En ny milepæl for den enbeinte skipper

Siden siste oppdatering har jeg nesten kollidert, men også slappet godt av med god mat og fått tilbake hvilepulsen. I tillegg har jeg også rundet en ny milepæl i mitt båtliv. Samtidig har båtferien blitt noe utvidet.

Forrige blogginnlegg sluttet med at jeg lå i Grimstad. Dagen etter ble det avgang – noe utpå ettermiddagen – og målt var Lillesand. Etappen var ikke veldig lang, men den kunne fort endt ganske så dramatisk! Og det på grunn av en giganttabbe av meg. Man blir aldri for gammel eller for erfaren til å gjøre feil, men dette kunne ha endt riktig ille! Og alt var min feil…

Jeg dro ikke ut fra Grimstad før i 17-tiden. Jeg hadde på forhånd lekt meg litt med tanken på å kanskje prøve å legge meg til ved en av bryggene i Hestholmbukta og prøve meg på en liten uthavnsopplevelse, men det ble det ikke noe av.

Ut fra Grimstad, Rivingen fyr

Alt gikk fint inntil jeg kom innaskjærs ved Homborsund. Siden jeg hadde peilet meg litt inn på Hestholmbukta dro jeg ikke inn til Lillesand via Grunnesund denne gangen, men fortsatt mot Saltholmen.

Jeg har fått den vanen/uvanen at jeg bruker mobilen og På Sjøen-appen til å zoome inn på farvannet litt foran meg, mens jeg har kartplotteren innstilt på oversiktsmodus. Sola kom nesten rett imot meg, sånn ca klokka 13-14, så jeg hadde capsen på mens jeg satt og sjekket appen. Jeg glemte å kikke til babord, for å si det slik…Jeg hadde vel nettopp passert en holme som heter Rivingen.

Inn ved Homborsund

Helt tilfeldig titter jeg opp for å se forut, og da ser jeg en katamaran som kommer rett mot meg på kloss hold på babord side. Jeg rekker ikke reagere før den passerer centimetre forbi meg langsides og av en eller annen grunn unngår å sneie borti akterenden! Jeg kjente at jeg ble både rødhud og albino på en gang! At han ikke kjørte rett i siden på meg var 120% hans fortjeneste, for å si det slik!

Når jeg skriver katamaran så tenker jeg ikke på en stor seilbåt, men en slags regattaversjon, liten og tynn, men den kom i rasende fart. Han fortsatte i full fart bak meg mens jeg prøvde å dytte hjertet mitt tilbake ned gjennom halsen…

Jeg hadde vært så opptatt med andre ting at jeg helt glemte å være oppmerksom og se meg rundt – jeg kan vel trygt si at jeg kjørte som en prest resten av turen – hvis det er noe uttrykk!

På vei inn til Lillesand

Lysten på å prøve meg på noen uthavn nå var forsvunnet som dugg for solen, og da jeg så at den brygga jeg hadde sett meg ut var opptatt, og det så ganske grunt ut ved den som lå lengre inn, så dro jeg rett inn til gjestehavna i Lillesand der jeg fikk lagt til uten å ødelegge hverken meg selv, båten, brygga eller andre båter…

Jeg er så eitrande sinna på meg selv for at jeg kunne gjøre en slik tabbe. Det kunne godt skikkelig galt hvis den katamaranen hadde brast inn i meg. Og alt var jo utelukkende min skyld. Sju års erfaring med båt var plutselig kastet bort og jeg var en idiot på sjøen! Sukk. Og selvsagt har jeg jo vært så lur at jeg har puttet navn på båten i år, så jeg kan liksom ikke snike meg slukøret unna og håpe at ingen ser meg heller…

I Lillesand var det god plass, og jeg la meg greit til på en passende longsideplass. La forøvrig merke til i Lillesand at de har lagt ut en ekstra flytebrygge siden sist jeg var her, som går rett ut fra den ytterste bølgebryteren. Det kan nok bli ganske urolig å ligge der når vinden kommer rett inn i havna…

Bergtatt på plass i Lillesand

Litt utpå kvelden viste det seg at det hyggelige ekteparet som jeg hadde truffet på i Arendal (og i Lillesand i juni) faktisk lå på samme brygge som meg, bare litt lenger inn. Roar – han heter det samme som broren min – kom gående og sa hei og inviterte meg bort til dem. De hadde vært og spist middag på land. Dermed ble det bryggeprat sammen med litt godt rødt i glasset i flere timer – og de ble de første som fikk båtens nye visittkort fra meg! 🙂

De dro tidligere enn meg fra  Lillesand dagen etter – da jeg til slutt kom meg ut av båten og stakk opp for å pante tomflasker og handle inn litt proviant, så var båten borte. Men kanskje leser de bloggen? Da får jeg si takk for nok et hyggelig møte! Nå er vi uansett Facebook-venner! Det er nok ikke umulig at vi sees flere ganger, for jeg er nok ikke ferdig med Sørlandsbesøkene, for å si det slik…

Det var jo litt morsomt å oppdage kvelden før, da vi blant annet snakket om den Jahn Teigen tribute-konserten de hadde vært på i Arendal, at jeg faktisk kjente og har spilt sammen med bassisten i det coverbandet som spilte! I mitt band spilte han gitar. Verden er liten!

Også neste etappe ble ganske kort. Den gikk fra Lillesand gjennom Blindleia til Skottevik der broren min og kona hans holder til om sommeren som drivere av Brygga restaurant. De har nå jobbet sju dager i uka i sju uker i strekk(!), men nå er hovedsesongen over, så denne uka har de bare åpent fra onsdag til søndag og fra neste uke kun i helgene fram til slutten av september.

Turen fram til dem gikk stort sett den vanlige traseen gjennom Blindleia, emn jeg gjorde et par endringer. Etter Haukholmen tok jeg en liten avstikker rundt Fjelldalsøya og deretter tilbake i den “riktige” leia… Kuttet ut Kassenkanalen denne gangen.

Så tok jeg en ny liten miniavstikker rett før jeg skulle ta inn til Gamle Hellesund, og kjørte rundt ei lita øy/holme som det ikke en gang står noe navn på på sjøkartene… Forandring fryder!

Deretter ble det ny tur gjennom Gamle Hellesund, og etter at jeg hadde passert gjennom der tok jeg en liten stopp like ved det oppdrettsanlegget som ligger der, for å gjøre klar fendere og hente fram kulefenderne. Brygga til Brygga Restaurant er nemlig ganske høy – ikke så høy at jeg har problemer – men høy nok til at fenderne må justeres opp.

Brygga Restaurant i sikte

Den lille vika – Slurkehola som det står på kartet – er ganske lun, men det er litt trangt og begrenset plass til å manøvrere båten, jeg tar opp mesteparten av brygga når jeg ligger longside, så jeg har egentlig ikke plass til å gjøre så mye annet enn å gå med baugen inn og ha noen til å ta imot baugfortøyningen slik at jeg deretter kan gli inn pent på spring. Det bruker å gå bra ettersom broren min vanligvis står der når jeg kommer. Da jeg ankom var han imidlertid litt sen i avtrekket og rakk kun fram tidsnok til å ta akterfortøyningen! Men jeg fikk hjelp av noen som satt ved brygga, så det gikk greit.

Det ble en hyggelig kveld med noen ankerpils, god mat servert av kona og prat til langt over midnatt før jeg kom meg i seng. Dagen etter hadde jeg egentlig tenkt å dra videre, men jeg fikk litt hvilepuls mens jeg lå der, så jeg ble en dag ekstra!

Jeg lot dem være i fred mens de jobbet, og benyttet anledningen til å rydde endel i forkabinen. Når man er alene på tur blir det ikke bestandig slik at man prioriterer å holde det rent og pent rundt seg hele tiden, så det var på tide å få det gjort. Nå kan jeg faktisk trekke inn i kabinen på kvelden, eller på dagen hvis det er for varmt å sitte ute.

Etter pressekonferansen onsdag der regjeringen rødlistet flere land, så ble det klart at det ikke lenger er noen hast for meg å være tilbake til den 20, som opprinnelig planlagt. Jeg skulle opprinnelig være papegøyebarnevakt en drøy ukes tid, men siden det nå ikke blir noen tur, så skal jeg ikke være barnevakt likevel. Jeg sendte derfor en epost til jobben og spurte om jeg kunne ta tre nattvakter som jeg har den 21,22 og 23 fra båten – og fikk grønt lys for det! Etter de tre vaktene har jeg nemlig fem dager fri, så vips har jeg en ekstra uke tilgjengelig. I tillegg skal jeg inntil videre også ta alle morgenvakter (for at jeg i risikogruppe skal unngå rushtiden) fra hjemmekontor, så egentlig kan jeg være i båten til og med 31. august – og det har jeg jo ikke noe imot!

Det gir meg i alle fall bedre tid når jeg snur baugen hjemover, slik at jeg kan ta med tid til noen omveier og et ekstra døgn hvis jeg finner et sted jeg liker.

Det kom visst flere enn de hadde ventet denne onsdagen, og jeg fikk “besøk” av småbåter som både la seg foran og bak meg, og en som jeg sa kunne legge seg utenpå meg. Alle var nok lokale fra hytter i området og tok båten inn hit for å spise middag. Jeg hørte kun skryt av maten der jeg lå! Og det forstår jeg!

Etter at de hadde stengt ble det ny runde med middag også på meg. Etter en lang dag var de ganske slitne, så det ble ingen lang kveld denne gangen. Dagen etter ble det frokost ved lunsjtider – noe som passer både meg og broren min godt – og deretter dro jeg avgårde på en ny etappe.

Jeg hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle ende opp denne torsdagen, om jeg skulle dra kort eller langt. Det endte opp med det siste… 🙂

Jeg dro først gjennom Ulvøysund, over Kvåsefjorden og via Tømmerstø og deretter ut i Byfjorden og over mot Flekkerøy. Dro inn til Ny-Hellsund og gjennom Olavssundet for å se om det var noen bryggemuligheter der er torsdag ettermiddag – men det var det fullt! Ingen på svai, men fullt opp ellers. Så dra dro jeg bare rett gjennom sundet og fortsatte turen. Jeg hadde da i tankene at kanskje Mandal kunne være en passende havn for natta. Jeg liker meg godt der, og en rask kikk på webkameraet viste at jeg kunne velge og vrake i ledige plasser.

Fra Ulvøysund

Etter å ha kost meg litt ved å sette kursen mellom litt andre øyer og holmer enn det jeg vanligvis gjør (ikke noe stopp på Eigebekk denne gangen ettersom vertskapet var bortreist), så fant jeg ut at siden jeg denne gangen hadde dratt ganske langt ut, og været var slik det var, med blå himmel og nesten helt stille sjø, så var jo dette den rette anledningen til å prøve å gjøre det jeg har hatt lyst til siden jeg for første gang var på Sørlandet med snekka i 2018: Å runde Lindesnes med egen båt!

Ved Tømmerstø

Jeg har jo vært på selve fyret, og gått opp trappene for å få med meg utsikten, og jeg har jo kjørt forbi Lindesnes flere ganger, men da ved å bruke Spangereidkanalen. Så da ble det til at jeg bestemte meg for å prøve det, og for å sette Farsund som “endeholdeplass” for denne turen.

På vei mot Lindesnes

Og det gikk helt prikkfritt – Lindesnes fyr ble rundet i nydelig vær – og jeg kan dermed krysse av det på lista også!

Passerer Lindesnes fyr

Ruta inn til Farsund gikk gjennom Korshavn og deretter ganske rett inn til Farsund. Der var det faktisk veldig mange båter som lå – har aldri vært så folksomt der de andre gangene jeg har vært der, men jeg fikk da presset meg greit inn på en ledig plass. Også denne gangen var oppholdet gratis – da det ikke var noen havneavgift å betale denne gangen heller, akkurat som i juni.

Korshavn

Dette ble et langt innlegg, skal fatte meg litt mer i korthet på neste etappe. Den turrapporten skal jeg se om jeg får lagt ut mandag eller tirsdag. Takk for at du leste helt hit!

På plass i Farsund

 

 

 

%d bloggere liker dette: