Det har vært litt for lenge siden forrige innlegg her i båtbloggen, men det har gått slag i slag, og man skal jo nyte øyeblikkene man har utpå sjøen også da, så det har blitt lite oppdateringer. Men da har man jo litt å pusle med når høsten kommer for fullt…
Jeg har liggende noen halvferdige innlegg som det egentlig var meningen å legge ut mens jeg var på båtferie, men kom liksom aldri langt nok til å avslutte dem, så det får være prioriteringen de nærmeste dagene.
Når de er skrevet ferdig begynner jeg på en liten føljetong om årets store båtferie, som ikke gikk som planlagt. Nå hadde jeg riktignok ikke planlagt den i detalj, men hadde sett for meg de alternativene jeg kunne ta.
For å sid et slik så tok dårlig vær, et for godt sovehjerte og dårlig ferieplanlegging et jafs på i alle fall en uke av båtferien. Derfor ble det litt for mye kjøring i lange strekk og litt for få stopp på steder jeg kunne ha tenkt å legge meg. Det skal jeg ha i bakhodet når jeg ser på ferieplanene for neste år.
Jeg liker jo å ta ferie utenom fellesferien. Det synes jeg er det beste. Da er det lett å få plass i gjestehavnene, det er ikke så tjåka fullt overalt, mange steder en prisene satt ned og man får i det hele tatt slappet av på en helt annen måte.
Jeg har i de snart seks årene jeg har hatt båt, alltid tatt båtferien min ETTER fellesferien, altså rundt begynnelsen av august. Det har stort sett fungert bra, og jeg har vært heldig med været.
Men ikke i år. Av de totalt 26 feriedagene jeg hadde til gode ble 19 brukt på sjøen underveis til neste stopp. Ikke så ille i og for seg, bortsette fra at de dagene jeg ikke var utpå ikke er fordelt over flere steder. Jeg kunne gjerne ligget et par dager noen steder, men det ble det ikke noe av. Istedenfor gikk de bort i store bolker…
Jeg måtte glemme planen om å dra over til Skagen og Danmark fra Sørlandet på grunn av været – for mye vind for lenge og fra feil retning. Dermed valgte jeg å dra tilbake fra Sørlandet opp Oslofjorden til Stavern, for deretter å krysse fjorden og over til svenskesiden. Der ble jeg liggende i Strömstad i fire og en halv dag på grunn av været… I tillegg mistet jeg tre dager av ferien fordi jeg måtte hjem og jobbe, og to dager til fordi jeg måtte dra tilbake langs fjorden for å krysse over til Sverige. Til sammen blir jo det hele ni og en halv dag som kunne ha vært brukt til å oppdage nye havner i både Danmark og Sverige!
På den positive siden rakk jeg jo alt jeg hadde tenkt å rekke. Jeg fikk hilst på broren min og kona hans – det blir vel et halvt år, minst, til neste gang, jeg fikk hilst på en hyggelig eks-kollega og familien hennes, jeg rakk progfestivalen i Göteborg, jeg fikk besøkt en folkehøgskolevenn jeg ikke hadde sett siden 1984 (og hilst på en annen som jeg så for første gang siden 1984 for et halvannet år siden), jeg rakk en konsert i Holmsbu og jeg rakk årets «guttetur» til Håøya med gode venner og kolleger.
Jeg ville ikke rukket dette med gamlebåten, for å si det slik. Likevel har jeg heller ikke råkjørt, selv om jeg selvsagt har et helt annet dieselbudsjett med nybåten enn den gamle, det skal være sikkert og visst! Gjennomsnittsfarten på de 19 dagene jeg var på sjøen endte faktisk opp på bare 6,9 knop.
Men slik er jo uansett båtlivet. Været kan man aldri gjøre noe med, og det er det som bestemmer. Og jeg kan jo ikke si at jeg er direkte misfornøyd heller – jeg har hatt en fantastisk tur på omtrent alle måter og båten har opptrådt omtrent prikkfritt, bortsett fra en ankervinsj som ikke ville virke og konstatering av en lekkasje i forkabinen. Med det voldsomme regnværet jeg opplevde flere ganger i løpet av turen, ville det overrasket meg mer om det ikke kom inn noe!
Men flere detaljer følger i de oppdateringene jeg etterhvert skal sette meg ned for å skrive!
Related Images:
