Snart klar for årets båtferie!

Endelig nærmer årets store høydepunkt seg for meg: Årets båtferie! I nesten tre uker skal jeg kose meg på sjøen og ikke gjøre noe annet! Men hvor skal turen gå? Tja, med koronatiltakene er i alle fall en tur til den svenske skjærgården fortsatt utelukket. Riktignok er det et par uker igjen før jeg skal ut i ferie, og jeg detaljplanlegger aldri. Men som vanlig har jeg noen grove skisser i bakhodet.

Du tenker kanskje noe sånt som “Båtferie? Var ikke fyren akkurat ute på fem og en halv ukes båttur? Og nå snakker han om båtferie?”

Og du har jo forsåvidt rett – jeg har nesten nettopp kommet hjem fra over fem uker på sjøen. 🙂 Men det var ikke bare ferie, det var jo jobb også – med gjemmekontor! Kun den første uka var ferie, og så noen helger innimellom – men jeg jobbet jo for det meste!

Totalt var jeg på båttur i 40 dager. Av disse var det kun 14 dager jeg ikke jobbet. Da inkluderer jeg de første sju dagene samt tre helger i juni og én mandag som var avspaseringsdag ifølge turnus. Jeg var altså på jobb i 26 dager! Noe som jo begrenset hvor langt jeg kom i løpet av disse ukene. Hadde jeg hatt hele dager til disposisjon kunne jeg antakelig ha passert Lista og kanskje til og med kommet meg til Stavanger eller Haugesund før jeg måtte ha snudd! Selvsagt avhengig av hvor lange etapper jeg ville tatt, og av været.

Så ren ferie? Nei, det var det ikke! Det bare virket som det…

Det blir det forsåvidt ikke nå heller! Først har jeg én uke på fjellet med ungene, deretter tre jobbedager før jeg skal ut på nesten tre ukers båtferie. Jeg har spurt om jeg kan ta de tre jobbedagene fra gjemmekontor i båten for å få en liten tjuvstart på båtferien, men har i skrivende stund ikke fått noe svar.

Sælør i Lindesnes er et sted jeg gjerne kunne lagt til for å utforske mer. Det er en gjestebrygge der.

Siden et tokt nedover svenskekysten fremdeles er utelukket, så overrasker det vel ingen at jeg tar en ny tur til Sørlandet i selve båtferien min?

Det er fortsatt mange fine steder å oppdage, og denne gangen har jeg da også et overordnet mål: Det er å besøke en god del uthavner, og ikke legge meg til kun i gjestehavner. Nå som jeg ikke trenger å koble meg til strøm hver natt, så er mulighetene noe mer utvidede enn før. Når jeg hadde/har gjemmekontor la jeg meg nemlig alltid i en gjestehavn med strøm, slik at jeg var sikret at PCen ikke ville slukne av mangel på lading mens jeg satt og jobbet.

Gleda og Bergtatt I på plass på Stokken i 2018. Dette er et eksempel på hva jeg mener med en tilrettelagt uthavn. Enkle brygger å legge seg til, grill/bålplass, utedo og søppelkasser.

Men denne gangen behøver jeg ikke tenke på det. Når jeg ligger i en uthavn så har jeg batterikapasitet til å ligge uten strøm i flere dager. Og siden jeg ikke er på jobb trenger jeg ikke den ekstra sikkerheten det er å ligge i gjestehavn med strøm. Solcellepanelet hjelper også til. Og jeg har septiktank, så jeg er ikke avhengig av toalettfasilitetene i en gjestehavn. Jeg kan til og med dusje om bord – så det er ingen sak!

Men når jeg snakker om uthavn må jeg understreke at det da for meg for det meste er snakk om tilrettelagte uthavner. I praksis betyr det uthavner der det helst er en eller annen form for brygge som jeg kan legge til, da jeg nok kommer til å være alene om bord på denne turen. 

Uthavn omtales også gjerne som naturhavn – sistnevnte er fine steder å legge til, gjerne med bolter på svaberg og fjell, men overhodet ingen fasiliteter. Jeg har riktignok en litt egen definisjon selv, der jeg definerer steder hvor det er tilrettelagt for båtfolk med enkle trebrygger, gjerne en utedo og en søppelkasse, som uthavner, mens naturhavner definerer jeg som steder helt uten slik tilrettelegging, i høyden en bolt å fortøye til.

Alene vil jeg nok ha problemer med de fleste rene naturhavnene på grunn av min litt dårlige balanse på ujevnt underlag. Lysten til å klatre på et glatt og bratt svaberg når jeg er alene og har protese er ikke veldig stor. Jeg utelukker dog ikke å kunne fortøye til slike hvis det allerede finnes slike fortøyningsbolter i fjellet.

Flatskjæra utenfor Strømtangen er også en uthavn av det enkle slaget, med kun en liten trebrygge.

Jeg har også nylig blitt vimpelmedlem av Oslofjordens Friluftsråd og kan dermed legge meg på svai på foreningens blå bøyer, noe jeg har veldig lyst til å prøve ut. Siden jeg ikke har anker foran på båten ennå, så er det foreløpig ikke aktuelt å ankre opp et sted for natten, men det er jo også en del av båtlivet jeg kan tenke meg å prøve etterhvert.

Samtidig har jeg noen favorittplasser jeg har lyst til å besøke igjen, som for eksempel Stavern (kanskje Minnehallen endelig er åpen når jeg er der?), Risør, Tvedestrand, Grimstad og Mandal. Men jeg drar på denne båtferien med et klart mål om å også denne gangen besøke steder jeg ikke har vært før.

Jeg er samtidig spent på hvordan det blir med plass, både i uthavner og gjestehavner. Den første uka er vel den siste uka av fellesferien, så da må jeg vel regne med å prøve ut noen alternativer hvis det er fullt overalt. Så håper jeg på en litt roligere måned resten av august.

Tåjebukta på Håøya er også det jeg vil kalle en uthavn. Her har jeg ikke vært med nybåten ennå, bortsett fra en lunsjstopp der vi fprtøyde til en bølgebryter lenger ut, som ikke er knyttet til land.

%d bloggere liker dette: