I forrige innlegg som handlet om båtferien min hadde jeg kommet meg fram til Skottevik feriesenter. Der holder jo broren min og kona hans til i sommerhalvåret ettersom de driver Brygga restaurant. Jeg besøkte dem på veien sørover og tok selvsagt en stopp på hjemveien også. Ellers i året er de stort sett i Thailand, så det er om sommeren jeg får hilst på dem!
I år kan det riktignok ta en tid før de kommer seg tilbake til varmere trakter på grunn av koronaen.
Som jeg skrev på slutten i forrige turrrapport så fendret jeg ekstra godt og beskyttet takkalesjen med en ekstra presenning ettersom det ble meldt både kraftig styrtregn og vind opp mot 17 m/s.
Etter å ha sikret båten var det tid for middag på restauranten. Ettersom jeg egentlig ikke er noe særlig glad i sjømat – bortsett fra fisk og reker – så var jeg litt skeptisk. Jeg har smakt krabbe før, men synes egentlig ikke at det smaler noe særlig. Denne gangen hadde Monika laget en liten tallerken med litt forskjellig smakebiter av sjømat, samt en reserve med ost og forskjellige typer pølse. Jeg spiste mest av den siste…
Men jeg prøvde i alle fall! Krabben smakte like smakløst og salt som forrige gang jeg prøvde, hummeren var heller ingen höjdare, men scampien (som jo er noen forvokste reker) og et slags «sjømatgrillspyd» – chilimarinert – smakte best! Og det var ingenting i veien med tilberedningen – det er bare det at jeg ikke liker det spesielt godt…
Deretter hadde vi det koselig med masse prat og latter til ganske sent på natta før jeg måtte tørne inn. Først da jeg kom ut oppdaget jeg at det faktisk blåste ganske så kraftig. Faktisk hadde et av hjørnene på presenningen løsnet, så jeg måtte surre den fast på nytt.
Yr hadde heller ikke 100 prosent treff med vindretningen, så istedenfor å blåse båten ut fra brygga, så kom vinden inn litt skrått fra akter. Men den lille vika skjermet godt for bølgene, selv om jeg kjente litt av den. Men sove fikk jeg!
Uværet varte til godt utpå ettermiddagen onsdag, så jeg valgte å bli der til torsdag, da jeg hadde tidligvakt på jobb. Og etter en velsmakende middag etter jobbvakta dro jeg videre ved 17-tiden. Sannsynligvis ser jeg dem ikke før til våren neste år, hvis det blir ny Sørlandstur da. Og det er jo absolutt ikke umulig.
Jeg var på dette tidspunktet noe etter skjema med tanke på å komme meg hjemover og begynne å jobbe i selve jobblokalene. Jeg satt jo værfast i Mandal flere dager, og det ble en ekstra dag på Skottevik også. I tillegg var det meldt litt dårlig vær i dagene framover. Ruta gikk som vanlig gjennom Blindleia og egentlig var planen å ta en stopp i Lillesand for å hilse på Nidelvvennene Per og Bente.
Men det ble til at jeg valgte å komme meg litt videre for å komme så langt som mulig denne kvelden. Jeg hadde jo uansett også en jobbvakt dagen etter, så det ville antakelig blitt enda en dags forsinkelse hvis jeg både skulle hilst på båtvenner og jobbe før jeg kunne dra videre.
En ministopp i Lillesand ble det uansett, ettersom jeg valgte å fylle litt mer diesel på tanken for sikkerhets skyld, For to år siden var dieselen her flere kroner dyrere enn jeg var vant til, så jeg var litt skeptisk, men måleren var nå nede på kvart tank, så jeg ville i alle fall fylle opp til halv her, før jeg topper tanken helt når jeg kommer innover i fjorden til ytterligere billigere diesel.
Og jeg fikk en liten positiv overraskelse denne gangen. Riktignok fremdeles ikke den billigste, men med 10,67 mer på det jevne. Men jeg angrer egentlig på at jeg ikke toppet tanken i Mandal før jeg dro, for der var prisen under 10…
Men jeg har liksom en slags hovedregel for meg selv – nemlig å alltid fylle på tanken når den er over på rødt (kvart tank) på måleren. DEt holder til flere timers kjøring i kosetempo, men man vet aldri hva som kommer til å skje, så det er greit å ha litt ekstra.
Etter tankingen ble det en ny tur gjennom Grunnesund – som jeg droppet på veien ned – og deretter vanlig rute til Homborsund, uten å nestenkollidere med noen seilbåter denne gangen.
Jeg lurte litt på om jeg skulle prøve å komme meg helt til Arendal, men sola gikk ned før jeg var kommet til Grimstad og jeg hadde ikke særlig lyst på å fortsette i mørket heller, så det ble til at jeg dro inn til Grimstad. Liker meg jo veldig godt der, så det var en no-brainer! Det var god plass i havna, så jeg la meg til i en av båsene og rakk å handle litt proviant på Joker før den stengte klokka 22.
Det eneste jeg egentlig ikke liker med Grimstad er betalingssystemet i gjestehavna. Det er ingen automat, men du kan betale på restauranten ved bryggene eller gå noen meter til Café Ibsen. Du kan også vippse – noe forvirrende er det faktisk to valg å vippse til, det ene er Grimstad havn og den andre er Café Ibsen! Problemet er at etter restauranten og kafeen er stengt, og hovedsesongen er over, så er det ingen å betale til. Betaler du med Vipps får du i alle fall god samvittighet, men du får for eksempel ingen kvittering med koden til serviceanlegget med toaletter, dusj og vaskemaskiner… Og ingen havnevakter som kontrollerer eller kan gi deg informasjon. Og på telefonnummeret får du bare svarer…
Riktignok var havneleien redusert, men ganske irriterende! Det løste seg uansett da jeg på dag to kom på at jeg jo hadde fått en kode da jeg lå der for litt over to uker siden, og da jeg fant fram den, som var skrevet på baksiden av en av de kvitteringene jeg fikk, så viste det seg at den fungerte fremdeles!
Jeg ble to døgn i Grimstad og fikk med meg nok en porsjon med veldig god kinamat fra gatekjøkkenet på brygga. Søndag ettermiddag dro jeg videre og denne gangen var målet å komme meg til Tvedestrand. Jeg vet at det egentlig er en omvei, men også her spilte været litt inn, ettersom jeg da, etter at jeg hadde rundet Hasseltangen, kunne kjøre indre lei i flere timer, godt i le for alle typer vinder og bølger.
Jeg valgte dog å stoppe litt i Arendal for å handle inn litt mer proviant. Nærmeste dagligvarebutikk i Tvedestrand ligger nemlig ganske langt fra havna, og ganske høyt, så jeg tenkte jeg skulle slippe å bære masse Pepsi-Max ned en lang bakke…
Den stoppen gikk ikke helt prikkfritt, for å si det mildt. Jeg dreit meg regelrett ut, både når jeg la til og når jeg skulle dra. Heldigvis var det ikke så mange båter der, men jeg tror nok jeg fikk noen rare blikk, for å si det slik…
Den første tabben skjedde da jeg la til og hadde litt for høy fart, noe jeg forstod litt for sent… I tillegg førte vinden baugen inn og hekken ut. Resultatet var et ublidt møte i hjørnet med utriggeren med baugen, noe som førte til litt oppskraping av gelcoat… Ikke så mye at det gikk ned til selve glassfiberen, men nok til at jeg har litt å pusle med når båten skal opp neste gang…
På den annen side så er jo båten snart 40 år gammel, og jeg oppdaget en rekke riper i lakken – bokstavelig talt – når jeg holdt på med vask og puss i mai, så slikt sett bryr jeg meg ikke så veldig mye, det er jo en bruksbåt. Bare skipperstoltheten som fikk seg en knekk…
Men det gikk enda verre da jeg skulle dra… I det jeg hadde løsnet fortøyningene og tar spaken for å bakke, så oppdager jeg raskt, på grunn av rykket i båten, at jeg har glemt å løsne midtfortøyningen… Det tror jeg faktisk at jeg aldri har gjort før! Så beskjemmet fikk jeg raskt løsnet også den, og kom meg deretter ut av havna uten å kollidere eller treffe noen…
Jeg aner ikke hvor hodet og tankene mine var den korte tiden jeg var i Arendal – men der de skulle være var de i alle fall ikke! At det går an!
Jaja, resten av turen inn til Tvedestrand gikk jo knirkefritt – jeg håper jeg har brukt opp tabbekvoten på denne båtferien – kanskje jeg trenger noen dager på land snart?
Jeg tok indre lei via Flosta og forbi Kilsund. Møtte mye færre båter nå enn jeg gjorde på veien sørover for et par uker siden.
I Tvedestrand var det god plass, og jeg la meg på den innerste av de tre flytebryggene, den som er nærmest bistroen, for der er landstrømmen noe lettere tilgjengelig – selv om det er slike «kjøkkenkontakter» og ikke blå trefaset. Var litt uheldig ettersom det lå en partybåt på samme brygga med masse ungdommer. Det ble veeeldig bråkete og fæl musikk (ikke noe rock), da de ankom båten etter at utestedene stengte ved midnatt, men heldigvis dro de videre på nachspiel, og det varte visst ganske lenge, for jeg kan ikke huske at de kom tilbake…
La til ved kaia 19.30 og rakk akkurat bortom Burger & Shakes og fikk bestilt burger, fries og milkshake før de stengte kl..20.00! Måtte spise i båten dog, men det gikk jo fint! Det som er litt uvant for meg er jo at her kan man velge hvilken smak man skal ha på milkshaken, man bare går i isdisken og velger fritt. Denne gangen ble det salt karamell… Insulinpennen måtte fram når jeg var tilbake i båten… Jeg er i utgangspunktet ikke veldig glad i slik fast food, men det som serveres her er himmelvidt unna det du får på McDonalds og Burker King. Omveien inn hit er alene verdt det for maten! Og så er jo Tvedestrand veldig koselig da.
Dessverre var Broms Eftf. stengt for sesongen, så det ble ikke noe velsmakende og ferskt bakverk til lunsj dagen etterpå. Det er vel blodsukkeret mitt glad for, men magen misfornøyd med…
Etter to netter i Tvedestrand dro jeg videre i en kort og rolig etappe via Snaresund, men ikke gjennom Lyngør denne gangen.Dro litt på innsiden for å variere litt, og etter at jeg hadde passert under brua i Snaresund tok jeg første til babord og dro på innsiden av Gjesøya til Lindvik og ut ved Bringebærnes og deretter på innsiden av Askerøya og ut ved Risholmen.
Etappen endte dermed i Risør hvor det denne gangen var mer enn nok av plass. Da jeg ankom lå det kun seilbåter i den ytterste gjestehavna ved puben. Så dermed ble det en grei longsideplass på innsiden der.
Og da har jeg vel kommet til veis ende i et kanskje litt for langt innlegg. Skriver mer om den videre turen fra Risør om noen dager.
Related Images:
