Som nevnt i forrige innlegg ankom jeg Moss godt over midnatt. Jeg la meg til på et litt dumt sted, på tvers longside på flytebrygga nord for kanalen. Jeg regnet med at jeg kom til å få en urolig natt, og det fikk jeg rett i!
For det blåste opp igjen i løpet av natta og bølgene og vinden kom da også fra nord. Det førte til at båten hele tiden ble presset mot flytebrygga, noe som sørget for at fenderne ga lyd fra seg. Og fendergnissing er vel egentlig det eneste jeg ikke liker med båtlivet! I alle fall når jeg skal sove! Men slik ting ble var det ikke så mange andre steder jeg kunne ha lgt meg.
Riktignok var jeg ganske trøtt etter ankomst, og jeg hadde lagt meg og var på vei inn i drømmeland før klokka hadde blitt ett. Jeg sov ganske så godt helt til jeg våknet, etter et par timer… Og da fikk jeg egentlig ikke sove igjen, jeg lå og vred meg og slumret halvveis mens jeg hørte på fendernes klagesang… Og nei – ikke har jeg fendertrekk og ikke kunne jeg unngått knirkingen på et forsvarlig vis. Så dermed ble jeg liggende og småslumre til jeg merket at det begynte å bli litt roligere. Da var klokka såvidt passert seks, og jeg tenkte at jeg like godt kunne fortsette. Så kunne jeg kanskje legge meg et rolig sted og sove noen timer senere på dagen.
Dermed putret jeg ut fra Moss allerede klokka halv sju tirsdag morgen! Noget uvant til meg å være! Senere fikk jeg angre på det da jeg sjekket båtforumet på Båtplassen – for der var det ikke mindre enn to båtvenner som inviterte med fersk kaffe og frokost når jeg sto opp! De hadde notert seg at jeg ankom sent, og regnet med at jeg ville dra sent også, jeg hadde jo god tid på meg, men så valgte jeg altså å dra videre tidlig på morgenen. Veldig atypisk meg – og typisk at jeg valgte å dra avgårde tidlig akkurat da! Jeg må huske å alltid sjekke båtforumet før jeg drar om morgenen!
Det blåste litt igjen når jeg dro avgårde, men bølgene kom litt på skrått for baugen fra vestlig retning, så det gikk helt uproblematisk for seg. Jeg passerte Son i fint driv, var ganske så alene på morgenkvisten, men da jeg ikke lenger var i le i Mossesundet var bølgene som kom fra Breiangen litt større. Men etter å ha kommet meg inn i Drøbaksundet var det grei skuring igjen. I Drøbaksundet var jeg ikke helt alene heller, et større lasteskip nærmet seg sydfra og et annet skip så ut til å drive med noe oppmåling eller noe slikt. Tilhørte Kystverket tror jeg. Så også et par seilbåter på den andre siden. Så passerte begge danskebåtene meg rett etterpå.
Siden det var så stille og liten trafikk fant jeg ut at jeg skulle krysse rett over fjorden og dra inn i Håøyafjorden fra Hurumsiden. Som sagt så gjort! Men da jeg kom inn i Håøyafjorden møtte jeg det dårligste været og de høyeste bølgene siden jeg krysset Sekken noen dager tidligere! Vurderte å legge meg på Bergholmen, men kom til at jeg skulle stampe meg fram til Tåjebukta. Der ombestemte jeg meg igjen og tenkte Dragsund kanskje var tingen, men da jeg kom på høyde med Dragsund ombestemte jeg meg igjen og rundet istedenfor Gråøya med tanke på å gå inn til Sætre og handle litt også. Og da jeg nærmet meg havna der klarte jeg å ombestemme meg igjen og krysset over tilbake til Tåjebukta! Kanskje et tegn på at jeg begynte å bli trøtt?
Jeg la meg uansett til på favorittplassen helt innerst etter å ha passert en del av en flytebrygge som bare lå midt i «innkjørselen» til bukta! Den var et merkelig syn – men jeg har jo sett flere som har lagt til på den, selv om de ikke kommer seg i land. Det er jo planlagt flere der for en stor opprustning av Tåjebukta, noe som jo er bra for båtfolket, samtidig som jeg synes det er litt synd, for da forsvinner i alle fall siste rest av uthavn-preget.
Jeg kan i alle fall konstatere at jeg sovnet fort etter at jeg hadde lagt til! Jeg hadde begynt å duppe et par ganger fra Drøbaksundet og på vei hit, så jeg var klar over at det var på tide med en liten «cowboy-strekk» om jeg kan si det slik. Resultatet var at jeg sov i fem timer! Riktignok registrerte jeg at det kom en barnefamilie og la seg bak meg, men det var ikke nok til at jeg våknet ordentlig. Det var først da de dro at jeg kikket på klokka og konstaterte at det kanskej var på tide å stå opp. Magen ropte på fõr, så jeg satt i kabinen og gumlet på noen brødskiver da jeg registrerte en ny ankomst. Jeg registrerte noen brokker av en samtale mellom den nyankomne reder og rederinne, og noe om at de manglet noen centimetre. Da gikk jeg ut i cockpiten og så at det var kommet en noe større båt enn min bak meg, en Wiking 28. For å få plass bak meg på brygga ville de gjerne at jeg flyttet meg en halvmeter eller noe slikt, og det gikk akkurat.
Dermed ble vi sittende og prate på benkene ved brygga og det viste seg at denne skipperen var en som hadde hatt mange båter og kunne endel om oppussing og motorer, så det ble en skikkelig hyggelig prat. Til slutt måtte jeg dra avgårde, både på grunn av værmeldingen og fordi jeg tross alt skulle på jobb dagen etter, så jeg fikk meg med en «styrepils» – et veldig hyggelig par fra Askertraktene (men han hadde visst bodd mange år i Østfold og kjente veldig godt til Brattholmen) – ville ikke vært meg imot å treffe på dem igjen!
Turen hjemover fra Håøya ble noe mer utfordrende enn jeg hadde trodd. Det blåste allerede ganske mye, noe jeg la merke til når jeg passerte nordenden av Håøya. Men bølgene kom fra grei retning da jeg passerte over sør for Søndre Langåra og la meg inn i leia litt nord for Fagerstrand. Deretter gikk det ganske så greit fram til jeg kom til Fjellstrand. Da snudde vinden igjen og det blåste ytterligere opp. Det var riktignok meldt at det skulle blåse opp til mellom 10 og 12 meter i sekundet, men det nærmet seg allerede denne styrken og det var rundt to timer for tidlig!
Jeg prøvde å fortsette, men litt sør for Steilene forstod jeg at dette kom til å bli vel tøft. En rask sjekk på appen til Marinetraffic viste at det ikke var noe store laste- eller cruiseskip som skulle passere, så jeg la kursen om å krysset på skrått over Oslofjorden mot Høyerholmen litt sør for Gåsøya. Da fikk jeg bølgene rett mot meg, og planen var da å krysse over tilbake fra Gåsøya mot Nesoddtangen, da skulle jeg få bølgene akterfra.
Det gikk helt etter planen helt til jeg kom over på den andre siden og lå litt sør for Gåsøya. Da forsvant bølgene plutselig som om noen skulle ha slått av en knapp, og jeg kunne fortsette i retning nord forbi Gåsøya og nesten helt opp til Vassholmene før jeg dro rett over til Nesoddtangen. Vinden må ha gått fra opp mot 12 m/s til 3-4 m/s bare på noen sekunder. Slik føltes det i alle fall!
Da jeg skulle legge over for å dra over til Nesodden kom det et cruiseskip av den gamle klassen seilende utover. Jeg måtte jo stoppe båten og ta en nærmere titt, for dette vare en staselig dame ved navn «Astoria». En rask titt på Marinetraffic avslørte at skipet var bygget i 1946 – et klassisk skip med vakre linjer. De bygger dem ikke slik lenger!
Astoria har en utrolig historie bak seg, selv om nesten ingenting minner om hvordan den en gang så ut. Hele overbygget og deler av skroget er bygget på nytt. Som Stockholm ble hun verdenskjent for kollisjonen med Andrea Doria i tykk tåke utenfor Newfoundland i 1956 hvor sistnevnte gikk ned. Stockholm lå også en tid som hotellskip for flyktninger i Oslo på 80 tallet under navnet Fritjof Nansen.
Disse opplysningene fikk jeg av brukeren MSFortuna etter at jeg postet bildet på båtforumet. Jeg husker historien om kollisjonen veldig godt ettersom jeg leste om den som ungdom, så det var litt spesielt å få vite at det faktisk var det gamle Stockholm jeg hadde sett. Skipet er nå det neste eldste skipet i verden som er i kontinuerlig drift innen passasjerfart! Det eldste er seilskipet Sea Cloud fra 1931.
Først etter at jeg hadde passert Nesoddtangen og hadde hjemmehavna i sikte, begynte bølgene å bli større, men da kom de jo akterfra, så jeg kom hjem uten problemer.
En begivenhetsrik tur med noen knall og fall innimellom, og planer som måtte endres flere ganger på grunn av været. Men en flott langhelg hadde de da uansett vært!
Related Images:
