Oppdateringene fra min ferie på Sørlandet går litt i rykk og napp her på bloggen. Det skyldes at jeg har mer enn nok med å kose meg på tur! I forrige innlegg skulle jeg dra fra Risør, men denne morgenen er jeg klar til å dra fra Kristiansand, som jeg ankom fredag.
Som jeg har nevnt tidligere poster jeg litt hyppigere oppdateringer på Bergtatts Facebook-side, og tar meg tid til å skrive litt grundigere her i bloggen.
Etappen jeg skal skrive om nå startet altså i Risør, og endte opp i Grimstad, selv om planen egentlig var Arendal. Hvorfor jeg dro litt lenger skal jeg komme tilbake til.
Som så ofte før kom jeg meg avgårde noe senere enn planlagt fra Risør. Jeg skulle vel strengt tatt ha dratt et par timer tidligere enn jeg gjorde, fordi værmeldingen meldte at det skulle blåse opp. Men det var koselig å slappe av litt ekstra i den lille byen, så det ble som det ble.
Nok en gang må jeg nevne båtforumet på baatplassen.no. Medlemmene der har æren for å ha gjort sørlandsferien min enda bedre enn den antakelig ville ha vært uten alle ruteforslagene og rådene som har haglet over meg på forumet siden jeg kastet loss fra Oksval.
Noen av forslagene hadde jeg uansett planlagt allerede, men det fine med lokalkjente og båtfolk som har vært der før, er at de kan tipse om både noen små, idylliske omveier og om hvordan forholdene er der og der når det blåser opp.
Resultatet er jo at turen forløper mer uproblematisk enn den kunne ha blitt, med tanke på været, og samtidig gir meg noen ekstra fine opplevelser ved å ta ruter som jeg ganske sikkert ikke ville tenkt på selv når jeg sitter og ser på et papirkart.
Når det blåser er det for eksempel viktig for en snekkeskipper å legge opp ruta slik at jeg får tatt en rute som går mest mulig innaskjærs, og også se på hvilken retning vinden kommer fra. Snekka ruller svært lett hvis vinden kommer fra siden, men tåler mye «juling» med bølgene rett mot eller akterfra.
På veien fra Risør åpnet turen med et åpent strekke fram mot Lyngør. Det blåste mer enn det ville ha gjort hvis jeg hadde startet som planlagt, men det må ha vært noe mildere enn meldt. Bølgene kom på skrått for babord baug, så det gikk greit unna. Først når jeg begynte å nærme meg Lyngør begynte det å ta seg opp, så det var helt greit å komme seg i le.
Sola var stort sett oppe, men det kom noen skyer og noen små og korte skurer innimellom.
Lyngør passerte jeg denne gangen, siden jeg jo betrakter turen ned til Kristiansand som en transportetappe ettersom yngstedattera begynner på folkehøgskole der. Målet er jo å rekke skolestarten og åpnings- og velkomstenkvelden for foreldre og elever. Etter at den er unnagjort har jeg god tid.
Derfor noterer jeg meg bak øret flere steder som jeg skal putre innom på veien hjemover, enten ved en liten stopp for å gå i land, strekke på beina og se meg litt om, eller for en overnatting. Når det gjelder det siste må vel målet for returen være å overnatte på andre steder enn der jeg overnattet på veien sørover. her blir selvsagt tid og vær avgjørende for valgene mine.
Etter Lyngør holdt jeg meg hele tiden innaskjærs et langt strekke over flere timer. Og den ruta jeg tok her ville jeg nok ikke funnet på selv. Jeg dro innover mot Tvedestrand, men dreide så vestover igjen før jeg kom dit, og endte opp med å gå gjennom et veldig trangt sund, med noe strøm, ved en øy som het Flosta. Det var en opplevelse! Nydelig natur og litt kiling i magen som jeg alltid får når jeg ser bunnen og tydelig som jeg gjorde her! Det skulle bli flere slike opplevelser på turen!
Det er overhodet ingen tvil om at Sørlandet kan by på fantastisk natur! Jeg har omtrent aldri vært på Sørlandet, bare i Kristiansand noen få ganger, så alt jeg ser og alle steder jeg besøker på denne turen er stort sett steder og byer jeg aldri har vært i før.
Etter å ha tråklet meg gjennom Flosta havnet jeg etter hvert på innsiden av Tromøya og var da på god vei inn til Arendal, der jeg hadde planlagt et stopp og en overnatting. Arendalsuka foregikk jo denne uka, og jeg tenkte at det kunne være litt morsomt å hilse på jobbkolleger som var på jobb der.
Da jeg passerte Eydehavn (sånn omtrent) fikk jeg øye på et slep som jeg hadde sjekket daglig på MarineTraffic siden jeg startet på turen. Og der kom sannelig slepebåten Tandberg Polar slepende på lekteren Jensen, som fraktet restene av polarskuta Maud. Slepet ender i første omgang opp i Vollen i Asker, der Maud ble bygget og sjøsatt for 100 år siden, og håpet mitt siden jeg startet var at jeg ville treffe på slepet under turen min.
Tidligere på dagen hadde jeg jo sett at de hadde tatt en stopp i Arendal, men at de hadde planlagt å fortsette, så jeg regnet med at jeg ville treffe på dem. Og det gjorde jeg altså! Et imponerende skue! Og helt fantastisk at de har slept vraket – som lå på havets bunn i 85 år – helt fra Canada via Grønland og hjem til Norge.
Oppløftet fortsatte jeg dermed turen inn mot Arendal, der jeg altså planla en overnatting. Men værmeldingene for kvelden og morgendagen ble stadig dårligere, så da jeg omtrent var inne i byen ombestemte jeg meg og fant ut at jeg måtte prøve å komme meg så langt som mulig denne onsdagen, for dagen etter måtte jeg antakelig belage meg på landligge ettersom det skulle blåse altfor mye og samtidig pøse ned.
Så dermed satte jeg kursen ut av Galtesund og satset på å prøve å nå Grimstad eller eventuelt Homborgsund. Arendal får vente til hjemturen.
Jeg hadde imidlertid ikke kommet langt ut av sundet før jeg fikk betenkeligheter. Mens Yr vel meldte rundt 9 meter i sekundet, lå Windy (en annen værapp) på 7,3 meter. Men ingen av disse stemte. Basert på mine egne erfaringer ville jeg si at det garantert blåste over 10 meter i sekundet, og en blanding av store dønninger og krappe bølger. I tillegg ville jeg ha fått bølgene nesten helt på siden etter at jeg kom helt ut i åpent farvann.
Jeg tok derfor avgjørelsen om å snu og gå inn til Arendal for å overnatte der. Jeg så fram til en kveldspils med kolleger da jeg sjekket båtforumet nok en gang for å oppdatere om at jeg snudde. Da så jeg plutselig to meldinger som hadde blitt postet om en alternativ indre lei. Jeg hadde kikket på denne før, men hadde droppet den fordi jeg syntes det så veldig grunt og trangt ut på kartet.
Men de som hadde vært der før forsikret meg om at Nidelven fint ville kunne gå gjennom der. I det hele tatt gjør størrelsen til båten at jeg kan gå mange flotte steder som andre båtfolk ikke kan gå. Ikke er båten spesielt høy, stikker opp godt under 2 meter, og ikke stikker den dypt heller, bare 85 centimeter.
Etter å ha sett litt på kartet på nytt, og sett på klokka, fant jeg ut at jeg kunne prøve den indre leia med en gang. Selv om jeg hadde kastet bort nærmere 50 minutter, så skulle jeg fortsatt ha tid til å komme meg til Grimstad før det ble mørkt.
Og selve om det blåste kraftig utaskjærs, så var det sol og fint innaskjærs. Dermed fortsatte jeg innover fjorden som går forbi Arendal og passerte først gjennom en trang åpning og under en bro for å komme ut i en liten fjord som heter Hølen. Deretter fortsatte jeg mot enden av fjorden og inn i en elv/et elvefar ved navn Nidelva.
Her var det skikkelig trangt flere steder, og mye sjøgress her og der. Her kunne man også tydelig se bunnen flere ganger. Jeg var så heldig at jeg havnet bak en annen, litt mindre snekke (rundt 21 fot skulle jeg tro) og folka der om bord så ut til å kjenne stedet, så jeg hang meg bak og kopierte manøvrene deres gjennom et fantastisk og idyllisk landskap.
På slutten av ruta valgte de imidlertid en annen vei enn den anbefalte på kartet og den som brukerne på båtforumet hadde foreslått, men jeg tok sjansen på å følge dem gjennom det trangeste sundet jeg hittil har opplevd – og det gikk flott!
Da vi kom ut av denne idylliske leia ble vi møtt av litt mer grov sjø, og jeg sa takk for følget til snekka foran meg ettersom de tydeligvis skulle nordover igjen.
Resten av turen gikk i delvis åpent farvann, men det virket som om vinden hadde avtatt noe, og etetr at jeg kom i le i Hesnessundet så gikk det bra. Valgte å dra inn til Grimstad via Smørsundet. Nå hadde det begynt å mørkne og idet jeg dro inn i sundet så begynte det i tillegg å pøse ned slik at jeg måtte ta opp kalesjen før jeg fortsatt.
Kom meg inn i gjestehavna der jeg ble møtt av skipper Erik og kona om bord i Solbris – en noe større båt enn min. Han anviste en fin plass til meg og hjalp meg med både fortøyninger og inviterte meg om bord på en velsmakende middag med gode fiskekaker!
Mens vi satt der og pratet banket der plutselig på døra og der dukket en blid sørlending opp. Også han bruker av båtforumet og en av dem som hadde tipset meg om rutevalg. Han var ute på sykkeltur og tenkte han skulle stikke innom gjestehavna og forsikre seg om at jeg var vel framme og hilse på oss. Dermed var vi tre forummedlemmer som satt og snakket sammen.
En veldig hyggelig kveld der også fredagens rutevalg ble diskutert!
Oppholdet i Grimstad strakte seg over to dager fordi vi ble liggende der torsdag på grunn av været. Men torsdagen og turen til Kristiansand fredag kommer jeg til å skrive om i neste innlegg!
Related Images:
