Mens vi nå befinner oss i november, er jeg ennå ikke ferdig med å skrive om den lille utvidede høstferien min i september… Så her kommer sluttrapporten!
Dagen etter en meget vellykket lørdagskveld, der jeg faktisk, etter å ha vært opp siden før klokka seks på morgenen, var så sliten på slutten at det ikke ble mye «hæla i taket», snarere inntak av horisontal stilling utelukkende basert på søvnbehov og ikke på grunn av ustødig gange og overdrevent inntak av alkohol…
Det betød ikke at jeg ikke sov lenge på søndagen… Jeg stod ganske så sent opp, tok meg en ny tur i området når jeg først var i Stavern, og deretter en sen lunsj på bryggerestauranten «Smak». Heller ikke denne gangen skuffet de – burgeren deres var utmerket, servert med skikkelige potetBÅTER (selvsagt!). Tror jeg har fått meg et nytt favorittsted!
På vei tilbake til båten ble det også tid til en prat med arrangør Glenn og havneverten Inger Kristine, som begge ble intervjuet av en journalist fra lokalavisa om treffet og sesongen.
Jeg skulle opprinnelig satt baugen hjemover, men hadde noen dager ekstra tilgjengelig, så allerede på lørdag hadde jeg sjekket litt avstander og slikt mens jeg tøffet nedover til Stavern. Jeg lå jo «nesten» på grensa til Sørlandet, og det ville vært spennende å få kommet seg enda lenger sørover. Kragerø var satt som første mål, men siden det egentlig heller ikke er på Sørlandet – man må jo over i Agder-fylkene – så var det spennende å se om jeg kunne komme meg ned til Risør. Arendal var nok for langt unna – men hvem vet…
Været var riktignok ikke helt på min side denne gangen, men jeg dro optimistisk i vei på ettermiddagen. Det var både overskyet, sol og regn på de få timene det tok å komme meg til Kragerø. Litt vind også, men jeg dro innaskjærs og i le for vinden mesteparten av turen. Det var bare når jeg kom ut i selve Langesundbukta at det ble litt vind, så jeg måtte sikksakke litt. Men overfarten gikk greit uansett, og etter at jeg var over bukta gikk det knirkefritt.
Jeg hadde fått råd fra et par hyggelige seilbåtfolk jeg pratet med før jeg dro om å dra inn ved et sted som heter Kreppa – tror det ble nevnt på båtforumet også – som mange mente var en idyllisk rute, spesielt med tanke på at jeg liker litt trange sund.
Som sagt, så gjort, og jeg koste meg gjennom et omtrent blikkstille Langårsund helt fram til jeg kom ut ved Gumøy og deretter ut ved Skiensundet. Deretter lå Kragerø omtrent rett foran meg. Jeg har jo aldri vært der før, men etter et par søk på nettet litt tidligere på dagen la jeg meg til ved en flytebrygge ved Barthebrygga. Jeg var litt usikker på hvor jeg skulle legge meg da det allerede hadde begynt å mørkne, så jeg valgte å legge meg til i en bås.
Det er ikke det lureste jeg kan gjøre, egentlig, ettersom jeg er svært ustø til bens når jeg går på et såpass gyngende underlag som en utrigger. Krykka er et must, men det verste er det lille strekket der jeg ikke har båten å støtte meg til, der baugen begynner, rett før utriggeren «går i land» ved bryggekanten. På denne tiden av året er det ikke så mange andre båter som jeg kan støtte meg til hvis jeg skulle miste balansen.
Dagen etter så jeg jo at jeg kunne ha lagt meg longside på en brygge på utsiden av der jeg lå, men jeg gadd ikke å flytte båten og ble liggende. Et par ganger angret jeg på det, men jeg fikk da testet mine balansekunnskaper ordentlig…
Jeg fikk en positiv overraskelse da jeg skulle betale havneavgiften, da automaten bare trakk meg halve beløpet – 125 kroner – av det jeg egentlig skulle betale. Vintersesongen i Kragerø starter tydeligvis fra 1. september…
Etter å ha betalt havneavgiften trakk jeg meg tilbake til båten og slappet litt av. Tok etterhvert en tur ut i byen for å finne nærmeste dagligvarebutikk og fant en Kiwi ikke så langt ifra. Der kunne jeg faktisk ha lagt til med båten.
Etter en god natts søvn ble det tid til en liten runde ut på Gunnarsholmen. Der oppdaget jeg det beste handicaptoalettet jeg noengang har sett i en gjestehavn! Som enbent skipper kan det være vanskelig rent praktisk å få dusjet i gjestehavner, litt enklere har det blitt etter at jeg fikk en egen dusjprotese som jeg kan ha med når jeg dusjer, men her i Kragerø hadde de tenkt på alt! Her var det til og med dusjstol slik at man kan sitte og dusje – det har jeg ikke sett på noen andre gjestehavner jeg har besøkt – hverken i Norge eller Sverige!
Dessverre ble det til at jeg ikke kom meg avgårde denne dagen. Det blåste mer enn jeg likte og det var meldt verre utover dagen. I tillegg var det etter noen greie formiddagstimer slutt på oppholdsværet og det begynte å pøse ned. Helt greit da at jeg tidligere i sommer hadde fått hentet kalesjen fra reparasjon, slik at jeg hadde en tett kalesje.
En liten tur rundt i byen ble det tid til mellom bygene, og et lite kafébesøk også med kaffe og kake.
Resten av dagen ble derfor tilbragt om bord i båten, med litt rydding, vasking og vedlikehold, samt å slappe av i køya og lese både i bøker og blader. Så tiden gikk likevel fort. Og man blir etterhvert ganske døsig når man sitter inne i båten og hører den konstante trommingen av regn på tLaket. Ble litt TV-titting på iPaden også…
Dagen etter var jeg fast bestemt på å komme meg avgårde, omtrent uansett hvilket vær. Værmeldingene meldte fortsatt regn, men at vinden skulle løye utover formiddagen. Det viste seg å stemme, og klokken 13.40 tøffet jeg ut fra Kragerø for denne gangen. Turen gikk først til nærmeste dieselbrygge for å tanke opp – og da ble jeg negativt overrasket. 12,56 er det dyreste jeg har betalt for diesel på flere år!
Etter å ha fylt opp tanken satte jeg kursen sørover igjen. Selv om det fortsatt blåste endel, så ville jeg prøve å komme meg til Risør hvis mulig. Men da jeg rundet fyret ved Sttrømtangen iog satte kursen mot Fengesholmen, så skjønte jeg raskt at dette ikke var noen god ide. Regnet begynte å øse ned igjen, og vinden kom fra gal retning for ei snekke, samtidig som jeg beregnet vinden til å være noe mer enn meldt. Så etter å ha bakset meg i vei et stykke bestemte jeg meg for å snu og sette kursen hjemover mens det ennå var vær til det.
Dermed dro jeg inn i Kragerøfjorden igjen, tok deretter til styrbord inn Skåtøysundedt for å ta en litt alternativ rute, og deretter gjennom Gumøysund og inn samme sund som jeg dro sørover. Sjøen roet seg kraftig når jeg nå var i le, og regnet sluttet også, så det ble en koselig tur. I alle fall helt til jeg skulle krysse Langesundbukta igjen. Da kom vinden fra gal retning igjen, og jeg måtte sikksakke over fjorden i den verste sjøen hittil, i tillegg til at det striregnet igjen.
Jeg hadde litt lyst å dra inn til Nevlunghavn og at en overnatting der, istedenfor å havne i Stavern igjen, men etter å ha sjekket litt på nettet var jeg litt usikker på muligheten for å få proviantert der. Det skulle være en butikk der, men jeg fant ikke ut om den kun var åpen om sommeren, så jeg valgte å ikke ta sjansen og dro derfor inn til Stavern igjen. Ankom gjestehavna etter at det hadde blitt mørkt og valgte å fortøye ved samme flytebrygge.
Problemet med å ligge der er at jeg må gå over en bro for å komme meg inn til «fastlandet» og butikkene der. Broen er lagd som en slag halv 0, slik at det er en relativt bratt stigning når man først går opp på den ene siden og deretter ned på den andre. Ikke helt handicapvennlig, og med regnværet i tillegg erfarte jeg at det fort ble glatt der, så med krykke og handleposer der den ene hånda ble brukt til å holde meg fast i rekkverket, så ble det en tungvint affære.
Å legge til rett utenfor restauranten ville selvsagt være et alternativ, men da ville jeg få problemer med høyden og med klatring på vått underlag…
Uansett, proviantering ble utført før det var på tide å tørne inn for natten igjen.
Dagen etter måtte jeg innse at jeg nok ble liggende her i Stavern nok et døgn. Det blåste opp igjen, og det rev og rusket i fortøyningene, så avgjørelsen var lett å ta. Og jeg hadde fremdeles noen dager på meg, så jeg hadde ingen hast. Tok mitt tredje måltid på restauranten «Smak» og valgte denne gangen fiskesuppe. Det er ikke så veldig stort utvalg i retter på menyen der, men både tapasen jeg hadde smakt lørdagen før, og hanburgeren søndag hadde smakt utmerket, så jeg tok sjansen på fiskesuppa.
Da den kom angret jeg nesten, for det var en DIGER porsjon, og jeg tenkte at dette ville selv jeg har problemer med å få i meg! Men neida, alt gikk ned, og dette er til dags dato den beste fiskesuppa jeg har smakt. Og en gedigen porsjon til en hyggelig pris! Glem Engelsviken – skal du spise fiskesuppe neste sommer er det «Smak» i gjestehavna i Stavern du skal kjøpe den!
I fjor var jeg nemlig i Engelsviken og smakte på den berømte fiskesuppa de serverer der. Den var en skuffelse. Halvparten så mye (til samme pris som den gedigne porsjonen jeg fikk i Stavern), halvlunken og relativt smakløs. En stor skuffelse og absolutt slått i støvlene av varianten som ble servert meg i Stavern!
Deretter var det samme rutine som de siste dagene, tilbake i båten for avslapping. Været innbød ikke til å rusle rundt i gatene, så det ble køya om bord i båten istedenfor.
Dagen etter måtte jeg også vente noen timer før jeg fortsatte. På morgenen var det noe regn, men etterhvert sluttet også dette, og da jeg dro var det relativt rolig på sjøen også, så overfarten over til Tønsberg Tønne og inn til Tjøme. For denne gangen tok jeg en annen rute hjemover. Turen gikk altså inn til Tjøme, og jeg passerte både Havna hotell (der jeg har vært et par ganger på kurs og årsmøte for mange år siden – og da fra landsiden) og forbi Ormelet.
Den eneste slagplanen jeg hadde for denne etappen var å komme meg så langt som mulig. Jeg startet kl. 12.40 og hadde vel opprinnelig planer om å kanskjje legge meg til for natta i Horten Når jeg rundet Bastøy, som jeg tok på utsiden for variasjonens skyld, ombestemte meg imidlertid. Nå var det riktignok blitt skikkelig mørkt, men resten av veien er jeg jo rimelig godt kjent med. Med tanke på at det var meldt enda mer ruskevær dagen etter fant jeg derfor ut at det bare var å fortsette.
Jeg er vant til å kjøre i mørket og om natta, og synes på mange måter det er ganske koselig, en spesiell stemning. Utfordringen, som jeg vel har vært inne på flere ganger tidligere, er om det ligger ting i sjøen som jeg kan treffe. Som paller, tømmerstokker, tre, planker, fiskeredskaper.
Derfor er jeg spesielt forsiktig og følger nøye med når jeg driver med «mørkekjøring» – jeg kjører heller aldri i mørket i farvann jeg ikke er kjent, eller i hummersesongen – for det er russisk rulett!
Jeg sjekker også ofte marinetraffic.com og har på AISen på kartappen til Gule Sider. Dette for å sjekke om det er større fartøy i nærheten, som lasteskip, tankskip, cruiseskip osv.
Idet jeg passerte Horten, godt klar for Bastøyfergene, så jeg da også to større skip i nærheten av meg på kartappene. Det ene var et containerskip som kom ut fra Drammensfjorden, og det andre var en tysk cruiseskip på vei ut i Drøbakssundet. Ved hjelp av kikkerten fikk jeg etterhvert lysene til førstnevnte i sikte, og justerte kursen min litt mer mot vest inntil jeg så at det passerte på god avstand foran meg.
Det tyske cruiseskipet passerte meg på god avstand på styrbord side omtrent da jeg passerte Tofteholmen på min babord side. Og deretter var det bare å tøffe ufortrødent videre. Målet nå var Oscarsborg, og dit kom jeg når klokka hadde passert midnatt. Fortøyd og fornøyd klokken 00.25 ifølge loggboka mi! La meg til på «Båtplassen-brygga», der det var tomt, så jeg la meg til longside. Var vell bare tre-fire båter i gjestehavna da, natt til fredag i september er det ikke så mange båter som har tatt turen dit ennå… På fredag ettermiddag fylles det nok opp.
Det hadde vært en lang etappe, jeg hadde kjørt i ett strekk – bortsett fra rundt ti minutter utenfor Bastøy da jeg stoppet og lagde meg litt mat – i 11 timer og 35 minutter! En lang etappe i ett strekk, men i snekkefart koser man seg uansett, og rekorden min i ett strekk er vel 13 timer ganske nøyaktig, hvis jeg husker riktig i farta. Da hadde jeg døtrene mine med også.
Dagen etter var været noe helt annet enn meldt. Jeg dro fra Oscarsborg litt før klokka ni og selv om det var skyet så var det godt og varmt med 16 plussgrader samt omtrent blikkstille – noe som ikke stemte med værmeldingen dagen før – så kalesjen ble tatt ned og jeg satt i t-skjorta på siste strekket hjem. Hadde en avtale om å dra til kjæresten på kvelden, så da var det like godt å komme seg hjem, ta en dusj og slappe litt av og deretter dra hjem rederinnen og papegøyene.
Det ble en noe annerledes tur enn jeg opprinnelig hadde sett for meg, men full av gode opplevelser, gode naturminner og et godt båtliv. Igjen opplevde jeg nye ting og så steder jeg ikke hadde vært før, og satte ny rekord med hvor langt jeg har kjørt med båten på «norskesiden» av Oslofjorden. Traff mange hyggelige folk, spiste masse god mat og hadde det i det hele tatt tipptopp!
Skåret i gleden var selvsagt at jeg ikke kom meg over fylkesgrensa til Agder, slik at jeg kunne ha notert meg at jeg faktisk har vært på Sørlandet med båten, men fornøyd er jeg nå da, uansett! Og til neste sommer er målet å komme meg ned til Mandal, for å besøke kjente der.
Jeg planlegger derfor en lengre båtferie neste sommer, med rundt tre uker til disposisjon til et tur til Sørlandet, og to-tre uker til en Sverigetur – forhåpentligvis med døtrene om bord i alle fall på deler av turen. Sverigeturen har som mål å komme til Göteborg for å delta i en festival der, den holdes vanligvis nest siste uke i august, i år var det 19. august, datoen for neste år er ikke satt.
Men det kan godt hende jeg ikke kommer så langt, det er det båten og været som bestemmer, og mer detaljplanlegging enn dette kommer jeg ikke til å gjøre.
Related Images:
