I forrige uke tok jeg beslutningen om å snu baugen sørover. Men jeg klarte et siste lite besøk i fiskeværet Bud før jeg ga meg. Dermed ble Bud det nordligste punktet på årets tokt.
Det er jo noen dager siden jeg proklamerte at nå skulle jeg sette baugen sørover igjen, uten at jeg egentlig har klart det… Først gikk jo turen østover til Åndalsnes og deretter vestover til Vestnes – til båtens fødested.
Planen var da egentlig å dra sørover til Ålesund, men jeg falt for fristelsen til å prøve en siste gang på å komme meg til Bud, og etter overnattingen på Vestnes dro jeg derfor dit ettersom webkameraet viste at det var nok av ledig plass.
Det var litt sjø i begynnelsen da jeg krysset over fjorden til Julsundet – og det kom noen solide regnskurer, men deretter gikk det greit videre til Bud, der jeg fikk fortøyd uten problemer. Det lå to større båter lenger ut på brygga, men ellers var det masse plass.
Bud er et fiskevær som vel er siste havn før man krysser Hustadvika på vei mot Kristiansund. Det er et vell av gamle bygninger og sjøboder, et kystfort med museum og en over 300 år gammel trekirke. Stedet har rett under 800 fastboende, men har både Bunnpris og Prix og en restaurant like veg brygga som også leier ut rom. Så på rundturen min at det også var en del rorbuer som ble leid ut, og jeg så også flere bobiler.
Jeg tok meg en tur rundt samme dag som jeg kom, og fikk handlet inn både Pepsi-Max og Syltebrus samt litt mer proviant. Ikke lenge etter at jeg var tilbake i båten banket det på skrogsiden. Det viste seg å være en som jeg snakket med mens jeg lå i Elnesvågen for over en uke siden! Begge de to store båtene kom fra Elnesvågen. Han sa ifra om at det kom til å komme en god del båter dagen etter (torsdag) og på fredagen, ettersom det skulle være et lite treff for båteiere i distriktet. En slags sesongavslutning, regner jeg med.
Jeg skulle uansett ligge der fra onsdag til fredag morgen på grunn av været, så det passet bra at jeg skulle dra da!
Dagen etter kom det flere store båter båe på formiddagen og ettermiddagen, og jeg valgte å forhale båten min noen meter fram for å frigjøre litt plass. I verste fall kunne det hende at jeg måtte dra fra gjestebrygga og legge meg i båtforeningens havn, men jeg slapp heldigvis det. Siden det skulle komme så mange båter, så tok de to som lå der og flyttet seg lenger inn på»brygga, og la seg med baugen ut for at det skulle bli mer plass. Havnesjefen kom også på besøk, og lovet meg plass i båtforeningen hvis det ble nødvendig. Han hadde også en Tresfjord 29, så da ble det nok en båtprat!
Etter det ble jeg invitert om bord på en liten ankerdram hos han som hadde banket på – husker i farten ikke hvilket båtmerke det var, men den var på 60 fot! Da traff jeg også paret fra den andre båten fra Elnesvågen, og etter å ha snakket litt sammen fant vi ut at de hadde sett meg mens jeg lå i Florø! Det endte med at vi dro til restauranten Bryggjen sammen for å spise. Jeg hadde blitt anbefalt å prøve rødseien på restauranten, men det viste seg at torsdager var en «ballebuffet» – altså både potetball (raspeball/komle) og fiskeball, samt masse tilbehør. Så jeg får ha rødseien til godetil neste gang!
Etter to runder på buffeten var jeg så mett at jeg nesten ikke hadde plass til dessert, så det ble kun to små kakestykker og en liten bit karamellpudding i tillegg til kaffen. Det var en veldig hyggelig kveld med hyggelige båtfolk!
Jeg rakk også en tur opp på utsiktspunktet ved det gamle kystfortet, men dessverre stengte museet for sesongen bare tre dager tidligere, så jeg fikk ingen omvisning i bunkersene. Nok en ting som jeg må ha til gode til neste besøk! Slik er det gjerne når man har båtferie utenom kjernesommeren – jeg har ennå til gode å besøket museet i Lillesand og se innsiden av Minnehallen for krigsseilerne i Stavern – fordi jeg alltid kommer dit enten før eller etter at sesongen er over…
Da jeg dro av gårde fra Bud fredag formiddag, etter at det hadde bøttet ned i flere timer, så var vinden og bølgene på utsiden såpass ubehagelige at jeg valgte å dra innover fjorden og ikke utover for å besøke Bjørnesund og Ona. Istedenfor endte jeg nok en gang i Nærbøvågen hos Nautneset båtforening. Det var en passe kort tur hovedsaklig for å komme til et mer roligere sted enn det Bud ville vært. Og siden jeg var gått tom for mynter om bord, og glemte å spørre i butikken i Bud om de kunne veksle, så hadde jeg behov for å få vasket en del klær. Og i Nautneset vippser man for både dusj og vaskemaskin, slipper myntautomat. I tillegg tenkte jeg å fylle diesel mens jeg lå der.
Alt gikk imidlertid ikke helt som planlagt…
Joda, jeg fikk vasket, men noe jeg ikke hadde tenkt på, var at båtforeningens serviceanlegg ikke hadde tørketrommel, kun vaskemaskin. Så da måtte tøyet henges til tørk i og utenfor båten! Jeg satte på varme om bord for at det skulle tørke fortere og heldigvis kom også sola i helga, så jeg fikk jo tørket litt…
Da jeg skulle dra videre på mandag, så tenkte jeg å fylle diesel og toppe tanken ettersom dieselprisen ikke var så avskrekkende i båtforeningen – billigere enn der jeg tanket i Molde og i Vestnes.
Jeg har jo skrevet om dieselpumpa i båtforeningen i et tidligere innlegg – at pumpa er helmanuell og at man betaler ved å vippse eller ta med seg en giro og betale innen sju dager. Veldig tillitsbasert, med andre ord. På søndag så jeg også en båteier som la seg til og tanket i sin Mørejet.
Men da jeg skulle prøve fikk jeg problemer. Det viste seg nemlig å ikke være så enkelt som jeg trodde. For å få startet pumpa må man nemlig ha en nøkkel til selve tanken, og en slik nøkkel kunne jeg ikke finne. Så da er denne tanken tydeligvis kun for medlemmene i båtforeningen, som sikkert har hver sin nøkkel. Det lå to nøkler inne i et skap i «dieselboden», men ingen av dem passet til hengelåsen. Så dermed ble det ingen tanking på meg. Det må nok vente til Ålesund!
Fra Nautneset tok jeg turen ut til Finnøy, som ikke var noen stor omvei, og tok en liten stopp der. Innseilingen så litt kronglete ut på kartet, men viste seg å være enkel og grei så lenge man vet hva det betyr hvilken retning stakene peker… 🙂
På Finnøy var det helt dødt, og jeg var eneste båt ved gjestebrygga. Jeg hadde uansett ikke tenkt å overnatte der, men ta en liten stopp for å se meg rundt.
Øyas «claim to fame» er Finnøy-motoren, en motor konstruert fot fiskebåter og som så dagens lys for første gang i 1902. En svær rugg som ble brukt i ei fiskeskøyte så sent som på tidlig 70-tall står utstilt i det fine servicebygget på øya. Den skal ha gått over 100.000 timer! I sommersesongen kan man se at den startes opp, men det fikk selvsagt ikke jeg.
Ellers er det et slags hotell og en restaurant der, samt et ganske stort innendørs svømmebasseng. Men dette er nok et sted som hovedsaklig lever om sommeren, tenker jeg.
Ble der et par timer før jeg fortsatte sørover, og valgte da å gå til Ålesund.
Det skal både blåse og regne skikkelig både i dag og i morgen, så det er greit å finne seg en lun havn mens jeg venter på bedre vær. Da jeg ankom i går la jeg meg på en av de ytterste bryggene i Brosundet, men i dag morges flyttet jeg meg til en ledig plass absolutt helt innerst, etter at en seilbåt forlot plassen. Så her ligger jeg lunt og godt, men har fortøyd for storm med spring og det hele.
Yr meldte opprinnelig at det skulle pøse ned fra morgenen av, og omtrent fortsette uavbrutt fram til torsdag, men foreløpig har det bare vært et par lette skurer, og når jeg skriver disse siste linjene så titter sola fram et øyeblikk. Men vinden har tatt seg opp.
Related Images:
