Noe av det første jeg gjorde etter å ha kjøpt båten i oktober 2013 var å kjøpe et par billige fiskeharper på XXL. Jeg fisket veldig mye før i tiden, men nå er det vel nærmere 25 år siden sist. Og enda lengre siden jeg fikk napp. Noe jeg ikke fikk denne gangen heller…
Sommerværet har selvsagt kommet til oss innerst i Oslofjorden når jeg er tilbake på jobb. Murphys lov eller loven om alle tings iboende faenskap eller noe slikt… Jeg får trøste meg med at jeg bare har en uke igjen før neste båtferie, men tør ikke tenke på hvordan været blir da…
Men noen turer etter jobb har jeg da rukket denne uken. Det begynte lørdag, og når jeg skriver dette har jeg faktisk vært utpå hver eneste dag siden da. Bare småturer riktignok, hvis vi ser bort fra søndagskvelden da jeg var utpå i seks timer til Håøya og tilbake. Det er jo slik at jeg nesten ikke kan vente med å komme meg om bord i båten etter jobben!
Onsdagskvelden fikk jeg også med meg yngstedattera, som -akkurat som storesøstera- elsker å sitte i baugen og sole seg når jeg putrer avgårde. Været var perfekt for en båttur, blå himmel, 26 grader, sol, omtrent flatt vann så langt øyet kunne se… Så det første jeg sa da jeg kom inn døra etter jobb var selvsagt at jeg skulle på båttur, og har noen lyst til å bli med?
Guttungen bare så rart på meg og gikk tilbake til rommet sitt, mens yngstejenta tenkte seg om i noen sekunder og sa ja! 🙂
Siden jeg ikke har bil ble det til at jeg kjørte ned til båthavna med «Bippe» mens hun tok bussen til nærmeste stoppested. Jeg kom faktisk før henne ned til havna, turen tar ca. 19 minutter med scooteren, mens bussen vel bruker 14 minutter til nærmeste stoppested og så kommer det rundt 10 minutters gåing derfra, alt fra hvilket stoppested man velger (flere er mulig) og hvor fort man går…
Jeg måtte altså vente noen minutter på henne, og vi gikk sammen ut på brygga. Da jeg kløv om bord i båten ble jeg som vanlig om sommeren møtt av en helt vanvittig hete – slik blir det når sola steker på kalesjen hele dagen – termometeret i cockpiten viste over 40 grader, så her var det bare å rulle ned det som rulles ned kan! Og det vil si absolutt alt av kalesje og stenger, som ble lagt så pent som mulig akter.
Victoria sto igjen på kaikanten foran baugen, og etter at jeg hadde gjort meg ferdig med alle prosedyrer og startet motoren, så løsnet hun baugfortøyningene for meg før hun steg om bord og tok akterfortøyningene også. Greit med lettmatroser om bord! Mens jeg satte kursen ut av båthavna gjorde hun seg klar til å entre baugen, og som vanlig stoppet jeg båten da hun klatret ut på siden for å komme seg fram til baugen. Godt utstyrt med sittepute, solkrem, flaskevann og mobil (og vest!) satte hun seg fremst mens jeg gasset på litt (sic!) og rundet Nesoddtangen.
Vi skulle bare ut en liten tur for å kose oss, så jeg kjørte ganske sakte langs Nesoddenlandet og fram til Kavringen og Ildjernet, der jeg stoppet motoren litt syd for sistnevnte slik at vi bare kunne ligge der i stillheten og kose oss. La meg litt ned i aktersofaen selv! Jeg vet ikke helt hvor det kom fra, men tror vi spøkte om at vi kunne slenge ut et snøre og fiske kveldsmaten, og da fant jeg jo ut at jeg hadde en slik harpe med snøre og kroker liggende.
Ganske tidlig etter at jeg kjøpte båten kjøpte jeg to slike harper fordi jeg tenkte jeg kanskje skulle prøve å fiske litt igjen, det er jo en mannsalder siden sist – i alle fall sjøfiske. Jeg har prøvd meg på fjellet noen ganger, men aldri fått napp.
Den ene harpen prøvde jeg én gang i Bunnefjorden, uten hell, og det ble stjålet etter et ganske så amatørmessig innbruddsforsøk i båten mens den lå utenfor jobben i 2014. Da hadde jeg også klart å miste harpa i en pøs med gammel motorolje, og av en eller annen grunn valgte innbruddstyven å raske med seg den og en ødelagt lommelykt – ikke den ubrukte harpa som lå like ved…
Nok om det, jeg har aldri kommet i gang med fiskingen, og jeg har funnet ut at jeg heller skal kjøpe meg et par pilkesnører eller stenger, for jeg tror det passer meg bedre, å ligge stille i båten med motoren av og dyppe snøret i sjøen, enn å dorge avgårde i to knops fart med et snøre hengende ut på siden. Så fiskingen har det altså blitt så som så med.
Men denne onsdagen fant jeg fram snøret mens vi lå der og slengte det ut. Vi lå på ganske grunt farvann ettersom det ikke tog veldig lang tid – og var veldig mye snøre igjen på harpa – før søkket nådde bunnen. Jeg tok opp igjen litt snøre og så lot jeg det ligge utfor ripa mens jeg dro litt i det med jevne mellomrom. Jeg pilket altså med en dorgeharpe…
Det ble selvsagt ikke noe respons, vi lå antakelig på litt for grunt vann, men jeg har sett båter ligge der før, samt ved Steilene. Jeg har også fått et par tips om gode fiskeplasser, så kanskje, etter snart tre år som båteier, jeg skal prøve å fiske litt? Jeg kjenner at jeg er litt skeptisk til å fiske inne i Oslofjorden, man leser jo ofte om hvor forgiftet sjøen her inne er, og tidligere i sommer/vår leste jeg nettopp en artikkel om økt forurensing i fisk som var tatt i fjorden.
Så jeg tenker litt sånn at jeg kanskje bør litt lenger ut før jeg begynner å fiske? Vi får se, men som sagt tror jeg at jeg skal kjøpe ordentlig pilkeutstyr først.
Vi var ute i over tre timer totalt, så en flott tur var det. Og litt koselig prat med yngstejenta. Fin tur!
Related Images:
