Den siste tiden har jeg lest en god del bøker som har handlet om båt. For det meste om kanalene i Europa. To av bøkene kjøpte jeg via en online antikvariatside og fikk tilsendt dem fra et antikvariat i Tvedestrand og ett i Oslo.
Jeg har vært innom disse to bøkene i tidligere innlegg, men tenkte jeg skulle skrive litt nærmere omm dem.
Det hele begynte med at jeg på Facebook-gruppa til Nidelvklubben ble anbefalt en bok som var skrevet om en som i en Nidelv 26 gjorde mye av det samme som jeg planlegger med min Nidelv 24.
Jeg søkte etter boka på nettet og fant to eksemplarer. Boka kom ut på Pax forlag i 1999. Jeg bestilte mitt eksemplar fra Adamstuen antikvariat i Oslo. Lurte litt på om jeg skulle stikke innom og hente den, men det ble med tanken. Like greit å få den i postkassa.
Dessverre viste det seg at denne boka likevel ikke var noen innertier for meg. Den var rett og slett ikke relevant for den reisen jeg planlegger. mens jeg hovedsaklig skal bevege meg på kanaler, så brukte forfatteren hovedsaklig elvene.
Han var nemlig ikke først og fremst ute på ferietur, han skulle skrive om vannveienes historie i Europa, og selv om han riktignok var innom noen kanaler, så var det elvene han hovedsaklig beveget seg på. Samtidig er det flere aspekter ved boka som er interessant lesning, selv om mye altså ikke er det. Dette er ingen bok med tips og råd om båttur på kanaler og elver i Europa.
I tillegg ble båten fraktet ned til Rotterdam, der turen startet med Svartehavet som mål. I tillegg ble jeg litt negativt overrasket over kapitlet som dreier seg om forberedelsene til turen, for her synes jeg det var mye rart! Båten ble også kjøpt ny, slik at han ikke hadde ordentlig kjennskap til den, noe som ikke akkurat er en fordel når man skal ut på langtur.
Det kan nok hende at bruken av blå trepins Europa-kontakter ikke var så utbredt som det er nå, men å ikke sjekke dette ordentlig før man drar, og heller ikke ha med seg en lang nok kabel, er ting jeg stusser over. Det er flere ting, men jeg skal ikke gå i detaljer, bare konstatere at jeg allerede har gjort grundigere forarbeid enn forfatteren av denne boka, og enda har jeg to år igjen til turen…
Men helt bortkastet lesning var det altså ikke!
Mens jeg søkte etter denne boka kom jeg over en tittel med godeste Odd Børretzen, «Reise til Europas indre». Utgitt i 1975 på Gyldendal. Omtalen gjorde meg litt nysgjerrig, så det ble bestilt fra Nynorsk Antikvariat i Tvedestrand.
Og her fikk jeg faktisk en innertier! Boka er en blanding av reiseskildring og essay, skrevet i Børretzens uforlignelige stil med humor og ekte kjærlighet til båtlivet.
Boka handler om da han i 1974 tok sin 28 fots store tresnekke fra Hvaler og til Paris. Han endte opp med båten fortøyd i Seinen mens han overvintret i en liten landsby litt lenger sør.
Det mest overraskende her var at han tok mye av den samme reiseruta som jeg noen uker før hadde skissert ut for meg selv – uten at jeg var klar over eller hadde hørt om denne boka.
Han drar altså fra Hvaler i tresnekka si, med papirkart, kompass, klokke og tidevannstabeller som navigeringsverktøy – ingen moderne kartplottere tilgjengelige i 1974! Akkurat som meg begynner han med Kielkanalen, men tar en liten annen rute ned dit, om København – som er den ruta jeg tenker å ta på returen.
Vel framme i Brunsbüttel (enden av Kielkanalen) – som forøvrig tydeligvis het Brunsbüttelkoog i 1974 – tar han nøyaktig samme rute som meg og drar inn den lille Hadelener-kanalen. Ifølge boka er han sannsynligvis den første nordmannen som dro gjennom den kanalen! Måten han beskriver overfarten fra Brunsbüttel og inn ved Ottendorf bekymret meg imidlertid litt.
Jeg får håpe på litt bedre vær når jeg skal krysse Elben! Men så har jeg da også litt mer moderne navigasjonsutstyr til rådighet enn Børretzen hadde. Det er nok fortsatt viktig å følge tidevannstabellene når jeg skal inn dit derimot, for kommer jeg inn ved lavvann stikker jeg for dypt, og kommer jeg inn ved høyvann kan båten være for høy til den første brua, så her må jeg være presis! Spennende!
Så viser det seg at Børretzen fortsetter i samme rute som jeg har tenkt også etter at han har kommet fram til Bremerhaven, ved å følge elva Weser ned til Elsfleth og deretter elva Hunte til Oldenburg. Deretter skilles våre veier litt. Han fortsetter nemlig opp mot Emden, mens jeg har planlgat å ta Küstenkanale ned til Dörpen og deretter elva Ems til Haren der jeg tar en ny kanal inn i Nederland.
Men så krysser våre veier ved noen andre tilfeller i Nederland. Deretter drar han til Frankrike.
I det hele tatt en interessant skildring med tidskoloritten fra 1974 i høyeste grad til stede, og en bok alle båtfolk kan ha glede av. Fra før av har jeg jo «Gleden ved å ha båt» i mitt lille «skipsbibliotek» om bord.
Det viser seg også at han før denne boka hadde skrevet to andre lignende bøker om Sørlandet og Oslofjorden, så jeg er på leit etter disse også!
Den første boken jeg kjøpte når jeg begynte å planlegge kanalferien var boka «Kanalveien til Middelhavet». Den har jeg jo skrevet litt om tidligere.
Med tanke på ruta jeg nå sirkler meg inn på er heller ikke denne en innertier, men den inneholder endel gode tips den også som er relevante for meg.