Båtferien til Sverige – del 5

Søndag morgen viste det seg at været faktisk var helt utmerket og at vinden også var bra nok til at jeg kunne komme meg ut til Hållö. Og da «Svensk» ringte og informerte om det samme og fortalte at de holdt av plass til meg, så var det bare å kaste loss og komme seg avgårde.

Imidlertid ble jeg tvunget til å vente en halvtimes tid før jeg dro. Jeg ble plutselig litt skjelven og sjekket blodsukkeret som viste seg å være veldig lavt. Jeg tok derfor et par skiver med litt søtt pålegg for å få opp blodsukkeret (jeg har diabetes) før jeg tok sjansen på å dra avgårde. Tok en halvtime så var jeg i fin form igjen.

Avgangen gikk dermed litt senere enn planlagt, men på vei var jeg nå da uansett. Det blåste litt, men ikke avskrekkende, først da jeg rundet Stenskär fikk jeg smake litt vind.  Da var det uansett ikke lange biten igjen til Hållö. 

Da jeg kom inn i den trange bukten sto «Svensk» klar på en brygge sammen med to andre. På forhånd var jeg blitt advart om at det var såpass trangt der at jeg måtte komme inn med baugen mot brygga og ha klart to lange tau slik at de kunne snu båten med baugen utover med en gang, slik at jeg var klar til avgang, fordi det var for trangt til å snu der hvis jeg først la til med baugen pekende innover.
IMG_5564
Fortøyningen gikk prikkfritt, og jeg synes nå at det var ganske bra plass der uansett, helt til vi gikk innerst i bukta der Viknesen til verten lå fortøyd, og han pekte på en liten brygge rett ved siden av. Det var nemlig der han egentlig hadde tenkt at jeg skulle ligge, men plassen glapp fordi jeg var såpass sent ute. Derfor hadde han pratet med de som driver vandrerhjemmet på øya og fått lov til å legge meg der jeg lå nå, siden det egentlig var en plass som var reservert vandrerhjemmet.

Vi satte oss på berget ved siden av båten til «Svensk» der han og kona og et vennepar av dem disket opp med en velsmakende lunsj. Vi pratet om båtliv og naturlig nok om amputasjonen min (om sommeren trasker jeg jo rundt i shorts så lenge jeg kan, så protesen er meget synlig for å si det slik…) og hadde i det hele tatt en veldig hyggelig stund!

IMG_5574«Svensk» og hans venner var veldig imponert over at jeg hadde tilbakelagt den lange distansen fra Nesodden til Hållö i en snekke med en gjennomsnittsfart på rundt 5 knop. Rask hoderegning endte på at jeg hadde kjørt rundt 120 nautiske mil for å komme så langt. Det er jo mange nordmenn som drar nedover langs den svenske kysten om sommeren, men de fleste har langt større og raskere båter enn meg, mente han.

Ifølge vertene er Hållö også et sted de fleste nordmenn kjører forbi. Mange vet ikke om det, andre ser at det er stappfullt. Derfor er øya mest populær blant svenskene.

Jeg har jo lenge hatt en plan om å komme meg til Smögen og forbi med båten min, og i 2015, da jeg ble amputert og hadde returen til båtlivet som ett av mine hovedmål og ikke minst som en av mine viktigste inspirasjonskilder til å komme meg på bena igjen, så skrev «Svensk» på båtforumet at han gledet seg til å ønske meg velkommen til Hållö, et av hans absolutte favorittsteder.

Så da satt vi her, to år og fire måneder etter amputasjonen og kunne fornøyde konstatere begge to at målet mitt og hans løfte begge var oppfylt!
IMG_5566
Etter lunsjen tok vi oss en liten tur rundt på øya, som i nesten 200 år har hatt et fyr plassert sentralt midt på øya. Selv om øya for det meste består av stein og berg, så er det bygd en treplatting fra der jeg lå med båten og opp til det svært populære vandrerhjemmet på øya. Vandrerhjemmet er så populært at det gjerne er fullbooket før sesongen starter! Det går to fergeruter til øya som frakter dagsbesøkende og de som skal overnatte på vandrerhjemmet til øya.

Vandrerhjemmet, den original bygningen til venstre.

Selve vandrerhjemmet er bygget ut med flere hytter, men hovedbygningen er en gammel militær radiopeilingsstasjon. På øya er likevel kanskje hovedattraksjonen selve fyret, som er Bohusläns eldste. Det vedlikeholdes av foreningen Hållö fyr og for en mindre sum kan man spasere opp trappene til toppen. Der får man en helt fantastisk utsikt og det er også et populært sted å gifte seg. Ved siden av fyret ligger et kapell som er bygget på grunnmuren til en gammel maskinstasjon.

Turen gikk selvsagt opp på toppen av fyret, og etter å ha nydt utsikten tok jeg en tur innom museet som også ligger like ved fyret. Der får man både historien bak fyret og kan se en utstilling som viser det rike botaniske livet på øya samt undervannsverdenen i området.

IMG_5607
Utsikt fra fyret. Museumsbygningen er den grå i forkant, deretter sees de gamle fyrmesterboligene og horisonten skimtes Smögen og Kungshamn.

En stor del av utstillingen er også viet til historen om det nøytrale kurerflyet Gripen, en Douglas DC-3 som ble skutt ned av et tysk Junkersfly i oktober 1943 og styrtet på øya. 13 av 15 personer omkom, deriblant flere barn. Like ved vandrerhjemmet er det utstilt et av propellbladene fra flyet.

IMG_5585Mye historie på denne øya altså, som var et ganske så magisk sted som jeg gjerne kommer tilbake til.

Litt senere på ettermiddagen vinket jeg farvel til «Svensk» og kona, som dro hjemover. Etter å ha tenkt meg litt om kom jeg til at jeg ville overnatte på øya, noe jeg hadde anledning til. Det begynte å bli sent, og det ville snart bli mørkt, så selv om jeg ville rukket å komme meg gjennom Sotekanalen og legge til i Hunnebostrrand før mørket kom, så valgte jeg å bli på øya.

«Svensk» drar hjemover…

Og ifølge «Svensk» så var det ikke mange nordmenn som hadde gjort det heller! 😀

Jeg tok meg en ny rusletur på øya før mørket kom. Jeg ville prøve å komme meg til en bukt som har fått navnet Marmorbassenget og som er en av flere flotte badesteder på øya. men det viste seg at det var spesielt ett sted som jeg ikke klarte å komme meg over på grunn av protesen. Og krykka hadde jeg selvsagt glemt i båten, men er usikker på om det ville ha hjulpet. Neste gang får jeg ha med meg noen, da går det sikkert bra.

Til slutt ble det retur til båten og litt mat før jeg tørnet inn for kvelden.

Hållö var et flott sted med unik stemning. Jeg fikk med meg en bok som fortalte litt om historien og en ny caps i samlingen.

Fyret driftes av en forening som tar vare på det og jeg fikk snakke med flere i foreningen, en av dem fungerte som guide i fyret, mens en annen tok meg til det lille museet og svarte villig vekk på spørsmål. Svært hyggelige og kunnskapsrike folk.

Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å anbefale dette stedet på det varmeste!

 

 

Related Images: