Årets store båttokt ble virkelig en stor opplevelse. Jeg kom meg til en rekke nye steder, møtte mange hyggelige folk og hadde mitt livs båtopplevelse. Nettopp derfor er det ganske så irriterende at jeg komplett glemte å benytte anledningen til markedsføre denne bloggen.
Selv om jeg beskriver meg selv som en introvert fyr, så bruker jeg å legge til det noe selvmotsigende ordet sosial foran.
I praksis betyr det at jeg ikke er så flink til å ta kontakt (eller be om hjelp) fra folk jeg ikke kjenner. Men har vi først utvekslet noen ord, særlig hvis den andre har begynt, så har jeg ikke så store problemer med å fortsette samtalen. Blir det for mange rundt meg blir jeg dog noe stille og tilbaketrukken.
Så jeg er ikke akkurat så god på dette med markedsføring…
Da jeg kjøpte denne båten for to år siden, valgte jeg å få trykket noen visittkort til båten også, etter at en båtkollega hadde fått et slikt stukket i hånden av en annen båteier, og synes at ideen var så god at han lagde sitt eget. Så da jeg fikk hans visittkort tente jeg på ideen og lagde et slikt selv.
Meningen var å gi folk jeg treffer på reisen et slikt kort, så kan vi jo holde kontakten (hvis det er interessant) og kanskje treffes hvis vi er i våre respektive nærområder. Kanskje hjelpe med råd til fine steder og bryggeplasser, eller kalle opp på VHF hvis vi vet at vi er i samme område.
Kortet mitt inneholder navn og telefonnummer, navnet på båten, VHF-kallesignal og MMSI, samt bilde av båten og selvsagt nettadressen til bloggen.
I denne digitale tidsalderen er det jo litt hyggelig med noe så gammeldags og analogt som visittkort på glanset papir…
Jeg har jo skrevet om disse kortene før, men det som irriterer meg grenseløst, er jo at selv om jeg var ute på tur fra mai til langt ut i oktober, og traff mange hyggelige folk, så husket jeg kanskje toppen to-tre ganger å gi ut kortet…
Jeg har en eske med 250 slike kort liggende i båten (og litt for mange liggende hjemme – mye mer enn jeg noen gang kommer til å trenge, men det var jo tilbud…), men jeg glemmer å gi fra meg disse visittkortene omtrent hver bidige gang!!!
Så hittil har investeringen i disse kortene vært totalt bortkastet…
Dog har bloggen klart seg fint uten markedsføring med visittkort – jeg setter stadig nye besøksrekorder – jeg trodde toppen var nådd i fjor, men hver eneste måned i år har jeg satt ny rekord, så allerede før det hadde gått et halvt år hadde jeg passert det totale besøkstallet for i fjor!
Men det er nå uansett synd å ikke få brukt disse fine kortene, så neste år skal jeg skjerpe meg! Og treffer du meg på en bryggekant, så er det bare å spørre etter et kort! 🙂
Related Images:
