I går var det farsdag. En dag som vel aldri har blitt spesielt feiret i heimen, bortsett fra noen SMSer og noen klemmer.
Etter å ha tatt en titt ut av vinduet fant jeg imidlertid ut at denne gangen skal jeg feire den på MIN måte. Og det resulterte selvsagt i nok en tur på fjorden! Hva ellers?
Jeg tenker jo at man må benytte sjansen mens den er der, slik at jeg får brukt båten litt før snø og kulde setter inn for alvor. Jeg har allerede hatt noen fantastiske opplevelser i og med båten, så derfor benyttet jeg sjansen og tok en tur på selve farsdagen, som en farsdagspresang til meg selv! 😀
Så da var det bare å koke opp kaffe og lage meg matpakke, og deretter strene avgårde til båten. Sola var som sagt oppe og det så ut til å bli en flott dag. Merket meg at det blåste litt når jeg begynte på spaserturen, men litt vind er jeg jo ikke redd for, og det var ikke i nærheten av å være mye.
Vel nede ved båthavna hilste jeg på han jeg pratet endel med for litt over en uke siden, da jeg kom hjem om morgenen etter at jeg hadde tatt båten til og fra jobben. Han sto og jobbet med en motor som var hengt opp. En Yanmar som sto i seilbåten hans og som nå skulle tas med hjem og få en skikkelig gjennomgang i vinter. Noe større enn min motor…
Vel på plass i båten var det bare å sjekke alt det vanlige, konstaterte at det lå pittelitt olje i kjølen, men veldig lite. Lurer litt på hvor den kan komme fra, har stoppet litt opp med å finne ut av det ettersom kjølen har vært tett og fin etter at jeg fikk tørket opp (se tidligere innlegg her og der), men jeg bør vel ta noen tester og legge litt papir et par plasser for å finne ut hvor dette kommer fra. Oljenivå på motor og gear var helt fint, så det er uansett ikke veldig mye som kommer hvorfra det nå måtte komme fra!
Vel, kastet fortøyningene og begynte forsiktig å bakke ut, men gjorde et par feil med en gang. For det første vridde jeg roret gal vei, og for det var andre gjorde sjøen (som det var litt mer av også inne i havna) sitt til at jeg på en eller annen måte kom ut av «båsen» helt feil, og måtte kjøre inn i båsen igjen og bakke ut på nytt for å få snudd «nesa» den riktige veien og komme meg ut av havna! Bannet litt innvendig, men trøstet meg med at det ikke var så veldig mange andre i havna som fikk med seg feilmanøvren…;-)
Med en gang jeg kom ut av havna og satte kursen over fjorden, merket jeg at det var noe mer vind enn jeg hadde trodd, så det ble noe rulling. Denne gangen hadde jeg bestemt meg på forhånd for å fortsette planen fra torsdag, da jeg endte opp med å bare kjøre til Lindøya for å tanke, nemlig å sette kursen mot Hvervenbukta og Ingierstrand.
Jeg valgte å kjøre mot Husbergøya, og når jeg kom dit dro jeg mot styrbord og kjørte forbi den ene av Skjælholmene. Deretter svingte jeg inn mellom de to holmene og passerte en seilbåt. Så forøvrig en 4-5 seilbåter ute denne søndagen, kanskje ikke så rart ettersom det var litt vind og sikkert flott seilvær. Etter å ha rundet Skjælholmene satte jeg kurs mot Fiskvollbukta og Ljanskollen.
Dette er et område jeg kjenner veldig godt til som landkrabbe. Fra rundt 1985/1986 og fram til rundt 1990/1991 bodde jeg på Holmlia. Jeg hadde på den tiden en hund, boxeren Max, og gikk mange og lange turer med ham. En av mine favoritturer, særlig om morgenen og på vår/sommer, var å gå ned til Fiskvollbukta, gå rundt Ljanskollen og mot Hvervenbukta og deretter svinge tilbake mot Holmlia. Det ble lange og mange fine turer i det området, og jeg endte flere ganger også opp ved Mastemyr og Kolbotn på disse turene.
Men jeg kan i farten ikke huske sist jeg var i området, det må være minst 20 år siden, og jeg har aldri ankommet Hvervenbukta fra sjøsiden, så nå som jeg har fått min aksjonsradius noe utvidet på grunn av båten, så hadde jeg litt lyst å ta turen dit.
Som sagt, så gjort, og alt gikk etter planen. Kjørte til Fiskvollbukta og deretter rundt 20-30 meter fra land langs kollen og mot bukta. Så mange folk som tok søndagsturen sin rundt kollen og flere som stod og fisket nede ved sjøen. Kjørte sakte inn i bukta og tok noen bilder og filmet, så snudde jeg utover og fortsatte til neste mål, Ingierstrand, et sted jeg aldri har vært før. Kjørte forbi Ringskjærodden og Kattøyodden, forbi Bestemorsstranda (var ikke så veldig «strandete» der, synes jeg) og over Sandbukta til Ingierstrand, der jeg tidlig så profilen til det berømte stupetårnet.
Så masse folk som gikk rundt tårnet og noen som sto på brygga der, men selve restauranten er jo stengt nå, og lå litt skjult bak trærne. Kunne jo selvsagt ha lagt til og gått i land for å ta meg en titt, men valgte å fortsette med båten. Etter å ha sett, blitt sett og fotografert litt, var det på tide å sette kursen tilbake. Kjørte tvers over fjorden, og nå var jeg jo kommet så langt innover at det er Bunnefjorden jeg snakker om, og satte kurs mot Prestekjær og Kirkevika på Nesodden, et sted jeg vel ikke har vært siden Sunnivas klasse hadde overnatting der for noen år siden. Presteskjær er et populært sted å bade om sommeren, men det er nok blitt litt for kaldt til å bade der nå i november, så jeg så ikke så mange folk der… 😀
Etter å ha kommet fram til Nesoddensiden, gjorde jeg som på Oslosiden, og kjørte langs land rundt 20-30 meter ut. Nå var jeg kommet inn i skyggen på Nesodden, så da slo jeg for første gang på varmeapparatet. Passerte deretter i tur og orden Fjordvangen, Berger, Hellvik og Hellviktangen før jeg til slutt endte i havna på Oksval igjen. Denne gangen med en «perfekt landing» inn i båsen. Og deretter var det opp til jentene mine, som hadde kjøpt inn marsipankake til farsdagen. Så da ble det kake likevel! 🙂
Flere bilder ser dere her. Tok også opp litt video, og skal redigere og få lagt den ut i løpet av et par dager!
Det blir nok endel flere turer utover. Vinterværet er ikke meldt før i siste uke av november, så fram til da holder jeg det nok gående. Men i løpet av mandag/tirsdag legger jeg inn varmerør i båten for å forhindre frostskader, selv om det ennå bare unntaksvis har vært minusgrader om natta.