På tokt til Sørlandet 2019 – Del 1

Turen til Sørlandet begynte i ganske dårlig vær og ble litt forsinket. Og vi endte opp i gjestehavna i Strömstad etter første etappe, noe som ikke var planen opprinnelig. Men slik er jo båtlivet!

Turrapporten fra Sørlandsferien i midten av mai er noe forsinket, det har vært så mye å gjøre den siste tiden – ikke minst med å være utpå med nybåten! Men noen innlegg om de to ukene skal jeg nok få skrevet ned! 

Som vanlig kom vi avgårde noe senere enn planlagt – men det er jo ikke noe nytt! Jeg hadde i utgangspunktet hele 13 dager til disposisjon, men det skulle vise seg å bli noe mindre.

Jeg tok båten inn til Oslo på morgenen, og la meg ved Tjuvholmen ettersom jeg måtte et par siste ærend før turen. Etter hvert dukket Sunniva opp og så kom rederinnen. Og deretter var det bare å starte på turen!

Sett i etterkant gjorde jeg imidlertid noe veldig dumt denne gangen. Jeg hadde bestilt et par saker fra Seatronic i Moss, to kulefendere (som viste seg å være mye større en jeg hadde trodd!) og en inverter som det var meningen jeg skulle montere i båten ved første stopp. Eldstedattera hadde nemlig nevnt muligheten for å kunne sitte å jobbe med en skoleoppgave på Macen, og da ville det vært greit å kunne koble den til en inverter. Men inverteren fikk jeg aldri koblet opp, og hun klarte seg uansett helt greit likevel…

Damene om bord har overtatt styringen…

Vi tøffet ganske radig ned Oslofjorden i retning Moss ettersom jeg skulle rekke å hente sakene, som jeg skulle plukke opp på bryggekanten. Denne delen av planen gikk som smurt! Men så begynte problemene!

Etter at vi dro ut fra Mossekanalen viste det seg at det blåste til mer enn en av passasjerene likte. Etter en rask rådslagning bestemte vi oss derfor at vi skulle dra videre på østsiden av Oslofjorden med Strömstad som mål. Så kunne vi eventuelt krysse over til Stavern via Kosterøyene eller noe i den dur. Vi hadde fortsatt god tid, og siden jeg ikke kom meg til Sverige i fjor, så var jeg litt lysten på å forsøke.

Etter å ha passert Krogstadfjorden og kommet i le av Rauer, så fant jeg ut at det kanskje ville være greit å toppe tanken før vi dro over grensen. Av erfaring er Skjærhalden ganske så dyr, og med tanke på det og at det kanskje ville være greit å få litt rolig sjø et lite stykke, så dro vi inn til Hankø. Jeg og døtrene mine tok en pustepause på Vikene for tre år siden, men denne gangen var det Hankø Marina som var målet ettersom jeg visste at de var ganske rimelige på dieselen.

På plass på Hankø

Fortsatt litt usikker på båten var jeg litt forsiktig når vi skulle legge til, men det gikk faktisk veldig bra, også fordi vinden bidro til å presse båten inn til brygga. I begynnelsen av mai, og på en hverdag med gråe skyer, litt regn innimellom og mye vind, så var det stille og rolig på marinaen. Det så ikke ut til at kafeen var åpen ennå, men toalettene var det, så vi var vel samtlige på besøk der. Tanken ble fylt opp (til hyggelig pris!), og vi var klar for avreise igjen.

Denne gangen var jeg litt mer betenkt ettersom vinden blåste oss inn mot brygga, men siden nybåten har litt mer motorkraft enn den forrige, så gled vi raskt og greit ut fra brygga og jeg fikk snudd båten i den retningen jeg hadde tenkt. Faktisk en ganske prikkfri manøver, så den var jeg fornøyd med! 🙂

Det ble noe mer tøff sjø da vi kom ut fra Hankø og hverken rederinnen eller eldstedattera var helt fornøyd. Men etter at jeg hadde snudd båten mot Strømtangen og bølgene igjen kom akter, så roet det seg betraktelig. Jeg tok indre lei mot fyret og deretter gikk turen over Lera som en lek! Nå var jeg jo ikke ganske så kjent farvann, men det er et par steder før vi kommer ut i Løperen at det er noe grunt, så litt forsiktig var jeg.

Bergtatt fanget opp på gjestehavnens webkamera

Deretter dro vi ut Løperen og til fyret Homlungen og Skjærhalden og inn Herfølrenna før vi dro over Sekken. Sistnevnte har begge passasjerene dårlig erfaring med, verst var det vel når jeg hadde Sunniva og Victoria med over Sekken i Nidelven for tre år siden. I tillegg til mye sjø mot oss begynte det plutselig å pøse ned i helt vanvittige mengder. så mye at jeg nesten ikke hadde sikt i det hele tatt! Men denne gangen viste Sekken seg fra en mer bedagelig side, mer med late dønninger enn hissige bølger. Noe sjø var det fortsatt, men det bedret seg betraktelig da vi kom inn le ved Nord-Hällsö. På grunn av vinden hadde jeg satt en kurs som gikk lenger sørvest enn vanlig, ettersom jeg stort sett bruker å komme inn ved Tjurholmen.

Gassblusset blir brukt for første gang

Vanligvis er jeg veldig nøye på å sette opp det svenske gjesteflagget etter at jeg har krysset grensen, men i nybåten har jeg ikke et passende sted å sette det opp ennå, dessuten var jeg usikker i hvilken pose det lå, så dermed ble min første tur til Sverige i nybåten uten det svenske gjesteflagget heist! Jeg må få kjøpt en liten stang å sette det opp i ved første anledning, det blir flere turer til Sverige med denne båten!

Klokka hadde passert 21 på kvelden med drøye kvarteret og vi dro vel ikke fra Tjuvholmen før i 13-tiden. med et kort stopp i Moss og tanking og en liten strekk på bena på Hankø, så i motortimer hadde vi altså kommet hit på under åtte timer! Riktignok i stort sett 12-13 knop, men med en gjennomsnittsfart på såvidt over ni knop. Med gamlebåten tok det vel nesten 14 timer, og jeg var nødt til å ha en overnatting på veien. Jeg har overnattet i Moss, på Strømtangen fyr og på Sand marina på tidligere turer over svenskegrensen, men nå kan jeg altså komme meg dit på det som for meg er en vanlig dagsetappe! Det gir store muligheter til litt harryhandel! 🙂

Sier ikke mer…

Forøvrig må det bemerkes at på de snart seks årene jeg har hatt båt har ingenting forandret seg på serviceanlegget i Strömstad. Det begynner å bli noe slitent. Som et eksempel: Da jeg første gang besøkte Strömstad i 2014 så jeg at det på innsiden av et av herretoalettene inne på anlegget hang rester av en slik plastkrok til å henge tøy på. En slik selvklebende billigknagg. Limrestene er der fortsatt…

Men ting skjer på andre fronter: Innerst i havna er de i ferd med å bygge nye brygger. Får håpe at en liten oppussing av serviceanlegget også står på planen etterhvert. Toalett- og dusjforholdene i brakkene på ytre havn skal være noe bedre, men der har jeg ennå ikke vært.

Nye brygger på gang

Værgudene spiller ikke alltid på lag, så etter en god natts søvn og handling dagen etter, forstod jeg at vi nok måtte utsette overfarten til Norge med noen timer dagen etter. Vi bestemte oss derfor for å ta ferga over til Koster. Jeg har aldri tatt den ferga før, og rederinnen har ikke vært på Koster – det nærmeste hun kom var da vi på returen fra Fjellbäcka kjørte gjennom Kostersundet i øsende regnvær og ikke fant noen ledig plass og derfor bare strenet videre til Strömstad… Døtrene mine har imidlertid vært der sammen med meg samme år, da i nydelig vær etter et landhugg på Nord-Koster.

Kosterfergene

Forøvrig: Hele seks av de åtte Kosterfergene er bygget i Norge: I Mandal, på Stord og i Fredrikstad! Bare en av dem er bygd i Sverige (Åmål) mens det ikke er oppgitt noe byggested eller land for den siste, som er en ren frakteferge. (Jfr. http://www.kostermarin.se/)

Dermed ble det altså endelig tur til Koster for rederinnen – neste gang skal jeg sørge for at hun ankommer Koster i Bergtatt!

Vi gikk i land på Västra Bryggan og jeg og Sunniva viste Anne litt rundt. Jeg ville gjerne vise henne den noe rare butikken/kafeen med alle de rare duppedittene – og som jeg regnet med ble hun solgt! Faktisk hadde hun lyst til å kjøpe noe derfra også, men både butikken og restauranten var stengt. Faktisk var det meste stengt, ikke så mange sommerturister der i midten av mai, så det var begrensede åpningstider på det meste.

Koster

Vi ruslet litt rundt og begynte å gå mot Vettnet ettersom jeg hadde litt lyst å se hvordan det ser ut der ettersom jeg leste på båtforumet at de har lagt ut nye brygger og skal åpne en restaurant der også. Vi hadde også kommet i snakk med noen lokale fra Koster som kunne bekrefte at det var ting på gang der. Men etter å ha trasket en liten stund måtte jeg innse at dagsformen min ikke var så bra denne gangen, og i tillegg gikk klokka fort, så vi snudde og gikk tilbake til Kostersundet før vi var halveis til Vettnet. Vi hadde tross alt en ferge tilbake å rekke, og de går også noe sjeldnere enn i somemrsesongen. Så Vettnet får besøkes i egen båt neste gang. Faktisk er Vettnet den eneste havna jeg har lagt til på Koster – hittil!

Vi måtte vente litt på ferga ettersom den var litt forsinket og jeg hadde et lite håp om at den kanskje skulle stikke innom Vettnet, men det gjorde den ikke på denne avgangen. Men den stoppet både på Ekenäs/Korshamn og Kilesand, så da fikk jeg jo sett litt mer av Syd-Koster.

Vel tilbake i Strömstad tok vi det litt mer med ro enn vi vel egentlig skulle, så avgangen foregikk ikke før klokka var blitt 20.50 på kvelden! Vi trengte litt mat og å slappe av litt, og værvarslinga var ikke så bra, så det ble besluttet å dra nordøstover av hensyn til passasjerene, for deretter å krysse Oslofjorden oppe ved Moss dagen etter, der det er kortest strekke. Jeg bestemte meg derfor for å ta en kort etappe over til Fredrikstad og legge meg til på Værste.

Mat må til! Her serveres kortreiste reker – Strömstadreker!

Turen gikk fint den, men det var litt uvant å seile inn til Fredrikstad via Røssvikrenna og Fuglevik i omtrent stummende mørke! Har bare tatt den turen én gang tidligere, og da var det i dagslys. Men alt gikk knirkefritt og det var nesten helt stille sjø da vi kom i le av Hvalerøyene etter å ha passert Sekken og Brattholmen. Tilleggingen på Værste gikk også knirkefritt.

Om noen dager blir det ny rapport, nå skal finværet i helga nytes!

På vei til Fredrikstad

%d bloggere liker dette: