Jeg avsluttet forrige turrapport med at jeg skulle sette kursen mot Østre Bolærne for å ta første nattevakt av tre der. Men det gikk ikke helt slik…For turen over fra Moss til Bolærne var rett og slett for kort til at det tilfredstilte båtsjela mi, så dermed endte jeg opp i Stavern, rett og slett!
Når man endelig får litt fint vær, så må man jo utnytte det – og ikke kaste det bort på en to timers båttur! Så da jeg nærmet meg Østre Bolærne sjekket jeg istedenfor ut alternativene, og etter en telefon til gjestehavna i Stavern – som for tiden helst ser at du ringer og booker plass på forhånd på grunn av smittesituasjonen – så var det lett å bestemme seg for å fortsette videre på nydelig og stille blått hav!
Jeg forhastet meg ikke, og putret derfor videre i kosefart i det nydelige været. I Stavern var det mer enn nok plass – dette var jo en torsdag ettermiddag, så jeg fikk meg en fin longsideplass på innsiden av flytebrygga. Å legge til alene når vinden i tillegg drar deg vekk fra brygga er ikke alltid like lett, men med hjelp av båtshake og fjernkontrollen til baugpropellen, så gikk det fint!
Stavern ligger jo under Larvik kommune – som fram til 3. juni har innført smitteverntiltak tilsvarende de nasjonale 5B-tiltakene, altså det nest høyeste. Derfor er serviceanlegget, altså toaletter og dusjer og slikt, stengt. Og her i Stavern mener de det bokstavelig!
Etter en rask tur innom restauranten Smak (der du betaler havneavgiften når selve havnekontoret er stengt og det ikke er havneverter der), så fikk jeg i alle fall bekreftet at de ville ha fiskesuppen klar til meg senere på kvelden. Den fiskesuppen er jo alene verdt turen innom Stavern! Men siden jeg skulle jobbe natt, så dro jeg tilbake til båten og fikk meg noen velfortjente timer på øyet før jeg dro tilbake og fikk meg et realt måltid!
Den fiskesuppa kan man skrive dikt om! Er alene verdt besøket til Stavern, og adskillig bedre enn sin mer berømte kollega i Engelsviken, som jeg bare har dårlige erfaringer med. Jeg vet jeg skriver om denne suppa omtrent hver eneste gang jeg skriver om Stavern – men det er en grunn til det! Så neste gang du er der, smak på den selv! Og nei, jeg er ikke kjøpt og betalt av restauranten! 🙂
Deretter tok jeg en rask tur innom nærmeste butikk for et par små innkjøp, og så var det bare å sette på kaffen og gjøre meg klar til det som faktisk var årets første jobbøkt fra båten. I år har jeg to skjermer å boltre meg på, og det er nesten rart å tenke på at jeg jobbet fra båten så mye i fjor og klarte meg med bare den lille skjermen til den bærbare PC-en! Det er som natt og dag å ha tilgang til to skjermer – spesielt nå man er vant til å ha to-tre tilgjengelige på arbeidsplassen.
Det er mye å følge med på, spesielt når man jobber natt, og man får mye bedre oversikt når man har flere skjermer, så debutnatta om bord i år gikk som en lek! I tillegg er den ekstra skjermen mye større enn PC-skjermen og fungerer også utmerket som TV-skjerm til å se nyheter og filmer! Jeg har jo både Rikstv og Netflix, så denne skal bli brukt også i ledige stunder!
En bruker på båtforumet på Båtålassen , Martine29, ble så inspirert at det ble til et lite dikt, som jeg har fått lov til å dele. Tusen takk for det!
Når natt går mot dag, og når vi andre sover.
Da sitter den enbente på sin vakt og gjør som han lover.
Han tar sin tørn og lytter til bølgene som i skutesiden stille slår,
jeg håper han på sin lange ferd mange nydelige stunder får.
Dette med å dra ut på båttur mens det er flere smitteutbrudd rundt om i landet kan kanskje noen stille spørsmålstegn ved. Men jeg følger smittevernsråd og reiserådene fra regjeringen – som ikke lenger fråråder reiser innenlands.
Blant utstyret om bord er selvsagt munnbind og et pent utvalg av håndsprit en selvfølge – slik det har vært i over ett år.
I tillegg har jeg – som er i en risikogruppe – fått første vaksinedose. I løpet av juni skal jeg også få dose nummer to, og må legge opp ruta slik at jeg lett kommer meg til et tog eller en ekspressbuss inn til Oslo og Nesodden for å ta dose to. Siden jeg er i en risikogruppe har jeg ikke anledning til å be om at det skal gå 12 uker mellom dosene, så jeg er nødt til å dra tilbake. Men heller det, og dermed være ferdigvaksinert, enn å drøye det ytterligere.
Så dermed føler jeg at jeg kan dra ut på en slik tur med god samvittighet, da jeg mesteparten av turen vil være ferdigvaksinert.
I tillegg er jeg ifølge smittevernsloven allerede å regne som «beskyttet» – selv om jeg ikke har fått dose to ennå – men det er over tre uker siden jeg fikk den første dosen, så jeg er innenfor regelverket. Det betyr ikke at det er fritt fram for meg – vaksinerte kan også bli smittet – men i mindre alvorlig grad enn hvis vi ikke var vaksinerte – så jeg kommer fortsatt til å følge de alminnelige reglene. Bare for sikkerhets skyld.
Allerede i forrige uke lettet regjeringen på reglene om innenlandsreiser, slik at det nå er fullt mulig å gjennomføre slike reiser. Det er viktig at man planlegger reisen slik at man i størst mulig grad unngår smittespredning mellom steder. Dette er særlig viktig for dem som reiser fra områder med høyt smittepress, men som «beskyttet» gjelder ikke anbefalingen om å følge regler og anbefalinger i hjemkommunen hvis reglene der er strengere enn dit jeg kommer.
Men som sagt, jeg har fortsatt tenkt å være forsiktig. Selv om jeg ikke utgjør noen smittefare for andre, så kan jeg fortsatt bli smittet, selv om sannsynligheten er MYE mindre enn før. Nå er det jo flere steder som opplever smitteutbrudd, og dermed er det ikke umulig at det også kan få konsekvenser for hvordan jeg legger opp seilingsruta. Men det får man bare se an.
Uansett, så ble det noen timers søvn på meg før jeg fortsatte videre. Riktignok litt senere enn jeg hadde tenkt, men jeg trengte en times tid ekstra (og siden havna ikke akkurat var overfylt så var det ikke mye bråk rundt meg heller), så klokka var godt over halv to da jeg la ut på neste etappe.
Jeg hadde allerede bestemt meg for at målet denne gangen var Risør – slik at jeg endelig var tilbake på Sørlandet – men jeg var ikke 100 prosent sikker på om jeg skulle dra gjennom Kreppa eller ta utsiden. Beslutningen ble tatt etter at jeg hadde kommet meg gjennom den mest rotete delen av Rakkebåene og passert Tvistein fyr. Erfaringsmessig er det først da de virkelige bølgene kommer. Og jeg hadde rett denne gangen også.
Det er rart med det – da jeg hadde snekka var det aldri noe problem å krysse Langesundbukta – været var stort sett nydelig da – men etter at jeg har fått større båt som tåler det meste, så er det nesten som om værgudene er klar over det, for nå er det nesten utelukkende ganske så dårlig vær med bølger fra den «gale» retningen når jeg skal over. I fjor valgte jeg til og med å snu da jeg syntes det var for ille.
Fredagens vær var egentlig ikke så ille, men nok til at sjøsprøyten stod over fordekket og vinduene og sprutet oppå kalesjetaket (som nå er tett!), så jeg bestemte meg raskt for at det ble innsiden og Kreppa også denne gangen… Jeg gasset på litt for å komme meg over så raskt som mulig, og tok det mer med ro når jeg var i le for bølgene. Kreppa ble forsert på ren rutine, og som vanlig hoppet jeg over Kragerø og satte kursen ut fjorden.
Jeg valgte å dra gjennom Portør også denne gangen, og ble litt overrasket. Nå var vi jo tross alt kommet til fredag ettermiddag og været var nydelig, men det lå ikke en eneste båt på de forskjellige plassene rundt holmene der. Først da jeg var gjennom det meste og var på vei ut, så jeg de første båtene, som lå inne i bukta ved Urene. Men også der var det flere plasser ledige.
Etappen på «utsiden» mot Grønholmskjær og deretter inn til Risør gikk også knirkefritt. Vinden var også begynt å løye noe, og bølgene kom nesten rett mot meg, så jeg kunne ta det med ro også på den etappen. Jeg ville uansett kjøre litt forsiktig ettersom pila på dieseltanken nå var halvveis inne på det skraverte feltet – så det blir dieselfylling i Risør – spent på hvordan prisnivået er der.
Da jeg ankom gjestehavna i Risør var det også ganske god plass, selv om det var flere båter der enn i Stavern. På grunn av vinden valgte jeg å legge meg til den gamle steinbrygga og fendret godt.
Så gjorde jeg det samme som dagen før og gikk og la meg noen timer i akterlugaren før kveldsvakta. Det gikk også helt fint, selv om jeg merket at Risør denne gangen var en litt mindre søvnig by enn de andre gangene jeg har vært her. Lekterne som ligger langs kaikanten i gjestehavna var fylt opp av folk, og på den innerste delen av steinbrygga var det linet opp flere svære drog med besetning som tydeligvis kjente hverandre godt.
Men at det var litt stemning rundt meg gjorde jo ingenting, jeg skulle jo ikke sove denne natta heller. Og skjenkingen stoppet tydeligvis ved midnatt, for da blir det plutselig ganske så rolig igjen, bortsett fra i et par båter hvor nachspielet begynte. Heldigvis var de ikke altfor bråkete, og ga seg i tre-tiden, så jobbeforholdene var utmerkede.
Men det er helt tydelig at sommeren nok ikke har fått grepet på oss ennå. Om natta blir det ganske kjølig, så jeg må sette på varme og bytte ut shortsen med langbukse, samt ta på meg en genser.
I Risør må jeg bort til apoteket før det stenger lørdag ettersom jeg må bunkre opp med et par pakker med hurtigvirkende insulin. Jeg vurderer også om jeg skal ta den tredje og siste nattevakta her, så kan jeg sove skikkelig ut. Da har jeg i så fall halve søndagen og deretter tre strake dager hvor jeg bare kan tøffe videre og kose meg før neste jobbvakt torsdag morgen.
Related Images:
