Endelig på tur utpå igjen

November ble en begredelig måned med tanke på båtlivet. Kun én eneste gang kom jeg meg utpå! Mange årsaker til det, men abstinensene ble behandlet forrige helg da jeg kom meg utpå både på lørdag og søndag!

Jeg har aldri hatt så få turer i november som jeg i år. I 2013 hadde jeg 11 turer, i 2014 endte jeg på 8 turer og i amputasjonsåret 2015 10 turer. I fjor endte jeg på bare 4 turer.

I år har jeg faktisk en unnskyldning ettersom jeg var papegøyebarnevakt i tre uker og bodde hos kjæresten i den perioden, og utenom de ukene har jeg både vært uheldig med form. vær og jobbkollisjon. De to første årene må man ta med i betraktning at jeg jobbet i en turnus som ga meg en hel avspaseringsuke hver måned, mens jeg i fjor og i år har en turnus som gir meg denne uka bare hver niende uke. Men likevel…

Ingen grunn til å gråte over spilt melk, både lørdag og søndag kom jeg meg utpå. Og da ble verden og tilværelsen straks litt lysere! 😀

Begge dagene kom jeg selvsagt altfor sent avgårde, slik er det gjerne med meg…

Lørdag begynte med en liten overraskelse av den negative sorten. Da jeg fikk buksert meg ut til på båten via en meget glatt «landgang» ned til brygga og deretter en like glatt brygge, oppdaget jeg at forreste fortøyning på styrbord side var røket. Nok en gang var det karabinkroken som var knekt tvers av.

Det har skjedd en gang før, tidligere i år, men da på babord side. Jeg begynte å fortøye med karabinkroker på baugfortøyningene etter at jeg ble amputert, etter råd fra havnesjefen. Dette er særlig med tanke på sikkerheten, ettersom jeg da, hovedsaklig på vinteren, slipper å kravle opp på baugdekket og bale med fortøyningene. Med kombinasjonen  dårlig balanse og glatt føre er det greit å slippe det.

Det har fungert veldig bra, og jeg har gått over til å bruke denne løsningen hele året. Men to ganger har altså karabinkroken røket. Båten har ikke tatt noe skade av det ettersom det er godt fortøyd og tåler at en fortøyning ryker, men det er nå ikke bra likevel.

Karabinkrokene er kjøpt på Clas Ohlsson – kanskje jeg bør gå et hakk opp og kjøpe et annet sted? Noe av bedre kvalitet? Trodde det ikke var så stor forskjell på slikt jeg, men der tok jeg antakelig feil. Sjaklene jeg bruker er også fra Clas Ohlsson – men ingen av dem har røket ennå.

Ladingen i gang…

På denne turen lørdag fikk jeg også løst strømproblemet mitt – har ikke fått spurt havnesjefen – men snakket med en annen båtmann som viste meg en stikkontakt på utsiden av bygget til båtforeningen, en stikkontakt jeg selvsagt hadde oversett! Så dermed får jeg ladet «Bippe» mens jeg er ute i båten om vinteren, og slipper å oppleve at batteriet går tomt før jeg er hjemme…. Bør vel spørre havnesjefen neste gang om det er greit at jeg bruker den kontakten. Laderen drar uansett ikke mye strøm, etter to år har jeg i alle fall ikke merket noe nevneverdig økning på strømregninga.

Som tidligere nevnt var det ganske glatt på brygga, og det var det også på båtens dollbord! Det hadde lagt seg is der, så det var med nød og neppe at jeg kom meg trygt ombord! Is var det også på vinduene, så jeg måtte finne fram isskrapa – kanskje ikke det mest vanlige å ha om bord i en båt – men jeg har to stykker!

Ellers var alt i det skjønneste orden om bord og motoren startet omtrent med en gang, selv om jeg ikke hadde hatt batteriladeren koblet til. Jeg har nemlig funnet ut at ledningene jeg har brukt er for små, og jeg har ikke fått byttet til de med riktig dimensjon. Tar meg fem minutter, men har ikke fått rotet meg til å gjøre det ennå… Så har da temperaturene ikke vært avskrekkende heller, så med en frostvakt i kabinen og et varmerør i motorrommet (som også varmer batterirommet rett ved siden av), så har jeg ikke tenkt så mye på det. men det er jo greit med alt som er blitt gjort… Motoren startet uansett uten problemer og på første forsøk.

Lørdagen var blitt litt grå da jeg endelig tøffet ut av båthavna, og det hadde begynt å regne i tillegg på vei ned. Men etter kort tid var det over, og selv om det var overskyet og grått, så var sjøen blank og stille og perfekt for en båttur. Turen gikk på utsiden av Nakkholmen, forbi Lindøya og Hovedøya og deretter inn Bjørvika ved Vippetangen før jeg dro hjemover via Heggholmen.

Søndag kom jeg meg en halvtime senere utpå. Da var været bedre enn dagen før, med blå himmel og litt sol – helt nydelig vær! Sjøen var like blank og stille som dagen før. Turen denne gangen gikk over fjorden til Bærumssiden. Målet var å se om jeg kunne få fyllt opp tanken på Oksenøya for vinteren. Med denne turen rundet jeg også 80 turer i år – også det færre enn normalt…

Jeg fyller vanligvis opp tanken samt en ekstrakanne på 20 liter. Da har jeg nok til turene gjennom vinteren ettersom de er noe færre og stort sett kortere enn ellers på året. Og som jeg nok har vært inne på flere ganger i denne bloggen: På Oksenøya er dieselen vanligvis billigst i indre Oslofjord.

Men da jeg hadde passert den lille øya/holmen Holsa (som jeg denne gangen passerte på min babord side for variasjonens skyld), så jeg noe tynn is langs land. Da jeg kom ut igjen og fortsatte innover, så jeg at det lå is både inn mot Storøyodden og mellom Kjeholmen og Torvøya.

Jeg vet ikke hvor tykk den var, men så at det lå ganske mye innover mot Sandvika og også østover mot Borøya. Siden sola allerede var gått ned i det jeg passerte Vassholmene, så fant jeg ut at det beste var å snu. Den noe løselige planen var jo å enten dra inn til Oksenøya eller fortsette turen sørover og kjøre ut gjennom enten lille eller store Ostsund. Dette skrinla jeg nå, for sikkerhets skyld.

Sannsynligheten er dermed stor for at jeg – for andre år på rad – har vært for sent ute til å komme meg inn til Oksenøya og fylle opp tanken.

I fjor ordnet jeg det med å fylle opp på Oppegård båtforening, men nå ser jeg at all informasjon om pumpa der er borte, så enten er den lagt ned/stengt for vinteren, eller så har de skiftet leverandør. Jeg mener nemlig at det er samme selskap som leverer diesel til både Oksenøya, Ullern båtforening og Oppegård båtforening, men finner ikke sistnevnte på oversikten til Energi 1 lenger?

Vel, jeg snudde som sagt etter Holsa og dro tilbake omtrent samme veien, denne gangen på innsiden av Vassholmene og deretter over til Nesoddtangen. Ventet litt like ved nå nedlagte Signalen slik at Nesoddferga fikk dra ut (var bare ett minutt til avgang da jeg var nesten framme, så da stoppet jeg og ventet til ferga hadde dratt for å ikke komme i veien – jeg har tross alt ikke akkurat Oslofjordens raskeste motor…)

Været denne søndagen var helt fantastisk, blikkstille og blå himmel der jeg fikk oppleve en nydelig solnedgang. Så en seilbåt da jeg dro ut, og en som fisket like ved Vassholmene, eller var det ikke mye jeg så av andre båter!

Nå i desember blir det færre og færre utpå, så i månedene framover er det vel bare jeg, Nesoddefergene, Byfergene til øyene samt Kielferga og danskefergene som er utpå her jevnlig. På grunn av isen kommer også auksjonsradiusen min til å bli noe redusert de nærmeste månedene.

Det blir stort sett i indre Oslofjord jeg kommer til å tøffe rundt med kaffekopp og kjekspakke og Webastoen på ved behov. Disse to turene jeg tok forrige helg brukte jeg ikke Webastoen, varmedrakten jeg hadde på var varm nok, for å si det slik.

For et par år siden fikk jeg en fin tur til Oscarsborg i januar, kanskje jeg kan få til et par slike turer denne måneden også? Det blir jo stort sett turer i helgene nå i vintermånedene, bortsett fra når jeg har fridager innimellom, da kan jeg være noen timer utpå før mørket kommer…

Men uansett, to flotte turer nå i desember, og jeg håper på noen flere før nyttårsrakettene skytes opp og jeg kan innlede båtsesongen 2018!

 

Related Images: