Pausen i årets tokt er nå over, og i dag setter skipperen seg på flyet til Ålesund for å gjenforenes med skuta. Etter planen blir det én overnatting til i Ålesund før jeg drar videre. Hvor det blir har jeg ikke helt bestemt meg for ennå, selv om jeg begynner å helle i en viss retning…
Jeg har vært på landjorda i over to uker, først som papegøyebarnevakt for tre papegøyer og deretter på den årlige, tradisjonelle fjellturen på jobbhytta på Skeikampen i Gausdal sammen med ungene.
Det har vært et hyggelig avbrekk, selv om været på fjellet var såpass dårlig at det ikke ble noen topptur i år. Vi holdt oss stort sett innendørs og spilte masse brettspill og hadde det koselig uansett! På siste dagen klarnet det litt opp, så da ble det endelig en rusletur opp til Skeistua for å gomle i oss en rømmevaffel – også det en tradisjon.
En annen tradisjon vi har er at vi har hver vår dag til å lage middag, så det ble både pasta med kylling, pappas Jambalaya og lasagna i løpet av uka. Sammen med altfor mye smågodt…
På grunn av været ble det heller ikke grilling, ettersom den ene fine dagen med opphold var dagen vi skulle dra. Det ble altså ikke topptur, men det ble en fin tur opp fra hytta til Skeistua og tilbake via en liten omvei gjennom et skogsstykke kalt for Paradis. Så vi fikk jo rørt litt på oss den siste dagen!
Det har vært en tradisjon for meg å ta ungene opp hit etter at det ble slutt mellom meg og moren deres – det har liksom vært en greie for meg og ungene. Så det har foregått i ganske så mange år. Etter at jeg fikk båt i 2013 prøvde jeg i 2014 å forskyve denne uka til høsten ettersom jeg hadde mer lyst til å være ute i båten om sommeren enn på fjellet, men det falt ikke i god jord hos ungene, så jeg ga opp det forsøket..
Så viste det seg jo ganske raskt at det å være ute i båt i Oslofjorden i fellesferien heller ikke var noen udelt positiv opplevelse, så jeg dreide raskt min båtferieplanlegging over til å ta båtferie enten før eller etter fellesferien ettersom jeg ikke er noe spesielt glad i trange og overfylte havner. Da passet det egentlig bra med å ta en båtpause på fjellet.
Stort sett har denne uka vært i juli, noen få ganger i juni, men etter hvert har det blitt den siste uka i juli mer eller mindre fast. Stort sett har vi vært heldige med været, men noen ganger har vi vært uheldige, men det har egentlig ikke vært noe problem det heller.
Skeikampen har forandret seg enormt på disse årene. De første årene vi var her lå det en pizzapub, kafe og et slags servicecenter i det hytteområdet vi lå i. Så ble den nedlagt og flyttet til golfbanen der det også i mange år var en Joker-butikk. I flere år var det en höjdare for ungene å bade i bassenget til høyfjellshotellet, men for noen år siden ble det historie og det er nå leiligheter der istedenfor, mens det bare er et hotell igjen her. Uten basseng.
Og det har kommet store mengder med nye hytter her også. I år er det nytt at Jokerbutikken er flyttet til et nytt sted som har fått navnet Skeiporten. Utvidet har de også. I de gamle Joker-lokalene på Segelstad seter er det nå en Matroken-butikk. Jeg er litt skeptisk til om det virkelig er marked for to slike butikker på et slikt lite sted. Ingen av dem er dog spesielt billige kjeder, jeg tror nok en av dem ville ha slitt hvis den andre hadde vært en Kiwi eller Rema-butikk.
Noen somre brukte de også å kjøre stolheisen opp til Skeikampen, slik at vi kunne jukse litt og bruke den enten oppover eller nedover. Jeg mener å huske at første året etter at jeg ble amputert, så var jeg såpass sliten at vi tok stolheisen ned igjen etter at vi hadde klart å komme oss til toppen. Dette sluttet de med for noen år siden, men jeg så et oppslag i butikken om at de kjører den på lørdager nå i sommer, det er jo i så fall bra – bare dumt at vi kom på en mandag og dro på en fredag… Skeikampen er uansett tross alt et vintersportssted først og fremst og for meg synes det uansett som om de har trappet ned satsingen på sommeren mer og mer.
Før har de blant annet hatt guidede turer i området, hester som ungene kunne ri eller blir leid på og til og med tilbud om hest- og kjerre-tur. Alt dette er det blitt slutt på, og det synes jeg er litt synd.
De to siste årene har det blitt litt lettere å komme seg hit, busstilbudet er jo helt elendig på sommeren, ettersom samboeren til eldstejenta har lappen. Jeg har kun lappen for båt og VHF, men med han med på laget har vi lånt eller leid bil de siste årene, og slipper å være avhengige av tog og buss for å komme oss hit!
Vel, selv om det ble en uke litt utenom det vanlige, så var det jo hyggelig å se ungene igjen! Riktignok så jeg Sunniva og samboeren Gard i Bergen da de kom innom gjestehavna og hilste på, men Victoria har jeg ikke sett siden jeg dro i mai. Guttungen ble ikke med denne gangen, men han passer på leiligheten min og bor der mens jeg er borte, så han har jeg jo også hilst på!
Etter fjellturen ble det tid til et par dager hjemme der jeg kunne slappe av litt med å høre gjennom en del ny og gammel musikk som har dukket opp i postkassa mens jeg har vært ute på båttur.
I dag drar jeg først til eks-rederinnen og hilser på papegøyene hennes og får en matbit før hun kjører meg til Gardermoen (hun bor kort vei derfra), der jeg altså flyr tilbake til Ålesund.
Det blir fint å se båten igjen, håper alt har gått bra mens jeg har vært borte! Den ligger jo godt fortøyd i en bås i en båtforening med vakthold av vektere og låste porter, og jeg regner med at jeg ville ha fått beskjed hvis det skulle ha skjedd noe, så den ligger nok der og rykker i fortøyningene og maser om en ny tur, noe den skal få! 🙂
Med meg i bagasjen har jeg også de nye spilene til den nye takkalesjen jeg fikk laget i mai. Jeg rakk ikke å få laget dem ferdig før jeg startet på årets tokt, men nå har kalesjemakeren sendt dem til meg i posten – og jeg fikk plukket dem opp i helga.
Den nye takkalesjen sitter som et skudd, også uten spilene, og jeg bruker et par midlertidige løsninger et par steder for å holde den stram, men når det regner voldsomt, så danner det seg et par dumper med vann der, som ikke renner ned og ut fra sidene. Den er fortsatt tett, men når de fem spilene kommer på, så blir det enda bedre!
Tross alt har jeg jo to måneder igjen av turen, og spesielt september er jo høstmåneden, så det er greit å få alle disse tingene på plass til del to av turen.
Fikk dog et litt uventet problem i helga, da det viste seg at den bagen jeg hadde tenkt å sende som bagasje ikke var stor nok/lang nok til at spilene fikk plass! En liten annonse på en kjøp og salg-gruppe for Nesodden på Facebook førte imidlertid til en rask løsning, så i går fikk jeg kjøpt en bag som kan brukes og som til og med har plass til den vanntette bagen som var for liten til spilene… Det er jo ikke mye jeg skal ha med meg, men spilene var det jo litt viktig å få med…
Været ser foreløpig ganske greit ut – hvis man stoler på Yrs datamodeller en uke fram i tid – noe jeg vel er skeptisk til. Foreløpig er det meldt fine temperaturer på mellom 15 og 21 grader denne uka, ikke noe regn, men stort sett overskyet med noe sol enkelte dager. Og pene vindforhold.
Så får vi se hva fasiten blir til slutt…Og hvor jeg bestemmer meg for å dra. Blir det Kristiansund og Trondheim, eller velger jeg å kjøre litt rundt i «næromådet», for eksempel til Molde, og ikke minst inn til Geiranger? Det er veldig mange spennende steder å utforske i det området båten ligger nå, og den muligheten skal absolutt brukes!
Hva jeg bestemmer meg for, får dere nok lese etter hvert her på bloggen. Jeg skal jo uansett se meg litt om i Ålesund, og det er ikke umulig at jeg forhaler litt og tar en overnatting i gjestehavna i byen før jeg fortsetter båtturen. Nå er jo fellesferien på hell, så en tirsdag eller onsdag bør det være plasser ledige i gjestehavna. Og ligger jeg i gjestehavna blir det litt enklere å utforske byen, ettersom båthavna jeg ligger i er utenfor sentrum og må busses til.