Dag to på svenskeferie med døtrene startet som vanlig med frokost i båten. Og som vanlig kom vi oss ikke avgårde før langt utpå dagen…det er jo ferie, og vi er noen murmeldyr alle sammen. Dagen begynte med en ganske så tøff overfart fra Norge til Sverige med et vær som plutselig slo om og viste seg fra en noe verre side enn meldt.
Etter at frokosten var unnagjort begynte vi å gjøre oss klar til overfarten. Den hyggelige båtnaboen vår fra båtforumet kom løpende også denne gangen for å hjelpe oss av gårde! Selv om jeg hadde en mistanke om at dieselprisen i Skjærhalden var like dyr som resten av gjestehavna, så tok jeg en svipp innom dieselbrygga før vi dro over til Sverige, for å toppe tanken . Jeg hadde jo to ganger 20 liter på ekstra kanner, samt den vanlige 5-literen i reserve, men hadde brukt litt mer diesel enn planlagt på de to første etappene.
Delvis fordi vi var tre om bord og delvis fordi strøm, motvind og det å stampe i bølger og presse noen hestekrefter ekstra ut av motoren går hardt utover dieselforbruket.
Vi ble møtt av ei blid jente på dieselrygga som tok imot tampen, og jeg trodde først at det var manuell betjening her også (som i Sætre), men det viste seg at sommerjobben hennes nok bare bestod av å ta imot tamper. Prisen viste seg å stemme i forhold til mine forutanelser og var på hele 11,20 kroner literen – mot 8,77 på Oksenøya. Heldigvis trengte jeg ikke mer enn i underkant av 15 liter, så da gikk det greit.
Grunnen til at jeg surmuler over prisnivået er at Skjærhalden er en av de dyreste gjestehavnene her på Østlandet. Bortsett fra Aker Brygge (som tar 346 kroner for meg i en Nidelv.snekke) så er Skjærhalden den dyreste med 300 kroner for en 24-foter. Og dyr på dieselen også, altså. Derfor foretrekker jeg egentlig å ligge andre steder enn her. Tenkte at jeg egentlig skulle ha stoppet på Sand Marina på Spjærøy, som bare tar 150 kroner og har omtrent tilsvarende fasiliteter som strøm, vann, toalett og dusj.
Men vi kom oss til slutt avgårde, og jeg satte kursen mot Herføl for å følge den såkalte «Herfølrenna» og dra over Sekken, inn ved Tjurholmen og deretter langs Langörenna inn til Strömstad. På grunn av været – det var meldt endel vind – hadde vi bestemt at vi først dro inn til Strömstad og så så an om vi deretter skulle prøve oss på Koster dagen etter, eller dra videre etter en liten pause.
Da jeg kom ut fra Herføl og begynte på siste etappe mot svensk farvann, gikk det greit i begynnelsen, med bølger som jeg vil anslå til 6-7 meter i sekundet, som meldt på forhånd omtrent. Men da vi var kommet halvveis slo været fullstendig om. Det hadde regnet litt omtrent fra da vi dro ut fra Herføl, men nå kom det et regnvær så kraftig at jeg tror jeg aldri har sett maken! Det regnet så mye at jeg måtte bøye meg over rattet og nistirre gjennom vinduet med vindusviskeren konstant på for å i det hele tatt se et par meter!
I tillegg begynte bølgene å bli ekstra store, jeg tror nok at de rundet 10 meter i sekundet og mer i perioder, og jeg så at jentene begynte å bli urolig. jeg måtte kjøre sikksakk for å i det hele tatt komme meg over, og kunne berolige jentene med at jeg hadde vært ute i verre vær før. Da tenker jeg på bølgene i Breiangen utenfor Tofte på vei hjem fra min første Sverigetur to år tidligere, men selv om det regnet da også, var det ikke i nærheten av slikt det var nå. Derfor opplevdes været og bølgene som verre, egentlig. Og det kan hende de var det også?
Jeg følte ikke at det var farlig å fortsette, og jeg hadde god kontroll på båten, så derfor var det bare å stå på! Etter snart tre år med denne båten har jeg også utviklet en forståelse for hvordan det reagerer, så jeg var trygg på at dette ville gå bra!
Jeg hadde opprinnelig tenkt å gå inn via Tjurholmen, men på grunn av bølgene la jeg om til en litt mer sørvestlig kurs og tenkte at jeg skulle gå inn vest for fyret Tjurholmsknappen istedenfor øst for selve Tjurholmen. Etter å ha stampet i bølgene i et kvarter endret jeg planen tilbake til den opprinnelige, da fikk jeg bølgene akterfra og båten nærmest surfet seg bort til selve Tjurholmen som jeg fikk lagt meg i le av på vei inn.
Jeg regnet med endel rulling etter at jeg passerte Tjurholmen på vei inn til selve Langörennan, men da skiftet plutselig været igjen, bølgene ble mindre, regnet stoppet og jaggu meg kom det både blå himmel og litt sol! For et merkelig sommervær vi har hatt de siste ukene!!!
Resten av strekket inn til Strömstad foregikk derfor i lunt farvann, selv om det begynte å dryppe litt på slutten!
Jeg kikket etter plass i den ytre havna da jeg ankom, men kunne ikke se noe som passet. Jeg har også liten erfaring med å legge meg utpå andre båter, noe jeg også i min situasjon gjerne vil unngå. Derfor ble det til at vi la oss inn til dagbrygga. Ikke ideelt på noen måter med tanke på at vi da lå veldig nære flere utesteder, og vi måtte også legge inn i en bås uten utriggere som man kan gå på. Jentene hjalp imidlertid til så det monnet og jeg klarer tross alt å karre meg opp på dollbordet på utsiden av båten og fram til baugen. Det er litt kronglete for meg å komme meg over baugen og ned på brygga, men jeg klarte det da båten lå fortøyd i en lignende bås ved Bakke i Iddefjorden i fjor høst, så jeg klarte det denne gangen også!
Det må likevel innrømmes at jeg føler meg mye tryggere når jeg kan legge til langsides og nærmest bare spasere opp på en flytebrygge. Det er enklest og tryggest, uten tvil. Men man klarer det meste når man bare er innstilt på det!
Jentene hadde ikke vært i Strömstad før, så vi gikk på land for å ta en liten rusletur i byen og proviantere litt. Jeg gikk innom havnekontoret og betalte for dagleie, og fikk beskjed om at hvis jeg ville ligge lenger, så var det bare å si ifra om det og betale døgnavgift istedenfor. Vi kunne ligge på samme sted, selv om det var en dagbrygge. Vi bestemte oss ikke for å bli over natta før etter shoppingrunden, der jeg til min skuffelse oppdaget at iskiosken der jeg og rederinnen i juni nøt kuleis med pistasj var gått tom for pistasj….:-(
Jeg oppdaget også noe som jeg ikke var klar over i juni, nemlig at hvis man handlet for over 300 kroner på Coop (i samme gården som Systembolaget), så fikk man faktisk kjørt varene gratis med sykkelbud til gjestehavna! Da kjøpte vi noen ekstra brett med Pepsi-Max-bokser på tilbud og fikk dem kjørt ned til båten med resten av innkjøpene. Så vi ruslet ned gjennom gatene i rolig tempo og da vi kom fram til brygga stod sykkelbudet og ventet på oss! Flott service! Og selvsagt fikk syklisten litt driks…
Jeg benyttet også anledningen til å fylle opp med ankerdram. Jeg bruker ikke ankerdram mye, men det er jo tradisjon å ha det om bord. For to år siden kjøpte jeg en flaske med Captain Morgan – synes det må være rom når det skal være ankerdram, akevitt drikker jeg bare til jul – så da ble det det. Den overlevde gutteturen i 2014, overlevde 2015, men ble tømt i løpet av årets guttetur… Denne gangen kjøpte jeg den originale Captain Morgan, og ikke den litt lettere smakstilsatte varianten som jeg først kjøpte. Regner med at den fint overlever fram til neste guttetur…
Etter å ha lastet om bord provianten gikk jeg tilbake til havnekontoret og sa i fra om at vi ble til i morgen. Jeg trodde at jeg kanskje måtte betale full døgntakst da, men det slapp jeg, betalte bare mellomlegget. Kan ikke si noe annet enn at jeg er veldig fornøyd med servicen fra havnevaktene her, selv om toalett og dusjanlegg trenger en skikkelig oppussing!
Etter å ha slappet av litt om bord ble vi enige om å ta en liten spasertur rundt i byen, og vi endte opp med både å gå både rundt Laholmen og opp i gatene. Kom ut ved jernbanestasjonen og gikk til ytre hamn og så på anlegget der før vi dro via Torskholmskajen og tilbake til båten. Det var ganske mange båter å se overalt, så havna var faktisk ganske så full, selv om jeg så enkelte «hull» i båsene her og der.
Middagen tok vi på en av restaurantene langs Sødre Hamngatan, den het vel Wasa Pizzeria eller noe slikt, og det fristet ikke til gjentakelse. Jeg anbefaler ikke dette stedet. Servitørene var sure (og ikke stresset ettersom det ikke akkurat var overfylt når vi var der), og pizzaene vi fikk var langt under gjennomsnittet. Grei størrelse, men smaken? Nei, kommer ikke tilbake dit. Vi måtte gå inn for å betale i baren etterpå, og den eneste som var relativt hyggelig var han som sto der og tok imot betalingen…
Vi la oss rundt midnatt og hadde ikke noe problem med å få sove, det var relativt stille på utestedene, været hadde kanskje noe å si? Det var opphold når vi tok turen vår, begynte å regne litt på kvelden, men var opphold når vi dro tilbake til båten.
Related Images:
