Første båtferie med rederinnen – del 8

1-IMG_4524Etter en rolig natt i Strömstad var det på tide å komme oss av gårde på neste etappe. Det innebar dessverre å slippe rederinnen av i Halden og fortsette turen hjemover alene. Men vi rakk litt shopping før vi dro avgårde.

I Strömstad var det ikke slik at vi måtte dra før klokka 12 siden billetten for båtplassen gjelder i 24 timer etter betaling. Akkurat det synes jeg er en utmerket ordning, særlig hvis man ankommer litt sent dagen før, da føles det litt urettferdig å måtte dra avgårde før 12 dagen etter – man får litt lite igjen for pengene, for å si det slik. Men ikke i Strömstad altså, der kunne vi ta det litt mer med ro.

Da vi sto opp dro vi derfor på en liten shoppingrunde, det lå jo en SeaSea-butikk ikke så veldig langt unna. Det endte med noen fenderfester til båten, noen småting i en altmulig-butikk ved siden av, og en velsmakende frokost med rekesmørbrød på The Cod. Vi syntes vi kunne spandere på oss det, etter at vi ikke tok noen frokost på Hotellet Bryggan i Fjällbacka.

Vi kom noe senere avgårde enn planlagt fra Strömstad – som vanlig når det gjelder oss… men vi hadde jo til gjengjeld ganske god tid. Rederinnen håpet å rekke en liten svipptur over Svinesund før hun dro hjem, men vi var ikke helt sikre på om det ville gå. Det var egentlig avhengig av vind og vindretning og ikke minst strømretningen. Fikk vi både vind og strøm med oss ville det gå greit. Hvis ikke kunne det blir problemer med å rekke det, slik er det bare når man kjører rundt i en snekke med liten motor! 🙂

Været var noe bedre denne fredagen enn dagen før – heldigvis – med litt sol som stakk seg ut mellom skyene med ujevne mellomrom. Det høljet i alle fall ikke ned slik det gjorde dagen før.

1-IMG_4775

Ut via Ledsundholmen

Vi kom oss greit gjennom Langörennan og tråklet oss deretter gjennom noen øyer og holmer før vi dro ut til Sekken via Ledsundholmen. Da vi var ute i Sekken fikk vi bølgene akter, noe som jo passet veldig bra, og en stund gikk det såpass fort at jeg trodde vi ville komme fram til Halden med god margin. Men strømmen kan være ganske uberegnelig har jeg funnet ut, og da vi passerte Kattholmen hadde både vindretning og strøm endret seg, slik at det gikk nesten en knop saktere inn mot Ringdalsfjorden.

Noe særlig drahjelp av strømmen under de to Svinesund-broene fikk vi heller ikke, og rederinnen kom til at hun ikke ville rekke Nordbysenteret tidsnok til å få handlet inn der heller. Og da vi nærmet oss innseilingen til Halden så jeg at det uansett ikke ville ha gått, for der lå det flere båter i en klynge. Først lurte jeg på om noe hadde skjedd, en ulykke eller noe slikt, men en mann i en seilbåt vinket til oss og forklarte: Det var midlertidig stengt på grunn av et båtshow i havna i forbindelse med Mat- og havnefestivalen som pågikk. Han hadde visst ventet der rundt 20 minutter. Rederinnen måtte dermed ringe “mottakerkomiteen” som stod ved brygga og ventet på oss. Hun skulle laste over sitt pikkpakk i en ventende bil for deretter å bli kjørt til sin egen bil, laste over og deretter tatt fatt på hjemveien.

Kø utenfor Halden.

Kø utenfor Halden.

Mens hun var i telefonen kom en arrangørbåt kjørende mellom oss 6-7 ventende og fortalte at det snart var over. Men de ga oss samtidig instrukser om å holde til styrbord når vi dro innover. Etter noen få minutter vinket de oss avgårde, og vi kunne kjøre inn i havna. Kjørte inn til dieselbrygga og la meg til der, og lossingen kunne begynne. Da den var unnagjort ble det klemmer og kos før rederinnen dro avgårde. Resten av turen skulle jeg gjennomføre alene. Målet var å komme meg hjem til søndag, ettersom jeg skulle jobbe en uke fra mandag, før ny ferie skulle tas ut.

Mens jeg fylte diesel kom en mann fra en båt fra Redningsselskapet som lå ved brygga bort til meg og lurte på hva båten min het. Da jeg svarte “Bergtatt” nikket han fornøyd og presenterte seg. Det viste seg at han var frivillig på redningsskøyta og at de var stasjonert i Halden nå under festivalen. Han viste seg også å være et av medlemmene på båtforumet på baatplassen.no og hadde fått med seg hele historien min og fulgt med på meg. Han var veldig hyggelig og lett å prate med og han lurte på om jeg skulle videre. Det kunne jeg svare bekreftende på, ettersom det jo uansett var stappfullt i Halden og det ennå var mange timer før det ble mørkt. I bakhodet lurte jeg litt på å komme meg over til Sand Marina og ligge over der, men jeg hadde egentlig ikke noen fast plan. Han foreslo derfor at jeg kunne dra til Brattholmen, for han mente at det ville være ledige plasser der ettersom de fleste som brukte å være der i helga sannsynlgvis var i Halden nå på grunn av festivalen.

Ganske fullt!

Ganske fullt!

Han viste meg hvor på kartet det kå, og fortalte at det sikkert var longsideplass tilgjengelig, og både strøm og vann på brygga, som var satt i stand av båtforeningen i Halden. Jeg bestemte meg derfor for å prøve det.

Vi vinket farvel og jeg dro etterhvert avgårde etter å ha fått ryddet litt i båten. Det var en rar følelse å være alene i båten igjen etter å ha hatt kjæresten om bord i seks dager, og jeg savnet henne veldig, det er det ingen grunn til å legge skjul på. Men samtidig var det også slik at det var godt å være alene igjen i båten, det er jo det jeg er mest vant til, og jeg setter pris på det også!

Etter å ha passert begge Svinesundsbroene kom redningsskøyta – “Kaptein Egil J. Nygård” – som er stasjonert i Skjebergkilen, kjørende forbi meg. De tutet og jeg vinket tilbake!

Det hadde begynt å blåse opp litt da jeg kom ut i Singelfjorden, det var ganske grått og skyete også, så når mørket falt på ble det ganske så fort mørkt også. Turen mot Bergholmen gikk greit, men det var begynt å mørkne da jeg nærmet meg. Tok fram kikkerten og studerte stedet, men kjørte ikke inn på nært hold. Jeg synes det så ut som om det lå endel båter der, og da det samtidig både var litt dårlig vær og mørket kom raskt, så vurderte jeg det slik at det var best å dra inn til Skjærhalden istedenfor. Jeg likte ikke tanken på å dra inn til et sted jeg ikke hadde vært før i dårlig lys, og valgte å satse på en gjestehavn som jeg hadde vært i før.

Dermed fortsette jeg nedover og skrev Brattholmen bak øret til en senere anledning. Jeg har jo hørt om stedet før og beskrivelsene virker veldig forlokkende, men første gang man skal dit er det nok best at det skjer i dagslys. Jeg må rett og slett tenke litt slik når jeg er alene og har de begrensingene jeg tross alt har.

1-IMG_4817

Mørkt ved Holungen. Skjærhalden i bakgrunnen.

Så jeg fortsatt ned fjorden og tok inn til Skjærhalden ved å kjøre gjennom Gravningssundet.  Da jeg passerte Holungen var det begynt å bli skikkelig mørkt, så nå passet jeg nøye på å holde god avstand fra alle grunner og staker som var merket av på kartet. Kom meg greit inn til Skjærhalden og valgte å legge meg på utsiden av en av flytebryggene, ganske nær land.

Klokka var rett før midnatt og jeg visste ikke om det var mange båter på innsiden, og hadde ikke lyst til å begynne å lete etter plass, så jeg la meg til der jeg gjorde, selv om vinden ville komme inn fra siden. Fendret godt og gikk raskt og la meg, etter å ha betalt havneavgiften.

Det ble en sen natt denne gangen og mørkt også, men jeg har jo vært i dette farvannet tidligere, og er også ganske godt vant med å navigere når det er mørkt, så jeg følte meg trygg på det jeg gjorde.

 

 

%d bloggere liker dette: