noe der.

Vel, en flott dag på sjøen, en god start på det nye året og en veldig positiv opplevelse med en ny gjest om bord. Nå gleder jeg meg til neste epost dukker opp i innboksen for å forhøre seg om en gratis båttur! 🙂

 

 

 

Related Images: