Noen tanker om første del av årets båttokt

Jeg er strengt tatt nå kommet halvveis i årets store drømmetokt med båten, og tar nå den planlagte pausen. Så hvordan har det egentlig gått så langt, og har den gått som planlagt?

Svaret på de to spørsmålene er at det egentlig har gått veldig bra, og jeg har allerede hatt noen flotte opplevelser, og vet at de fine opplevelsene fortsatt står i kø. Men samtidig har ting ikke akkurat gått på skinner…

Det gikk jo galt allerede før jeg begynte, ved at jeg gikk på grunn noen få dager før jeg skulle dra. Det utsatte starten med en uke. Så ble jeg liggende værfast i Mandal i åtte dager og i Farsund i sju. I Farsund fikk jeg i tillegg batteriproblemer og endte med å måtte kjøpe ny lader og skrote alle forbruksbatteriene.

Kaputte batterier på kaia

Så egentlig skulle det vært sånn at når jeg nå ligger i Ålesund, så skulle jeg egentlig ha startet på returen og allerede vært i både Kristiansund, Molde, inn i Geirangerfjorden og flere andre fjorder, og ikke minst Trondheim. Istedenfor har jeg såvidt klart å karre meg over Stad.

Men er jeg misfornøyd av den grunn? Nei, selvsagt ikke! Jeg har jo forlengst funnet ut, etter over 700 turer med båt, at å detaljplanlegge en båttur, for å ikke si en båtferie, er fullstendig bortkastet.

Det er derfor jeg tidlig skrev at utgangspunktet var at jeg skulle snu hvis jeg kom meg helt til Trondheim. Men å runde Stad og tøffe rundt i Møre og Romsdal, kanskje inn Geirangerfjorden og andre fjorder i området, er vel egentlig det som har vært hovedmålet sånn mellom linjene…

Om jeg prøver meg på Trondheim har jeg ikke bestemt meg for ennå. Det får vi se når jeg er tilbake i båten i Ålesund. Men det er ikke umulig. Jeg kommer jo stort sett kun til å ha fri i de to månedene resten av årets tokt fortsetter, med noen få nattevakter i august og mulig frivillig ekstrajobbing i forbindelse med valget, så jeg vil jo ha mye mer tid til disposisjon til å kjøre båt! Og dermed komme lenger avgårde enn når halve dagen går med til jobbing eller til å sove ut etter nattvakt!

Det er som vanlig været som avgjør. Hvis det er en fin periode når jeg kommer tilbake til Ålesund, så har jeg bestemt meg for å gjøre ferdig utforskningen av de nærmeste fjordene, som Geirangerfjorden – som jo er et must. Vil helst kjøre inn den fjorden i blikkstille, sol og blå himmel – ikke i sur vind og regn… Så her følger jeg rådet fra eks-rederinnen og kommer til å benytte sjansen med en gang hvis det er pent vær.

Og det er jo litt væravhengig også om jeg skal krysse over til Trondheim, ellers kan jeg stort sett tøffe rundt i fjordene i Møre og Romsdal og bare kose meg. Planen har jo hele tiden vært å komme meg så langt som mulig i løpet av første halvdel av turen, og ta meg god tid på returen – da skal jeg innom veldig mange kriker og kroker og fjordarmer. Håper jeg.

Dingja – et av høydepunktene hittil.

Høydepunktene så langt på denne turen – når jeg kun tar med nye steder – er uten tvil oppholdene i Skudeneshavn og i Dingja. Absolutt innertiere begge to. Og begge kandidater til en ny visitt på returen. Og jeg må ta med pinnekjøttpølsa på toppen av Fløien i Bergen! Er vel store muligheter til et nytt besøk der på returen også.

I og med at jeg har hatt flere lengre opphold i en og samme havn, så har jeg bare gjennomført 17 turer/etapper siden den første gikk av stabelen i mai (da tar jeg med turen fra Nesodden til Kambo, der båten ble tatt på land i noen dager). Så med tanke på antall tuer i år ligger jeg håpløst etter fjoråret. Det skyldes svært få turer i vinter enn det jeg er vant til, hovedsaklig på grunn av dårlig vær, og at jeg har blitt liggende veldig lenge flere steder i sommer enn planlagt.  Også det hovedsaklig på grunn av dårlig vær.

På samme tidspunkt i fjor hadde jeg hatt 47 turer med båten – i år står jeg på bare 30 turer. Men nå står jo to måneder på planen, der jeg akter å besøke og gjerne overnatte så mange steder som mulig, så kanskje jeg klarer å komme noenlunde ajour?

Det er jo først i august at den ordentlige båtferien starter – fram til nå har det vært full jobb i turnus med avspaseringsdager innimellom. Heretter blir det ferie med noen få jobbedager innimellom. I august har jeg bare fire nattevakter å gjennomføre – pluss at jeg har meldt meg frivillig til å steppe inn som ekstravakt i forbindelse med valget i september.

Til sammen fra jeg startet på årets tokt da jeg tok båten fra Nesodden til Kambo – og fram til den siste etappen til Ålesund i forrige uke, så har jeg klokket inn 637,7 nautiske mil! I antall effektive motortimer er jeg oppe i 76 timer og 15 minutter totalt på denne turen. Og motoren har oppført seg prikkfritt hele tiden! Det eneste båtrelaterte problemet jeg har hatt har vært de allerede nevnte batteri- og ladeproblemene.

Må det bare fortsette sånn! Jeg kjenner at det kribler etter å komme av gårde igjen – og været på fjellet – hvor jeg befinner meg når du leser dette – er ikke akkurat veldig sommerlig…