På kurs i plankebyen

Jeg har aldri betraktet meg selv som særlig praktisk anlagt. Og jeg bruker å beskrive meg som en mann med tolv tommeltotter, ikke bare ti… Det er en kombinasjon som passer seg dårlig for en som har en gammel båt. Og mitt spede forsøk på å pusse opp Nidelven fra 1974 var ikke spesielt vellykket… Så når det dukket opp et kurs som omhandlet reparasjon av glassfiber, så måtte jeg jo bare melde meg på!

Det var dog med noe skrekkblandet fryd jeg ankom Fredrikstad – med båt selvsagt – for å delta på kurset som Solbris Båtskole arrangerte. Kursleder var Knude fra båtforumet på baatplassen.no – en veteran i faget og båtbyggerbransjen – det han ikke vet om båtbygging er vel ikke verdt å vite!

Han siste prosjekt er å bygge sin egen trawler-båt fra begynnelsen av – da snakker vi om alt fra å støpe glassfiberformene til å montere alt innvendig – så det var ikke akkurat en nybegynner i faget som skulle lære oss kunsten å foreta egne reparasjoner av glassfiberbåt over vannlinjen. Og min båt har fått et par skrammer som burde fikses opp, selv om de vel er mest kosmetiske.

Jeg var vel den eneste av kursdeltakerne som ankom med egen båt, og jeg la meg til i gjestehavna på Værste – like ved nye Fredrikstad stadion. Selve kurset ble holdt i lokalene til båtforeningen på Nabbetorp, og jeg var så heldig at jeg ble både hentet og returnert til båten begge kursdagene.

På den første kursdagen åpnet kursleder Knude (eller Knut-Erik som han egentlig heter) med å gi oss et par timers innføring i det jeg vel vil kalle for glassfiberteori. Det var vel denne teoridelen jeg grudde meg mest til, men det viste seg å bli veldig lærerikt. Ikke ante jeg at glassfiber ikke bare er glassfiber og at det finnes mange forskjellige typer oppbygninger, og ikke minst alle lagene det er og kan være i glassfiberen til en båt.

Med en kursleder som har jobbet i båtbyggerbransjen i 40 år så ble dette en meget interessant seanse!

Kursleder Knude i gang

Eksempler på glassdfiberstrier

Litt morsomt var det også å gjenkjenne en av glassfibereksemplene som Knude la fram på bordet. Glassfibermatta var nemlig av samme type som blir brukt når jeg får støpt ny hylse til protesen min! 😀

Etter en liten pause gikk vi videre på del to og da fikk vi innføring i forskjellene på epoxy og polyester og fikk deretter prøve oss selv på å lage noen prøver med bruk av begge deler. Disse prøvene skulle stå og herdes til dagen etter, da vi skulle prøve ut styrken på arbeidet vårt.

Avrivningsprøve

Så fulgte det kanskje mest spennende og relevant for meg. Vi fikk forelagt flere forskjellige eksempler på glassfiberoverflater med skader. Vi fikk deretter en innføring i de forskjellige typene og kunne velge en skade eller to som vi ville jobbe med selv.

Jeg valgte da en skade som lignet på de to jeg har på egen båt, og den var såpass grunn at det holdt med å bruke kun et lag med epoxysparkel. Kursleder Knit-Erik viste meg hvordan det skulle gjøres og deretter var det bare å la det hele stå og herde til pussingen dagen etter. 

Et lite utvalg forskjellige skader som vi kunne bryne oss på.

Første dag ble avsluttet med båtprat over en pizza på Solveigs Pizza – som kursarrangør Erik nok hadde valgt med omhu – vi satt nemlig på andre siden av elven av der hans båter ligger, slik at vi hadde en pen utsikt mens vi spiste!

Solbris og Chilli Solbris i elva

Da jeg ankom gjestehavna på Værste var det bare et par båter som lå der, men etter hvert kom det flere, blant annet en svær rugg av en båt – var det Fairline eller Princess? Husker ikke helt – og da jeg var tilbake etter å ha tatt en titt om bord i nyinnkjøpet til Erik og fått hjelp til å fikse landstrømkabelen min, så var det full fest om bord i ruggen. Og da mener jeg full fest! Et lydnivå på musikken – av groviskarakter – som er det høyeste jeg noengang har opplevd i en gjestehavn og fulle folk eldre enn meg som festet og oversvømte flytebrygga med tomme ølbokser. Ikke akkurat et eksempel til etterfølgelse… Men slik det gjerne er med gamlinger, så gikk piffen ut av dem ganske så fort, så allerede før midnatt var de ferdige… 🙂

Nedpussing av sparkel

På kursets andre dag var det bare praksis som gjaldt. Nå skulle det slipes, pusses og poleres! Men først skulle vi prøve styrken på de prøvene vi hadde laget dagen før, og der fikk vel flere en aha-opplevelse! Skal ikke gå i mer detaljer enn dette, noe må jo overlates til vordende kursdeltakere!

Deretter tok vi fram de skadene vi hadde sparklet og jobbet med dagen før. Nå fikk vi en innføring i de forskjellige typene av sandpapir, både til tørr- og våtsliping, og en leksjon i hvorfor det lønte seg å ikke være gnien på kvaliteten på papir og polish.

Så var det å gå i gang med å pusse ned på sparkelen med de forskjellige sandpapirgradene for deretter å få prøve oss på å polere og pusse med maskin. Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor pent det ble, og Knude kunne da også nikke anerkjennende til meg og konstatere at det jeg hadde gjort var mer enn bra nok resultat for en eldre båt som min. Må innrømme at det varmet. Kanskje jeg nå har bare har ni tommeltotter og ikke tolv? 🙂

Det pusses og gnikkes for harde livet

Det var ikke minst viktig for meg å få prøve å bruke en poleringsmaskin, og få instruksjoner i hvordan den skulle brukes – jeg begynte jo å bruke den på helt feil måte! Jeg har en slik poleringsmaskin liggende hjemme – den ble kjøpt inn allerede høsten 2013 etter mitt første båtkjøp – men ble aldri brukt ettersom Nidelven var såpass liten at det gikk helt greit å gjøre det for hånd. På nybåten skal den brukes!

Poleringsmaskin i bruk

Kursleder Knude var litt irritert over at han hadde fått feil farge på sparkelen – den var mye hvitere enn den glassfiberen vi skulle jobbe med – men vi fant vel ut til slutt at det var like greit, for da så vi tydeligere hvordan skadene ble reparert.

Konklusjonen må være at dette var et svært matnyttig kurs – bare litt synd at så mange som hadde meldt seg på trakk seg i siste liten. Litt respektløst, synes jeg, selv om det kanskje var gode grunner for de som måtte melde avbud. Fordelen for oss som møtte opp var jo at det ble mer tid for hver enkelt til å jobbe og sette seg inn i sakene.

Sluttresultatet synes jeg ble over all forventning!

Anbefaler dette kurset på det varmeste! De andre kursdeltakerne hadde mer erfaring og var mer nevenyttige enn meg, men jeg fikk inntrykk av at de også hadde veldig godt utbytte av kurset. Knude var en glimrende instruktør, og kunne spe på med små historier og anekdoter fra sin lange karriere innen båtbransjen, noe som var både underholdende og læringsrikt!

Og nå kan jeg ikke vente med å komme i gang med reprasjonene på egen båt. Småskadene på utsiden må nok vente til båten er på land på vårparten, men det er et par skrammer inne i båten som jeg kan øve meg på, og det kan jeg starte opp med nå i høst.

Neste kurs for meg må vel bli å få tatt det internasjonale båtsertifikatet (ICC), samt kanalskipperdelen av det (som jeg ikke får tatt i Norge, men kan ta via nettet). Deretter står vel et fritidsskipperkurs på planen etter hvert.

Uansett, vel blåst både til kursarrangør og kursleder!

 

%d bloggere liker dette: