Kan det bli for mange tekniske duppeditter om bord?

I siste utgave av båtmagasinet “Båtens Verden” skriver de om en ny trend, som nå begynner å bli mer og mer vanlig i nye båter helt ned til 30 fot – spesielt i USA. Nå skal nemlig til og med fritidsbåter ha stabilisatorer om bord. Urk!

Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, på godt og vondt. Jeg er såpass gammel at jeg har opplevd en tid der datamaskiner ikke var allemannseie, der TV-sendinger gikk i sort-hvitt og hvor mobiltelefoner ikke fantes.

Under forberedelsene til kanalferien min om noen år har jeg også lest en bok av Odd Børretzen der han i 1973 drar fra Hvaler-området og ned til Paris i en tresnekke. Han manøvrerte med klokke, kompass og papirkart – og klarte seg bra!

Noen tekniske duppeditter er bra å ha – det må jeg innrømme. I gamlebåten hadde jeg ikke kartplotter, men kom meg langt ned i Sverige og helt ned til Farsund ved hjelp av mobiltelefon, iPad og papirkart. 

Favorittposisjonen i båten, bak rattet. Her har jeg oversikt og kan følge med. Og de tekniske duppedittene jeg trenger.

Nå har jeg en båt som har litt mer avansert utstyr, i alle fall en kartplotter, men jeg bruker fortsatt kart på mobilen og papirkart som ekstra sikkerhet. Det siste ikke minst for å prøve å holde kunnskapen om å navigere og stikke ut kurs manuelt vedlike. Etter at jeg lærte dette på båtførerprøvekurset i 2014 har jeg ikke gjort det så altfor mye, men de siste månedene – inspirert av spørsmål fra eks-rederinnen – så har jeg prøvd å oppfriske kunnskapene for at det ikke skal gå helt i glemmeboken. Dette gjelder også bruk av VHF-en, der jeg har tørrtrent endel.

Autopilot? Nei takk!

Flere av mine båtkolleger har anbefalt at jeg burde installere en autopilot om bord. De mener det ville vært veldig praktisk, ikke minst fordi jeg er alene om bord mesteparten av tiden. Men jeg har ikke anskaffelse av autopilot på lista mi i det hele tatt. For meg er det å kunne stå/sitte ved rattet en meget stor del av båtopplevelsen, nettopp fordi det for meg er det å være underveis som er det viktigste i båtlivet, ikke å komme til nye havner og steder hele tiden.

Det er selvsagt spennende å komme til nye steder, og jeg ser meg selvsagt rundt på de stedene jeg besøker – mange av dem, de fleste egentlig – steder som jeg aldri ville ha besøkt hvis jeg ikke hadde båt. Men det er fortsatt det å være underveis til et sted som betyr mest for meg. Jeg er livredd for at jeg mister litt av dette hvis jeg bruker autopilot. Hva skal jeg gjøre da? Sitte å glo? Da kan jeg gjerne sitte og glo med ei hånd på rattet!

Jeg ser fordelen med autopilot hvis jeg for eksempel skal over et langt havstrekke og har behov for å strekke litt på meg eller gå på do eller noe slikt, men da stopper jeg heller båten noen minutter – eller bruker tisseflaska og bare fortsetter uten stopp! 😀 

Tegning av stabilisator. Hentet fra Båtens Verden.

Så når jeg leser artikkelen i Båtens Verden blir jeg enda mer oppgitt – at man nå skal ha stabilisatorer om bord for at båten ikke skal krenge så mye! Jeg bare ristet på hodet når jeg leste det.

Jeg kan til en viss grad forstå det når det gjelder ferger og cruiseskip – der passasjerer som nok ikke alltid er veldig sjøvante setter pris på en mer stabil overfart – men i en lystbåt? Det klarer jeg ikke å forstå!

Har du først kjøpt deg båt, uansett om det er en stor yacht eller en mindre båt som min, så er jo nettopp det at det er bevegelse i båten en viktig del av båtlivet!  Hvis du ikke tåler litt sjø, så kjøp deg heller hytte enn båt!

Hvis du ikke tåler at båten din krenger litt i sjøen, så er nok ikke båtlivet noe for deg. Enkelt og greit.

 

%d bloggere liker dette: