I motsetning til mange andre – har jeg inntrykk av – ble det ikke noen langhelg på meg denne gangen. Mange benyttet sjansen til å ta seg fri den inneklemte fredagen mellom Kristi Himmelfartsdag og helgen, men jeg jobbet både torsdagen og fredagen. Torsdagen var nærmest en nødvendighet ettersom de ekstra kronene jeg fikk inn da går til oppussing av båten! Men FOR en helg jeg fikk når jeg først kom utpå!
Jeg fikk jo tjuvstartet litt på fredagskvelden, som jeg jo skrev noen linjer om på lørdag, men selve Turen startet lørdag ettermiddag. Jeg hadde opprinnelig tenkt å komme meg tidlig avgårde, senest ved 10-tiden, men som det så ofte skjer med meg, så går ikke ting som planlagt…Jeg er helt klart et B-menneske, og selv om jeg denne lørdagen faktisk klarte å stå opp før 12(!) så var det noen ærender jeg måtte utføre før jeg dro ned i båten, så jeg kom meg ikke av gårde før klokka var 15.40!!!
Jeg ble også litt ekstra forsinket ettersom jeg tok bussen for å komme meg ned til båthavna. Vanligvis tar jeg jo min lille Bippe, men ettersom jeg jo hadde tenkt å overnatte, så ville jeg ikke la den stå nede i båthavna, så dermed måtte jeg ta bussen og deretter gå ned de 15-20 minuttene til båthavna.
Og det visste seg tidlig at jeg hadde feilberegnet litt. Jeg pakket ned proviant og litt ekstra klær, drikke og slikt, og bagen jeg tok med meg hjemmefra når jeg ruslet til bussholdeplassen ble litt tyngre enn jeg hadde trodd. Mens jeg satt på bussen ombestemte jeg meg dermed, og bestemte meg for å ta bussen helt ned til Nesoddtangen brygge. Der skulle jeg rett og slett spørre de på kiosken der om jeg kunne legge bagen igjen der, for å plukke den opp med båten etterpå. Den var rett og slett for tung til at jeg ville orke å bære den helt fra den vanlige bussholdeplassen og ned til båten.
Dette minner meg litt om da jeg flyttet til Oslo på begynnelsen av 80-tallet. Som «alle» andre nordlendinger (ja, jeg er klimaflyktning, velintegrert og det hele!), så begynte jeg å jobbe i Posten – som postbud. Rutene mine gikk i Oslo sentrum, og når vi skulle ut om morgenen ble sekkene omhyggelig pakket ned, og hentet av et bilbud. Når jeg startet ruta hadde jeg bare en sekk med meg, og bilbudet kjørte ut langs ruta mi og plasserte sekkene på «depoter». Det kunne være i en vanlig butikk, et bakeri eller en kiosk. Så når den første sekken var tom, hentet jeg den ferdigpakkede sekk nummer to langs ruta. Osv.
Fikk nesten den samme følelsen nå! 🙂
Vel, da jeg ankom brygga var det som vanlig ganske mange folk i kiosken, og bare en på jobb, så det endte med at jeg ventet til han var ferdig med kundene og spurte da. Det gikk helt greit, men samtidig hadde det tatt så lang tid at bussene som gikk tilbake de to stoppene som jeg hadde tenkt å ta til den nærmeste holdeplassen til båthavna, allerede hadde kjørt. Så dermed måtte jeg ta bena fatt og brukte vel ti minutter ekstra…
Vel, jeg kom meg til slutt av gårde, og nøt sommertemperaturen til fulle i det som er min første båttur i år kun iført vest, t-skjorte og shorts. Selv om jeg ferdes i båten hele året, så er det ingen tvil om at varmt vær er best!
Ved siden av bryggene til Nesoddferga er det en liten brygge som er avsatt til ambulansebåt. Den har jeg brukt et par ganger til å hente folk med, eller avlevere! Jeg har vel aldri fortøyd der, men ligget og ventet noen minutter. Det var der jeg tok sikte på å legge raskt til, gå opp til kiosken og tilbake. Det ville i høyden ta et par minutter. Men denne gangen visste det seg at det lå en seilbåt der i samme ærend! Han som var i seilbåten og tydeligvis ventet på noen han også, så at jeg kom og tok imot båten. Han tilbød seg å hente bagen for meg! Flott fyr!
Dermed kunne jeg endelig sette i gang for alvor med helgeturen. Jeg hadde en løselig plan om å komme meg ned til området rundt Oscarsborg/Håøya. Kanskje ikke legge til ved en brygge, for en helg som denne er det jo stappfullt av båter, men kanskje se om det var ledig plass i en litt «hemmelig» krok som jeg har inntrykk av at mange ikke tenker på, eller bare slenge ut ankeret og se hvordan det går…
Samtidig hadde jeg også i tankene et besøk på Steilene. Jeg er jo medlem av Nesodden Kystlag og visste at det var dugnad på deres «side» av Steilene. Området rundt det gamle Tapperiet skulle settes i stand, det skulle males innvendig og brygga skulle repareres. Nå kom jeg jo så sent av gårde at jeg var usikker på om det fortsatt var folk der, men det var jo langhelg og flott vær, så sjansene var jo store…
Og ganske riktig, når jeg ankom flytebrygga – og ikke gjorde en helt feilfri entré, for å si det slik – så var det masse folk der. Jeg har jo bare møtt noen av disse én gang, på årsmøtet, men ble tatt hjertelig imot. Lederen av kystlaget, Geir, ga meg en skikkelig omvisning og jeg fikk også sett hvordan det faktisk så ut inne i Tapperiet. Jeg er ikke helt sikker på hvor gammelt det er, men oljevirksomheten på Steilene begynte jo rundt 1890, så jeg vil anta at bygningen er fra rundt det årstallet.
Deretter ble jeg invitert både på øl og grillmat, selv om jeg ikke hadde med meg noe særlig slikt selv. Masse hyggelige folk og masse båtprat, og ettersom jeg jo gikk i shorts ble det litt prat om det også…siden protesen min jo var godt synlig… Jeg tok imot ølen siden jeg jo forstod at jeg nok ikke kom videre denne lørdagen… 🙂
Jeg fikk ikke utrettet så veldig mye dugnadsarbeide, men fikk i det minste lempet noen spader med sand opp i sementblanderen… Utpå bryggen der reparasjonsarbeidene foregikk var jeg til liten nytte – å balansere på løse bryggeplanker med den nedsatte balansefunksjonen jeg har er en risikosport jeg foreløpig holder meg unna… 🙂
Men jeg fikk nå hjulpet litt med å rydde etter maten og gikk etterhvert om bord i båten for å sove der. Denne gangen kun iført t-skjorte og truse i soveposen – uten å fryse så mye som en nese- eller øreflipp – det er forskjell på å overnatte i plussgrader og minusgrader, for å si det slik…
Og dermed avslutter jeg del en av helgeoppsummeringen. Andre del kommer i løpet av et par dager.
Related Images:
