Og så fikk jeg mannskap om bord!

Siste innlegg fra turrapportene mine dreide seg om etappen fram til Grimstad. Der hadde jeg tidligvakt og etter at vakta var over kom det to matroser med bussen fra Kristiansand. De skulle være med i noen dager framover.

De som mønstret på var yngstedatter Victoria og mora hennes. De hadde vært på en liten miniferie selv, med tog til Bergen og noen dager der, samt ferge til Stavanger og en liten rundtur der også. Så ankom de Kristiansand før de mønstret på i Grimstad.

Etter en liten tur i byen, der det ble innkjøp av en t-skjorte fra min favorittbutikk Littanna, samt proviantering, så var det på tide å komme seg avgårde. Målet var Arendal denne gangen, men med en omvei på et par timer…

Vi begynte nemlig turen med å ta en omvei til Arendal via Reddalskanalen. Det er jo et sted jeg bare måtte vise Kathrine, som ikke har vært noe særlig på båtturer, eller noe særlig rundt om på Sørlandet. Victoria gikk litt motstrebende med på det – tror nok hun hadde vært litt engstelig i fjor på de stedene det var som smalest…

Begge plasserte seg foran i baugen og fulgte spent med. Et par ganger møtte vi noen båter som kom motsatt vei, og da ble det litt ekstra finmanøvrering, men heldigvis dukket ikke disse båtene opp der det var trangest!

Vel ute av kanalen fikk jeg lyst til å finne den øvre delen, som jeg ikke har fått kjørt gjennom, rett og slett fordi jeg ikke visste at den fantes ettersom den faktisk ikke dukker opp hverken på Gule Sider-appen eller på kartplotteren! Nå som jeg var her for tredje gang ville jeg i alle fall prøve! På Google Maps finner man den nemlig, men det gjør meg noe skeptisk, spesielt siden den ser ganske smal og overgrodd ut når jeg prøver “satellite view”…

Vi fant nok åpningen, tror jeg, godt gjemt mellom et buskas av siv, men det ble med det. Jeg følte meg ikke fristet til å fortsette.Det er nok en grunn til at den ikke dukker opp på sjøkartet, og det fristet ikke å pløye meg gjennom der med en 29 fots båt…

Fristet ikke å gå inn der…

Deretter gikk returen gjennom kanalen nok en gang, og jeg satte kursen mot Arendal. Denne gangen dro jeg ikke gjennom Smørsund, men på utsiden. Dro deretter gjennom sundet mellom Kvaløya og de to Hesnesøyene før vi satte kursen mot Arendal.

Gjennom Kvaløysundet

Der stoppet vi først på Hasseltangen for å tanke litt. Der ble vi møtt av en hyggelig båtkollega som jeg har truffet flere ganger før. Første gang på Østfoldtreffet for noen år siden, og deretter omtrent hver gang jeg har passert Arendal, ettersom det er der båten hans har hjemmehavn. Nå ligger den til motorservice på nettopp Hasseltangen, så da ble det en hyggelig prat mens vi ventet på at dieselpumpa skulle bli ledig.

Bergtatt forlater Hasseltangen. Foto: Bjørn Løvjomås

I Lillesand hadde jeg kommet i prat med et par med en NorDan som uka før hadde tatt indre lei fra Arendal, men som måtte snu og deretter kjøre på utsiden ettersom brua like ved Nidelv camping var stengt. Siden jeg hadde lyst å ta indre lei jeg også, så hadde jeg før avgang fra Grimstad tatt en telefon til nettopp campingen for å høre om de visste om brua var åpen igjen ettersom de jo ligger rett ved siden av. De kunne fortelle at det var mulig å komme gjennom, så da dro vi den indre leia og kjørte inn ved Bryllupsholmene.

Vi kom oss uproblematisk fram til gjestehavna i Arendal og la oss deretter til i en bås. Kathrine og Victoria tok seg en tur i land for å kjøpe en pommes frites-pizza (!) fra Happy Time mens jeg ordnet med strøm og havneavgift. Den pommes frites-pizzaen er en historie for seg selv, og jeg og Victoria bestilte den da vi var her i fjor – vi måtte jo bare prøve! Og den er faktisk god! Så da ble det en ny bestilling denne gangen.

Da jeg var ferdig med dagens jobbøkt var det på tide å komme seg videre fra Arendal. På veien passert vi Christian Radich – som er ute på tokt. En gammel nærradiokollega er visst med på dette toktet. Sist gang jeg så skuta var jo under 17. mai-kortesjen i Oslo, da ledet Christian Radich hele sullamitten!

Deretter gikk turen på innsiden av Tromøya som vanlig. Vi dro først gjennom ganske trange Bjørkenes. Mens jeg tøffet inn der ble jeg tutet på av en større båt som lå bak meg. Han mente tydeligvis at jeg brukte for lang tid og kjørte for sakte når jeg dro inn dit, men det er trangt og nær private brygger, så jeg lot meg ikke affisere det minste og beholdt den sakte farten.

Vi holdt den foreskrevne fartsgrensen også videre mot Flosta, selv om det var nok av båter som ikke gjorde det. Jeg liker jo uansett å ta det med ro og se meg litt rundt når jeg er i båten, så da er det ikke noe stort problem å følge grensene. Har dog ikke dårlig samvittighet om jeg kjører i seks knop i fem knops-sone! 🙂

Forøvrig har jeg lastet ned en ny app fra Kystverket som viser om man kjører for fort der man er. Den inneholder data om de forskjellige fartsgrensene akkurat hvor du er og varsler om du kjører for fort. En god idé, for det er ikke alltid like lett å orientere seg. I trange sund kjører jeg uansett alltid sakte, selv om jeg ikke har sett noe 5 knops-skilt.

Da vi hadde passert Kilsund (nybåten er uansett for høy til å gå under brua der) og dro litt på i Eikelandsfjorden, så var det selvsagt Tvedestrand som var målet, og jeg dro på litt for å komme dit litt raskere. Når jeg først har muligheten så…

Vi hadde ennå ikke bestemt oss for om det ble overnatting der, selv om jeg nok for meg selv var mest innstilt på å fortsette til Risør, også med tanke på at jeg hadde fått en beskjed som gjorde at jeg måtte komme meg inn til Oslo med tog eller buss søndag. Akkurat det har jeg skrevet et innlegg om allerede,  men jeg var jo interessert i å komme så langt som mulig uten å stresse.

Uansett hadde jeg lyst til å vise Kathrine, som ikke har vært rundt på Sørlandet før, også Tvedestrand, som tross en liten omvei er verdt et besøk.

Da vi ankom Tvedestrand viste det seg at det var ganske fullt. Begge de to ytterste bryggene var fulle på longsideplassene, men på den innerste var det noe ledige båsplasser. Ikke de største plassene, men jeg fikk nå da finmanøvrert meg inn i en av dem. Helt innerst i havna var det også fullt.

Jeg foreslo da at vi kanskje skulle satse på Risør som overnattingsted ettersom jeg ikke var helt komfortabel med å ligge over natta i den trange båsen. Og fikk gehør for det. Men på land for å kikke oss litt rundt skulle vi selvsagt!

Bakeren på hjørnet var dessverre (eller heldigvis – alt ettersom man ser det!) stengt, men jeg og Victoria hadde allerede begynt å sikle med tanke på den gode burgeren og ikke minst milkshaken på burgersjappa ved havna – Burgers & Shakes. Den som er – nesten – designet som en klassisk 50-tall burgersjappe fra USA. Vet vel ikke helt hvor autentisk det er siden jeg aldri har vært i USA, men uansett et friskt pust fra det man er vant til. Og maten er jo god uansett!

Så dermed ble det en tur dit inn og en slags middag der! Både burgeren og min pistasj-milkshale smakte utmerket, og mette og fornøyde gikk vi litt rundt i havneområdet før vi gikk tilbake til båten og kastet loss. Vi var dermed såvidt en knapp time på land før vi fortsatte videre i retning Risør. 

Jeg har ennå ikke hatt tid til å gå inn i alle antikvariatene og sett på bøker, så nest gang jeg er her må jeg nesten ta en liten overnatting!

Jeg har jo en annen gammel radiokjenning som bor i Tvedestrand nå, så jeg får stikke innom ham en annen gang! Selv om Tvedestrand er en liten drøy avstikker, så er den avstikkeren verdt det, og nå som jeg ikke nødvendigvis må holde snekkefart hele tiden, så tar det ikke så lang tid å dra ut og inn der som før. Så jeg kommer nok tilbake!

Turen videre mot Risør gikk knirkefritt og gjennom kjent terreng, om jeg kan si det slik. Gikk via Snaresund, som nok var litt spennende for mannskapet, og deretter indre lei. Selvsagt måtte jeg jo vise fram Lyngør, og dro inn dit via Håkonsund.

Idet vi dro forbi den lille gjestebrygga så jeg at det faktisk var mulig å legge til i båsene på nordsiden, men det virket som om mannskapet var mer lysten på å komme seg til Risør, så da fortsatte vi.

Det var ganske mange båter i sundet og rett bak oss hadde vi en eldre Windy, må vel ha vært 70-tall eller tidlig 80-tall, med noen ungdommer oppi. Etter at vi hadde passert Lyngør fyr og holmene nord for fyret, begynte de fleste båtene å dra på gassen. Både et par større og raskere båter rett foran meg og ungguttene i Windyen som kjørte forbi i fin stil og stor fart.

Men utenfor Lille Snerte var det plutselig stopp for ungguttene. Båten lå stille og de så ut til å ha problemer. To av de litt større båtene foran meg hadde stoppet opp og lå ved siden av Windyen. Jeg sakket også ned på farten og vurderte om jeg skulle kjøre bortom, men jeg valgte å ikke gjøre det. Det så ut som om de hadde fått motorstopp og det lå allerede to båter ved siden av dem som de kanskje hadde vinket på.

Litt usikker på om jeg gjorde det riktige, men det hele virket udramatisk og det så ut til at situasjonen var under kontroll, og jeg vet ikke helt hva jeg kunne ha bidratt med heller. En times tid etter at vi hadde ankommet Risør kom da også en av de båtene som hadde stoppet opp, inn med Windyen på slep. Dagen etter så jeg at de dro avgårde for egen maskin igjen, så det gikk jo bra

Så da fortsatte vi mot Risør. Utenfor Stangholmen måtte jeg jo dra historien om da jeg fikk motorstopp i bekmørke der for to år siden med snekka mi… Fant jo ut da at det var viftereima som var for løs slik at motoren ikke fikk nok kjøling.

 

Da vi ankom gjestehavna var jeg litt spent på hvordan det lå an med plass der. Det er jo en av de mange havnene som ikke har webkamera – så jeg ante ikke om den var full eller ikke. Og det viste seg at den var ganske så full, men at det var ledig plass på østre siden av steinbrygga.

Den ekstra flytebrygga som lå der i fjor var borte, men jeg har jo ligget her før, så jeg la meg inntil med god fendring – begge de store kulefenderne ble tatt fram – så da gikk det fint.

Denne brygga har jo bare vanlig “kjøkkenkontakt” på strømmen – ikke de blå trepinskontaktene – noe jeg oppdaget da jeg lå ved denne brygga i fjor, så jeg har forlengst utstyrt meg med en overgang slik at det ikke var noe problem.

Deretter ble det en liten ruslerunde i havneområdet og litt proviantering på Coopen før vi kom til ro i båten og spilte et par runder Yatzy før vi tørnet inn.Jeg er ikke noe flink i kortspill, men et slag Yatzy er jeg med på!

Det får være nok for denne gangen. Takk for at du leste helt hit!

%d bloggere liker dette: