Båtferien 2019 – del 4

I forrige innlegg om årets båtferie havnet jeg til slutt i Risør. Dagen etter var planen å komme meg opp til Stavern for deretter å krysse over til Koster. Denne gangen gikk nesten alt etter planen. Men bare nesten.

Det var varmt og godt og det blåste heller ikke særlig mye da jeg kom meg avgårde fra Risør – og det ganske tidlig til meg å være, allerede ved 11-tiden! Det ble en lang etappe, men noen timers pause i Kragerø.

For der la jeg meg til i gjestehavna ved Gunnarsholmen etetrsom jeg hadde tekstet med Espen, en som jeg gikk på folkehøgskole med for litt lengre tid tilbake enn det jeg liker å tenke på… Jeg traff ham for første gang på mange, mange år under et lite treff for nærmere to og et halvt år siden, da seks-sju stykker av oss møttes på Aker Brygge for å hilse på en annen fra folkehøgskolen som vi ikke hadde sett siden 1984 (der slapp jeg katta ut av sekken ja…) og som kom fra Argentina. Hun og mannen hennes tok noen dager i Norge og det ble et hjertelig gjensyn.

Da nevnte Espen at jeg måtte si ifra om jeg noen gang tok turen med snekka mi ned på hans kant. Det glemte jeg helt i fjor, men i år minnet han meg på det, så dermed ble det litt teksting etter at jeg forlot Risør. Det viste seg at han bor på den øya som ligger rett ved byen (og som visstnok bare blir kalt for det, altså Øya). Han satte seg ned i en jolle og kjørte rett over til meg og kom om bord i båten til en hyggelig prat.’

Enden på visa var at vi på en måte tok følge utover fjorden i retning Jomfruland, ettersom han hadde hytte på en av øyene like ved. Det vil si, han ga meg et forsprang på 20 minutter før han og kona kom fykende i en skjærgårdsjeep som nok gjorde noen knop mer enn nye Bergtatt…

På vei ut fra Kragerø med veiviser foran meg

Han viste meg hvor hytta lå, så neste gang jeg er på disse kanter er det ikke umulig at vi treffes der! Deretter takket jeg for hyggelig selskap og de dro til hytta mens jeg fortsatte videre i retning Stavern, men denne gangen altså i nytt farvann, på innsiden av Jomfruland. Dette er jo et sted jeg bare har hørt om før, så det var jo interessant å tøffe forbi, selv om jeg ikke helt ble klok på hvor man kunne legge til med egen båt der. 

Så jo at det gikk ferge ditt også – det er vel kanskje den som går fra Kragerø?

Ved Jomfruland

Turen fortsatte deretter over Langesundsfjorden og da jeg så både Tvistein og Svenner fyr i horisonten la jeg over mot Koster og Sverige. Nå hadde jeg jo gått opp fjorden for å komme meg til et noe smalere strekke, men jaggu meg tok det lang tid å krysse fjorden likevel! Må innrømme at lysten på å krysse over fra Danmark til Sørlandet i 8-9 timer i strekk på åpent hav ikke ble veldig stor etter å ha opplevd de timene om bord i retning Koster.

Det ble vel ikke bedre av at været ikke var helt tipptopp heller, det blåste litt, men bølgene kom rett mot, og på slutten av turen, da jeg hadde Nord-Koster i sikte, begynte det også å bli mørkere. Jeg ble litt usikker på hva jeg skulle gjøre da jeg nærmet meg Koster, ettersom jeg hadde litt lyst å legge meg til på Vettnet igjen, en koselig plass på Nord-Koster, der det er mye stillere og roligere enn i selve Kostersundet.

I tillegg var jeg usikker på om det var plass der, ettersom det fortsatt var ganske tidlig i august. Som jeg tidligere har nevnt, så foretrekker jeg gjestehavner med webkameraer – da kan man se, eller i alle fall få et lite overblikk – om det er fullt i havna eller ledige plasser. Lysten på å tøffe rundt for å finne en ledig plass i en trang havn var ikke stor, ikke minst når det både hadde begynt å blåse opp og bli mørkt i tillegg , samt med en båt jeg fortsatt holdt på å lære meg opp på. Så da jeg så at det var flere ledige plasser i ytre havn i Strömstad, så valgte jeg å fortsette rett inn dit.

Det viste seg å være et lurt trekk. I Strömstad traff jeg to båtkolleger, en som jeg har truffet flere ganger og en som jeg traff for første gang – begge brukere av båtforumet på baatplassen.no. Han ene hadde vært på tur i lengre tid og startet fra Florø!

I tillegg gikk det ikke bedre enn at jeg ble liggende der i fire og en halv dag! Jeg var jo klar over at det skulle blåse opp, men hadde håp om å kunne fortsette nedover langs kysten i løpet av helga. Men etterhvert som dagene gikk ble det barre verre og verre, og det dårlige være fortsatte nok en dag! Store seilbåter valgte også å ligge her og vente på bedre vær. Det blåste veldig mye og det pøste ned i tillegg, så det ble mye opphold i båten og raske turer for å handle når det var opphold mellom skurene.

Mye sjø i flere dager og mye regn. Ser kanskje ikke så ille ut her på bildet, men det var direkte utrivelig.

Sånn sett var det kanskje greit å ligge i Strömstad, der man i alle fall kan handle inn litt, enn å ligge værfast på Koster? Skjønt, Koster er da mer idyllisk, i alle fall i penvær…

Jeg kom meg inn i havna fredag kveld litt før klokka 22, og fikk ikke kastet loss og fortsette turen før onsdag morgen i 10-tiden! Da var jeg grundig lei Strömstad!!! Og hadde også funnet ut at det er en lekkasje i forkabinen. Under vanlig regnvær merker man ikke så mye til det, men slik det høljet ned de fire dagene, så fikk jeg dessverre bekreftet dette solid! Så jeg endte med å flytte meg fra forkabinen og sove i akterlugaren istedenfor, for den var tørr og god, og med en meget god madrass, til min overraskelse. Der sover jeg faktisk bedre enn hjemme i min egen seng!

Oppholdet gjorde at jeg tok fram TVen som fulgte med båten og fikk sett på norske nyheter og endel andre kanaler ved hjelp av Chromecast. Sliter med å forstå årsaken til at NRK både på app og på nettet ikke engang sender egne nyheter direkte på nett i utlandet? Jeg kan forstå at det gjelder rettigheter når det dreier seg om sportsarrangementer og tv-serier, men Dagsrevyen? Vel, med Chromecast og TV-skjerm gikk det jo greit uansett.

Så da fikk jeg jo litt underholdning mens regnet pøste ned på kalesjen. Dog er ledningen fra TV-en, som må inn i 12-voltsuttaket, litt kort, så jeg måtte enten ha den i forkabinen og sitte/ligge i sofagruppen der, eller ha det stående rett bak passasjersetet og sitte i sofaen i cockpiten for å se. Jeg valgte det siste ettersom det var litt fuktige forhold i forkabinen.

Kalesjen viste seg nemlig å være ganske tett!

Når jeg sitter her og skriver dette kom jeg på at jeg tenkte å sjekke bruksanvisningen til TVen for å se om den kan tilkobles vanlig 230 volt også. Ser ikke noe ordinært strømuttak på den, men det kan hende at det finnes en overgang. TVen har også DVD-spiller på siden, så jeg fikk tittet litt på noen DVD-er jeg kjøpte billig på Coop forrige gang jeg var her, nettopp med tanke på å bruke TVen en gang…

Jeg lå forøvrig like ved et hyggelig pensjonistektepar i en Sandvik. Vi slo av en prat flere ganger og jeg ble invitert til å besøke dem i Sandefjord hvis jeg først var på disse kanter. De dro over til Sandefjord noen timer tidligere enn meg.

Litt liv i havna ble det også på mandagen, da en ganske så stor yacht kom tøffende inn. Stor nok til å tåle uværet som raste utenfor skjærgården, eller kanskje den kom inn nettopp fordi det var litt ubehagelig? Måtte jo google vidunderet, som egentlig så litt stilig ut, og fant ut at den var 24 meter lang – det blir vel rundt 79 fot? Registrert på De britiske jomfuøyene, men med et ytterst svenskklingende navn… Stina Kajsa! Ganske moderne og litt stilig, ser på nettet at hun er bygget i 2013 av Delta Powerboats. Visstnok i karbon? Imponerende skue!

Stina Kajsa på plass. Den flyttet seg etterhvert lengre inn, utenfor SeaSea, men dro igjen etter noen timer.

Før Sverigeferien egentlig hadde startet hadde jeg altså allerede mistet åtte dager på dårlig planlegging og dårlig vær! Fordi jeg måtte dra hjem fra Kristiansand og jobbe den første helga, mistet jeg jo tre og en halv dag der, og nå altså ytterligere fire og en halv…

Dette førte dessverre til at jeg valgte å kjøre ganske lange etapper resten av ferien, og kjørte forbi flere steder jeg egentlig kunne tenkt meg både å stoppe i og å overnatte, men denne gangen ble det altså ikke til at jeg gjorde det.

Derfor var det jo helt klart hva som var målet da jeg endelig kom meg avgårde fra Strömstad, og det var å komme seg så langt som mulig før mørket begynte å falle på. Det ble dermed en etappe på sju og en halv time i strekk – uten stopp – denne onsdagen. Og jeg endte til slutt opp på samme sted som jeg hadde kommet lengst med med Nidelvsnekka for to år siden…

Indre lei blir aldri feil!

Da jeg endelig kom meg ut fra Strömstad vurderte jeg å ta den innerste leia via Daftön, men bestemte meg for å ikke ta sjansen – det er veldig grunt der et par steder – og tok en annen variant. Fortsatt indre lei, men jeg gikk ut ved Nordre Öddö, inn ved Styrsø og deretter ut i Tångebukten der jeg havnet tilbake i den indre leia. Deretter ut ved Råssöhamn, der jeg fortsatt har til gode å gå i land, men som jeg har planer om å få gjort en dag!

Deretter var det ut i litt mer åpent farvann inntil jeg kom inn ved Resö og passerte Havstenssund. Da var det klart for Gula Humpen, som var litt kranglevoren. Jeg tenkte først at jeg kanskje bare skulle peise på rett over, men det ble litt for hardt og tøft, så jeg tok korteste vei likevel, og dro inn ved Klätten og deretter inn i smulere farvann forbi Grønemad. Ved å guffe på litt gjorde jeg vel Gula Humpen unna på bare rundt 20 minutter.

Deretter gikk jeg den vanlige veien forbi Grebbestad og Tanumsstrand. Sistnevnte har jeg jo besøkt et par ganger tidligere, mens Grebbestad har jeg fortsatt til gode å fortøye. Deretter ble både Fjällbacka og Hamburgssund passert. Jeg var fristet til å ta en pause i sistnevnte havn, men valgte å fortsette også denne gangen. Ikke minst fordi det så ut til å være ganske fullt der. Dessverre er det egentlig ikke så veldig mange gjesteplasser i Hamburgssund, så jeg har inntrykk av at du skal ha flaks hvis du får en plass der om sommeren.

Ble ønsket velkommen til Hamburgsund av den vanlige krabaten…

Nå er det også slik at jeg ikke er så veldig glad i å legge meg utenpå andre båter heller. Hovedårsaken er at det er vanskelig for meg å komme meg over i andre båter og deretter på land med protese og dårlig balanse. Det går – jeg har jo prøvd det ut – men jeg prøver å unngå det hvis mulig, særlig når jeg er alene.

Møtte en staselig seilskute med svensk flagg på turen gjennom Hamburgsund.

Like etter at jeg passerte skuta du ser på bildet ovenfor, så passerte jeg det som nesten virker som et sted hvor man legger båtvrak. Talte vel i alle fall fire vrak der, mulig det lå et femte bak den skuta som, i alle fall foreløpig, fremdeles holdt seg flytende. Lurer på hva som er historien bak dette? I et ellers nydelig og idyllisk område er dette rett og slett en skamplett!

Så dermed fortsatte jeg bare videre og passerte det lille skjæret med “veiskiltet”. Forrige gang jeg var på disse kanter var jeg for langt avgårde før jeg oppdaget det, og hadde vel bare mobilkamera med meg. Jeg stoppet opp denne gangen for å ta et bilde, men turte ikke å gå altfor langt inn mot holmen. Morsomme skilt, dog!

Til slutt dro jeg ut i det åpne strekket som er en slags miniutgave av Gula Humpen – og som er døpt Humparna. Bruker å være litt røff sjø der og i tillegg flere staker og småskjær å holde rede på. Hadde en god del seilbåter foran og bak meg, og jeg valgte å gå opp i tosifra på knoptelleren for å komme meg raskt i le av Lyngö. Egentlig synes jeg dette lille strekket vel så ofte er verre enn det kanskje mer beryktede Gula Humpen.

Nå var jeg jo ikke langt fra Hunnebostrand, og jeg var svært fristet til å gå inn der, men syntes det så ganske så folksomt ut der – og det fristet ikke å legge til med baug og anker når jeg var alene om bord, så jeg entret Sotekanalen istedenfor. Idyllisk som vanlig, men det var ikke mange andre båter jeg så der. Rett før jeg entret kanalen observerte jeg et kjent syn. Skjønt, kjent og kjent, jeg har bare sett den blå snekka én gang før, forrige gang jeg lå i Hunnebostrand, men jeg fant fram kameraet og knipset nok et bilde av geitene på dekk. Litt lang avstand til at det ble noe bra, men et spesielt syn!

Sotekanalen hadde ikke veldig mye trafikk noen veier denne dagen, men det lå en seilbåt foran meg som måtte ha svingbroen omtrent midtveis i kanalen åpent. Jeg kom fram til broen da den var i ferd med å lukke seg og siden det lyste rødt ble jeg litt usikker på om jeg kunne fortsette – selv om jeg jo ikke er en seilbåt. Men da broen var lukket kom det en høytalerbeskjed om at det bare var å fortsette – selv om det fortsatt lyste rødt. Det lyset gjelder vel da bare for seilbåter, for det var jo grønt lys da broen var åpnet?

Kyra slapper av i Sotekanalen…

Sotekanalen er uansett ganske så koselig å tøffe gjennom, selv om spenningen nok ikke var så stor som da jeg for to år siden tøffet gjennom her for første gang, i Nidelven. Men mange fine fotomuligheter og motiver, selv om jeg jo ikke kan ta med alle bildene her!

Da jeg var ute av kanalen hadde jeg egentlig tenkt å dra den vanlige ruta ned til Kungshamn, men ombestemte meg og tok nybåten gjennom Pinan likevel. Der er det både grunt og trangt, men det gikk knirkefritt også denne gangen. Så at det var mange ledige plasser i gjestehavna i Hasselösund og var fristet til å legge til også der, men fant ut at jeg skulle ende dagens etappe med å legge til der jeg endte opp med gamlebåten istedenfor, på Malmön.

Gjennom Pinan med nybåten

Angret meg nesten når jeg hadde passert Kungshamn og fikk sjøen mot meg fra siden da jeg svingte babord i retning av Malmön, men kom raskt i le blant øyene utenfor Fiskhamnen og fikk en ganske så behagelig tur ned til Malmön. Der la jeg meg på omtrent samme sted som med snekka – men ikke uten å nok en gang feilberegne på vind og strøm,… Prøvde først å legge til med styrbord side, men selv med baugpropell gled jeg ut fra brygga, og endte med å legge meg til med babord side med et nødskrik! Kan umulig ikke ha sett særlig elegant ut hvis noen sto og kikket på knotingen min… 🙂 Og denne gangen kan jeg ikke unnskylde meg med at båten er ny og ukjent for meg – jeg rett og slett feilberegnet. 

Men fortøyd fikk jeg til slutt!

Fortøyd på malmön.

%d bloggere liker dette: