Første båtferie med rederinnen – del 1

Min avskjedsreplikk til rederinnen etter at hun avsluttet sitt opphold på Bakke opptreningssenter i fjor sommer var at hun måtte bli med på båttur til sommeren. Lite visste jeg da at vi bare halvannen måned senere kom til å bli kjærester. Og nå er på båtferie sammen!

Noen båtturer har det da blitt,men ennå ikke så veldig mange. Denne uken blir det andre boller, da skal vi være sammen en uke i båten. Det var i allefall det som var planen.

Jeg dro avgårde på båtferien torsdag og det var meningen å plukke rederinnen opp underveis, i Halden. Så skulle vi dra til Østfoldtreffet på Sand Marina på Spjærøy, for deretter dra mot Koster søndag.

Jeg kom meg altfor sent avgårde, men hadde lagt inn såpass mye margin at jeg skulle klare å plukke henne opp til avtalt tid. Jeg var egentlig glad for at jeg hadde utsatt avreisen, for mens det høljet ned onsdag, så var det flott vær torsdag, selv om jeg kom meg avgårde flere timer senere enn planlagt.

 

På vei ut fra Oksenøya etter tanking

 Jeg måtte også innom Oksenøya for å fylle opp tanken og reservetanken før turen. På Oksenøya møtte jeg en bruker fra båtforumet. Båten hans, en trawler, ligger like ved der jeg fyller diesel, og han hjalp meg med fortøyningen da jeg ankom. For en gangs skyld hadde jeg glemt å legge klar baugfortøyningen, noe jeg vanligvis alltid gjør. Men jeg hadde det vel såpass travelt med å komme avgårde at jeg glemte det. Han fikset det også for meg! 🙂

La forøvrig merke til en positiv endring: De hadde satt opp en holder for drivstoffslangen nede på brygga. Dermed slipper man å gå helt opp til pumpa for å hente den. Det har hendt meg flere ganger at pumpa har stoppet før jeg har kommet meg tilbake til båten og fått startet tankingen – slangen er tung og jeg går ikke så fort med protese – så dette var midt i blinken for meg!

Fikk en hyggelig båtprat med båtforummannen på bryggekanten og flere nyttige tips på veien. Han var også på vei ut på sjøen, skulle treffe noen kamerater. Så vi slo omtrent følge ut fra Oksenøya, han startet senere enn meg, men tok meg igjen da vi kjørte ut Store Ostsundet. Da kjørte han ut for å krysse Oslofjorden mens jeg kjørte gjennom Middagsbukta og deretter langs Vestfjorden til jeg passerte Håøya på min babord side.

Middagsbukta var forøvrig ganske så tom. Men jeg reagerte på et par av oppankringene der. Ved innløpet lå en svær cabincruiser såpass langt mot øst at den nesten lå midt i leia, og lengre inn, mellom Langåra og Borøya lå en seilbåt oppankret nesten midt i leia den også. Jeg ble forbikjørt av rutebåten “Rigmor” – vi passerte seilbåten på hver vår side, og jeg fortsette ut av bukta og videre etter at “Rigmor” hadde lagt til ved Borøya.

 

Forlater Middagsbukta med “Rigmor” akter.

 Som kanskje noen av dere har fått med dere, så spiller jeg i et band. Vi har nylig snakket om å prøve å lage noen egne låter, og mens jeg satt der på vei over til Håøya, som jeg etterhvert skulle passere på vestsiden, fikk jeg plutselig litt inspirasjon og begynte å skrive ned noen linjer! Om det blir sangtekster ut av det til slutt er en annen ting, men jeg har i alle fall fått begynt. Jeg tror det er en god ide å skrive om noe jeg kjenner til, så de to første utkastene handler om det som har skjedd meg det siste året og selvsagt om båt og sjø…

Turen gikk deretter videre helt fram til Moss uten noen viderverdigheter i det hele tatt. Men en morsom opplevelse da jeg hadde kjørt gjennom jeteen foran Oscarsborg. Etter å ha passert gjestehavna i Drøbak la jeg merke til at fartsmåleren min begynte å få det travelt. 

 

Passerer Søndre Kaholmen med Oscarsborg festning

 Jeg var faktisk oppe i både 7,3 og 7,5 knop flere ganger, og satte dermed ny fartsrekord med balja! 🙂 Dette skyldes selvsagt at jeg fikk en voldsom medstrøm. Farten varte til jeg hadde passert Hvitsten, da begynte den å dale litt, men jeg lå fortsatt tett under 6 knop et stykke til før farten gikk ned til det jeg med tanke på turtallet egentlig skulle kjøre i, nemlig ganske nøyaktig 5,5 knop.

Underveis hadde jeg fått både en melding og telefon fra rederinnen. Planen var jo å hente henne i Halden dagen etter, og selv om jeg var sent ute så tror jeg at jeg ville ha klart det såvidt på det tidspunktet vi hadde satt opp. Men så viste det seg at den ene papegøyen hennes hadde skadet seg og måtte til dyrlegen der den ble lagt i narkose.

 

Solnedgang over Hurumlandet

 Dermed var det jo selvklart at hun ikke kunne dra hjemmefra dagen etter. Fuglern måtte jo få omsorg og komme seg etter dyrlegebesøket. Og den skulle ha smertestillende også. Så vi ble enige om å se an hvotrdan det gikk med fuglen før vi avtalt noe mer.

Jeg bestemte neg for å ligge over i Moss denne torsdagskvelden. Jeg kom dit såpass sent at det virket som det beste valget. La meg til ved gjestebrygga på den notdøstlige siden av kanalen, der jeg fikk meg en fin longsideplass. Sov dessverre ikke så veldig bra ettersom gjestebrygga ligger like ved Peppes Pizza, og der var det full fart og masse fulle mennesker. 

Ganske tidlig var det en kraftig krangel på kaikanten og i totiden var det et gjeng litt yngre folk som bedrev ikke en helt vakker allsang. Men til slutt sovnet også skipper Berg, spent på hva morgendagen ville bringe, og spent på hvordan det gikk med den stakkars papegøyen.

  

%d bloggere liker dette: