Første båtferie med rederinnen – del 9

1-IMG_4919De to siste etappene i denne båtferien slår jeg sammen til ett innlegg – det er jo ikke så lenge til jeg skal ut på tur igjen, så det er jo greit å bli ferdig med den første ferien før jeg skal begynne å planlegge neste ferie… Og det ble tilløp til lett dramatikk denne gangen, og et kort møte med en surmaget mennesketype jeg heldigvis ikke har møtt mange av.

Da morgenen kom i Skjærhalden oppdaget jeg at jeg hadde lagt meg til på et sted som egentlig var avsatt til båter over 12 meter, noe min Nidelv 24 definitivt ikke er… Og jeg kunne konstatere at det var ganske god plass på innsiden også. Men skitt au, jeg la til der jeg følte det var enklest og tryggest i mørket kvelden før, og skulle raskt avgårde, kaffe skulle kokes og noen innkjøp gjøres på butikken et steinkast fra båtplassen, så skulle jeg komme meg avgårde. Uansett så var “Enbeint skipper om bord”-skiltet satt opp.

1-IMG_4819
Skjærhalden.
Jeg kom meg først opp på land og gikk til butikken for å handle. Skjærhalden er jo egentlig et ganske så koselig sted, men som sagt ganske så dyrt i havneleie synes jeg. Jeg tok meg ikke tid til noen stor sightseeingrunde, det ble rett til butikken der jeg handlet inn litt ferskvare til frokosten, og en liten tur innom båtutstyrsbutikken som lå der før jeg dro tilbake til båten.

Vel oppe i båten satte jeg på kaffevannet, og da kom det en hyggelig havnevakt gående. Vi slo av en prat og det var ingen problemer med at jeg hadde lagt meg til der jeg lå, men det skulle komme en større båt der ved tolv-tiden, og da jeg sa at jeg kom til å dra så snart frokosten var inntatt var det bare smil og lutter øre og ingen problemer i det hele tatt. Så jeg kan bare si at jeg har et veldig positivt inntrykk av stedet – hadde det bare ikke vært for denne dyre havneavgiften da…

Været var flott denne lørdagen,litt vind, men ellers ganske bra. Målet var å komme meg til Moss, Son eller kanskje også Oscarsborg i løpet av dagen. Eller eventuelt der jeg fikk plass. Det var jo helg nå, og masse båter utpå, så vi fikk se.

Insulinpenn. Tom. Ikke bra.
Men planene ble ganske raskt endret da jeg etter å ha spist oppdaget at jeg var nesten tom for insulin. Jeg tok det jeg hadde igjen på den ene sprøyta og lette etter en ny en, men kunne ikke finne den! Jeg hadde rett og slett feilberegnet på hvor mye jeg tok med meg og var gått tom!

 Jeg bruker to typer insulin, en langsomtvirkende som jeg tar fast om morgenen, og en hurtigvirkende som jeg tar etter behov, stort sett før eller etter et måltid. Og det var den hurtigvirkende jeg hadde tømt.

Selv om jeg nok ville klart å komme meg hjem uten problemer, ved å ta mer langsomtvirkende, så virker ikke den typen like raskt og effektivt, så jeg skjønte at jeg rett og slett var nødt til å finne et apotek for sikkerhets skyld.

Etter å ha googlet meg fram så jeg at det ikke var noe slikt i umiddelbar nærhet, men at det skulle ligge ett på Vesterøy på et sted som het Ødegårdskilen. Opprinnelig hadde jeg lekt litt med tanken på å ta et stopp i Fredagshølet og prøve meg på å ankre opp og ligge på svai for første gang, men jeg slo det fra meg da jeg forstod at første halvdel av dagen nok kom til å gå bort i en insulinjakt…

Etter en titt på kartet bestemte jeg meg for å dra inn noe som het Skjelsbusundet og deretter ta til babord og inn i Ødegårdskilen. Så da var det bare å tømme kaffen i kjelen over på termosen og gjøre klar til avgang.

1-IMG_4843
Homlungen fyr.
Turen gikk via Homlungen fyr og over Løperen og deretter på innsiden av Akerøya og Festningsholmen. Jeg har veldig lyst til å gå i land der en gang og se meg litt rundt. Jeg så at det lå noen båter der, så jeg regner med at det er tillatt med ferdsel der. 

Passerte øya etter min første Sverigetur for snart to år siden, og hadde litt lyst til å gå i land da også, men denne gangen hadde jeg rett og slett ikke tid, ville jo prioritere først å få kjøpt inn mer insulin, som jeg som diabetiker er avhengig av. Idiotisk av meg å gå tom, men det fikk jeg jo ikke gjort noe med der og da, bortsett fra å skaffe mer!

Jeg har aldri vært mellom disse tre store øyene på Hvaler før, og Skjelbusundet valgte jeg utelukkende fordi det på kartet så ut til å være den raskeste og enkleste veien for meg. Samtidig så det ganske trangt ut – og jeg elsker trange sund og kanaler – så jeg hadde litt lyst å prøve den veien. Og det var en innertier! Kameraet mitt gikk omtrent varmt der jeg cruiset avgårde i fem knop, som viste seg å være maksfarten i sundet, og så det ene flotte fotomotivet etter det andre!

1-IMG_4862
Inn Skjelbusundet.
Idyllisk er en pen beskrivelse av sundet og hyttene på begge sider. Traff på to Nidelv 26 også, begge vinket, særlig den siste, som ivrig pekte på en vimpel han hadde – det viste seg at vi begge hadde Nidelvklubben-vimpelen og dermed begge var medlem av klubbens Facebook-side. 🙂 Senere nevnte jeg møtet på gruppa,og det tok ikke lang tid før han meldte seg! Så neste gang vi møtes bør vi kanskje få til en liten båtprat i tillegg til vinkingen! 🙂

1-IMG_4893
Skjelbusundet
Kom meg ut av sundet til slutt og så at farvannet på innsiden av Daudmannsskjæra så veldig grunt ut, fra 1 til 1,5 meter. Jeg så at flere båter dro rett over, sikkert lokalkjente, men med tanke på den feilvisningen jeg hadde opplevd i Sverige noen dager før – og som nesten enten med grunnstøting – så valgte jeg å ikke ta noen sjanser og tok dermed omveien ved å passere skjærene på utsiden før jeg snudde og kjørte innover Ødegårdsskilen.

1-IMG_4903
Skjelbusundet
Jeg ble passert på veien innover av flere RIBer og småbåter, og når jeg nærmet meg enden og den kaia som var tiltenkt gjestende båter, så så jeg at det var fullt der. Jeg snudde båten og så at det på den andre siden var flere ledige plasser, men private. Jeg praiet en fyr i en snekke som lå der og lurte på om det ville være mulig for meg å legge til der i noen få minutter? Jeg forklarte at jeg trengte å komme meg til apoteket for å skaffe meg insulin og at det hele sikkert ikke ville ta mer enn rundt ti minutter, men han bare pekte på brygga på andre siden og sa at det var der jeg måtte legge til. Jeg sa til ham at den jo var full og da bare trakk han på skuldrene og sa noe sånt som “ja, da er det fullt og ikke mulig”…

Jeg må innrømme at jeg både ble frustrert, skuffet, irritert og regelrett litt sinna over det kyniske og kalde svaret. Jeg mente at jeg hadde lagt fram problemstillingen ganske så klart: At jeg var diabetiker og trengte insulin, enten forstod han ikke hva det innebar, eller så var han rett og slett en drittsekk. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, egentlig.

Jeg så jo at det var ledige plasser andre steder, og jeg kunne sikkert ha lagt meg til på en av dem og gitt blaffen i den hovne og arrogante typen, men samtidig gikk det en liten faen i meg og jeg dro vekk fra hele stedet. Jeg kommer nok aldri til å besøke Ødegårdskilen igjen hvis jeg kan unngå det.

Traff et par slike på vei ut fra Kjøkøya.
Traff et par slike på vei ut fra Kjøkøya.
Jeg stoppet opp litt etter å ha kjørt ut fra kilen og tok et nytt googlesøk. Jeg vurderte å bare “gasse på” til Moss, men innså raskt at jeg ikke ville rekke fram til Moss før apotekene der stengte, og jeg regnet ikke med at det var noe døgnåpent apotek i en slik liten by.

Googlingen førte til at jeg så at det var et apotek i Fredrikstad, som så ut til å ligge ganske så nær kanalen, som var kveldsåpent, og jeg tok raskt beslutningen om at det beste var å dra rett inn til Fredrikstad. Jeg lå jo tross alt og duppet i Hvaler-området!

Turen inn til Fredrikstad gikk problemfritt, men da jeg kom ut fra lesiden av Kjøkøya oppdaget jeg at det hadde blåst ganske kraftig opp mens jeg koste meg i Skjelsbusundet. Men bølgene traff
meg fra akter, så det var ikke noe problem.

1-IMG_4963
Fredrikstad.
Passerte et stort containerskip i Røssvikrenna før jeg kom inn i  selve kanalen (om jeg kan kalle den for det), passerte Gamlebyen da jeg rundet Isegranodden og vips var jeg jo nesten i sentrum. 

Hadde funnet ut at nærmeste sted jeg kunne legge til var en ganske ny gjestehavn som ikke lå i selve kanalen (så uansett at det kanskje ville ha vært litt for høyt for meg å legge til langs bryggene i sentrum), men rett etter at jeg hadde passsert den siste brua og hadde Gressvik rett foran meg. Da tok jeg til babord og kom inn i en liten gjestehavn som viste seg å ligge i det som i tidligere tider var en tørrdokk.

Der er det plassert en flytebrygge med både strøm og vann, og en mann fra en seilbåt som lå på motsatt side av brygga hoppet ut av båten og tok imot tauet fra meg. Han tok seg av fortøyningen foran mens jeg sørget for akterfortøyningen. Hyggelig gjort! Og han gjorde det før han så at jeg gikk rundt med protese!

IMG_9108
Fortøyd i den gamle tørrdokken.
Det viste seg at apoteket, så vidt jeg kunne se på kartet, bare lå noen få minutter fra der jeg hadde lagt til, så jeg hoppet i land og tok med meg krykka for sikkerhets skyld. I det jeg gikk langs flytebrygga passerte jeg en cabincruiser, og mannen om bord tittet på meg og sa “-Jøss, er du her også?” Det viste seg at han hadde sett meg og rederinnen i Strömstad dagen før! 🙂

Da jeg kom meg opp på land og prøvde å orientere meg så jeg at rett foran meg, på den andre siden av veien, lå nye Fredrikstad Stadion. Og til høyre for den, på den andre siden av et kryss, lå et bygg som viste seg å blant annet inneholde legevakt og apotek – apoteket jeg skulle til! Så jeg hadde truffet innertier ved å legge til der jeg hadde gjort! Det tok bare fem minutter å komme meg bort til apoteket, og med e-resept er det jo ikke lenger noe problem å få ut medisiner, så insulinen lå i lomma etter få minutter. Så kunne jeg fornøyd – og noe lettet! – spasere tilbake til båten.

Deretter kjørte jeg “ut” fra Fredrikstad på Gressvik-siden, gjennom en fjord jeg i farten ikke husker navnet på. 

Rett før jeg kom ut i mer åpent farvann ble jeg forbikjørt på nært hold av et par hekksjøgeneraler i sine Princesser, og måtte foreta en rask vending av båten mot bølgene de slang etter seg. Jeg har ikke noe imot litt bølger, det er ikke det, men at folk ikke kan følge vanlig sunt folkevett og ikke minst sjøveireglene og vise hensyn, det irriterer meg og kommer til å irritere meg i det det skjer. Så trekker jeg på skuldrene og glemmer hekksjøidiotene og fortsetter å kose meg på turen min. Men å slutte å kalle slike hensynløse folk for idioter kommer jeg aldri til å gjøre!

1-IMG_4981
Strømtangen fyr.
Da jeg rundet Strømtangen tok jeg denne gangen den indre leden på innsiden av Olaskjæret, Flatskjæra og Lyngholmen. Koselig å ta andre ruter innimellom og oppdage nye, flotte steder. Dro ut ved Søndre Garnholmen og fikk straks litt gammel sjø i form av litt store dønninger inntil jeg kom i le av Rauer, og deretter inn til Moss var det flott vær, avrutt av noen skurer innimellom. Hadde forstått at denne etappen nok ville ende opp i Moss, og på webkameraet synes jeg det så ganske fullt ut, også langs kanalen. Fikk melding fra Bonus fra båtforumet om at han kunne fikse plass til meg hvis det var vanskelig, og jeg sa ja til det tilbudet.

Men da jeg kjørte inn i kanalen så jeg jo at vinkelen til webkameraene hadde lurt meg litt, for det var mange plasser langs kanalen, også de lengst vekk fram utestedene. Da jeg passerte den nordøstlige flytebrygga ved Peppes så jeg at det var ganske fullt der, og derfor kjørte jeg i retning av han som sto og vinket på meg på bryggene litt lengre nordøst, brygger som tilhører de som bor i vannkanten.

Bergtatt trygt fortøyd i Moss. Foto: Bonus
Bergtatt trygt fortøyd i Moss. Foto: Bonus
Og dermed endte jeg opp på en ledig plass som jeg fikk høre egentlig tilhørte en annen båtforum-bruker, Mor Major, så jeg har virkelig mye å takke båtforumet for! 

Bonus har jeg jo truffet noen ganger nå, og vi hadde en hyggelig prat på bryggekanten før jeg satte i gang med en litt sen middag. Båten lå i såpass god avstand fra Peppes og utestedene langs brygga at jeg denne natten sov mye bedre enn jeg gjorde når jeg overnattet på vei sørover en uke tidligere.

Søndagen opprant med masse regnvær, men perioder med sol. Etter kaffekoking og frokost hilste jeg nok en gang på Bonus, som skulle dra om ikke så lenge, og til slutt kom også jeg meg avgårde. 

Resten av turen ble stort sett kjørt med kalesjen nede, da det regnet omtrent hele tiden. Særlig etter at jeg passerte Son og startet på Drøbakssundet høljet det ned. Faktisk tror jeg at jeg aldri har opplevd et slik regn som kom da. Det var helt formidabelt! Jeg så nesten ikke noe foran meg, sikten var elendig, og selve Drøbakssundet var som vanlig ganske urolig.

IMG_9134
God plass på Oscarsborg en regnvåt søndag ettermiddag.
Da jeg kom til Oscarsborg ble det et lite opphold i regnet, og jeg valgte å gå inn og legge meg langsides ved det jeg kaller “Båtplassen-brygga” ettersom det virker som flere av brukerne på forumet stort sett legger til der. Nå var det jo blitt søndag ettermiddag, så det var bare en fire-fem båter igjen på Borgen. 

Bestilte en tallerken med fish and chips på Havnekroa, og koste meg med den. Deretter tilbake i båten og avgang et par timer etter at jeg ankom. Så kroverten mate svanene som har tilhold der, han husjet vekk måkene for at svanene skulle få spise uforstyrret! 🙂

Resten av etappen fram til hjemmehavna på Oksval gikk som en lek, regnet kom og gikk, men jeg satt litt med kalesjen oppe også. Så ikke så mange andre båter, men traff noen få. Så også at Kystvaktens “Nornen” passerte meg litt lenger ut i fjorden. Og senere samme dag leste jeg på nett at KV Nornen hadde kollidert med Noas Ark like utenfor jobben!

1-IMG_4993Da jeg nærmet meg Nesoddtangen ble jeg faktisk litt trist… selv etter 11 dager på båttur hadde jeg ikke på noen måte lyst å legge over til styrbord og avslutte turen i båthavna, men jeg var jo nødt til det… Trøsten får være at om en måneds tid er jeg på nytt på vei nedover kysten, og da har jeg i alle fall to uker til disposisjon!

Jeg har bedt rederinnen forfatte et lite innlegg om hennes erfaringer, men jeg tar vel ikke helt feil hvis jeg sier at hun nok ønsker seg en litt større båt hvis hun skal ut på flere langturer. Det blir trangt i en Nidelv 24 når man er utpå i mange dager, og selv om jeg trives veldig godt om bord, så har jeg også framtidsplaner. De innebærer å gå opp et par fot, helst til en Nidelv 26.

Men jeg vil ikke si at jeg er bitt av noen to- eller tre-fots syke ennå! Jeg skal fortsette å kose meg med den jeg har nå, og pusse den opp, men i løpet av en periode på 5-10 år kan det nok hende at jeg tøffer rundt i en Nidelv 26. Og årsaken til akkurat det er at jeg ikke har lyst til å gi slipp på snekke-følelsen, og en trawler er uansett utenfor rekkevidde for meg, ikke minst fordi jeg har som et prinsipp for båtlivet at jeg ikke akter å ta opp lån for å kjøpe båt. 

Da er det sparing som må til, i hyggelige og overkommelige porsjoner som gjør at jeg om noen år kan tenke på å se etter andre båter, bittelitt større.

Men jeg har mange gode år foran meg i min Bergtatt ennå! Og akter å nyte dem fullt ut! Det kan jo til og med hende at jeg ombestemmer meg og forblir i en 24-foter…tiden vil vise! 🙂