Endelig Sverige igjen!

Det har gått litt lengre tid enn planlagt å skrive dette innlegget, men slik er det når feriefølelsen kommer sigende – da blir bloggskriving noe nedprioritert!

Sist gang jeg skrev innlegg lå jeg fortsatt i Sætre og krysset fingra for at jeg ikke var blitt koronasmittet på festivalen jeg var på – ettersom sjåføren min (som kjørte meg til og fra gjestehavna og festivalen to dager i strekk) ble smittet og syk.

Men det gikk bra, ingen symptomer viste seg og to tester var negative, så da var det bare å fortsette. Jeg bestemte meg for å gjøre ferdig nattevaktene jeg hadde mens jeg lå i Sætre, og ble dermed liggende der i nesten en uke til sammen. Siste dag så jeg til og med en annen Tresfjord 29 som kom og la seg i gjestehavna – men jeg så ingen om bord der før jeg dro videre.

På vei mot Son og Moss i Håøyfjorden

Turen gikk først til Moss, der jeg stakk innom Sonskilen på veien og fylte tanken opp til randen med det som inntil da er den dyreste dieselen jeg har fylt i Norge – 17,69 per liter. Fylte så vidt 160 liter og måtte ut med over 2.800 kroner – rundt tusenlappen mer enn det jeg betalte for samme kvanta i fjor i Son og Oppegård…

Huttemegtu!

Deretter gikk turen videre inn Mossesundet til overnatting på båtplassen til et tidligere båtkollega som har gjort landkrabbe av seg. Med andre ord ikke veldig lange etappen…

I Moss ble det dermed tid til en koselig prat og en pizza på uteserveringen til Peppes, før vi trakk inn i leiligheten deres til kaffe og dessert. En lang og hyggelig båtprat og reiseprat ble det ut av det.

Dagen etter var planen min å dra til nærmeste apotek for å fylle opp med den medisinen jeg trenger. Jeg har diabetes type to og bruker både langtidsinsulin og hurtigvirkende insulin, pluss at jeg propper i meg tabletter både for diabetes, kolesterol, blodfortynnende og stoffskifte – har kommet helt ut av tellinga…

Dessverre viste det seg at jeg hadde forregnet meg litt og oppdaget at flere av reseptene hadde gått ut! Så da ringte jeg fastlegen som skulle ordne det for meg. Men da jeg et par timer senere fikk en SMS fra legekontoret som bekreftet at reseptene skulle oppdsteres – og at det skulle skje innen to dager (!) – så forstod jeg at legen nok ikke hadde oppfattet at jeg var på ferietur. Så da måtte jeg vente et par timer til det var telefontid igjen og ringe på nytt. Da skulle det ordnes raskere, men antakelig ville det ikke være i orden før dagen etter.

På kremplassen i Moss. Foto: Trond Svenning

Uansett veldig dårlig planlegging av meg dette, så det får jeg bare ta på min egen kappe. Men jeg hadde ikke oppfattet at reseptene var i ferd med å gå ut, så jeg trodde det ville gå greit.

Da var jeg plutselig i et dilemma. Jeg hadde nemlig egentlig tenkt å dra rett fra Moss og over til Sverige, men jeg kunne jo ikke dra før jeg hadde fått medisinene mine. Skulle jeg da bli i Moss et døgn til, eller skulle jeg dra innom Fredrikstad for å plukke dem opp? En annen mulighet var Halden, en koselig by som jeg trives godt i, og som jeg ennå ikke har vært i med nybåten. I tillegg har jeg kjente der.

Nå viste det seg at de jeg kjente ikke var der denne helga, men jeg tenkte jeg kunne stikke innom Halden likevel, siden det var så lenge siden sist. Så kunne jeg hente medisinen der.

Ut gjennom kanalen i Moss

Så jeg valgte å dra av gårde og koste meg på turen helt fram til jeg kom ut av le ved Rauer. Fram til da hadde det gått fint, det blåste en god del mellom Moss og Larkollen, og jeg forberedte meg på litt mer vind over Krogstadfjorden, men der var det faktisk roligere. Så jeg tenkte jeg bare kunne fortsette rett sørover på utsiden av Hankø.

Men med en gang jeg kom ut av le ved Rauer, så var det en helt annen type bølger som kom, og som hadde skiftet retning, det var faktisk så ubehaglig at jeg tenkte at dette gidder jeg ikke! Dermed satte jeg kursen inn mot Hankøsundet istedenfor. Kom da forbi en båt som lå på et skjær og stanget, hadde helt tydelig gått på grunn. Tok fram kikkerten og så etter om jeg kunne se noen, men det var ikke tegn til liv. Jeg hadde heller ikke hørt noe på kanal 16 på VHF-en, så jeg fortsatte innover.

Senere sjekket jeg litt på nett og fant ut at grunnstøtingen hadde skjedd dagen før. 

Det hadde vært meldt at det skulle blåse opp utover ettermiddagen, og at vindkastene skulle komme opp i 11-12 m/s, men det virket som om det blåste slik omtrent hele tiden, så da jeg tøffet inn Hankøsundet bestemte jeg meg for å gå inn i gjestehavna på Hankø, altså den på øysiden, ikke fastlandet.

På Hankø endte jeg faktisk nok en gang like ved en Tresfjord 29! Den sees til høyre i bildet med beige kalesje.

Så kunne jeg slappe litt av og se hva jeg skulle gjøre videre. Det fristet nemlig ikke å fortsette til Strømtangen og dra over Lera slik været var .

Det endte med at jeg bestemte meg for å bli over til lørdagen. Prisen for å ligge der var på 225 kroner inkludert strøm, så det var jo til å leve med. Så fikk jeg notert en ny havn i besøksloggen!

Dagen etter var været like ille, så etter å ha grublet litt fant jeg ut at jeg måtte bli liggende et døgn til. Men jeg hadde lyst til å fortsette til Sverige søndag og ville derfor måtte sløyfe Halden.

Løsningen ble derfor å ta ferga over til fastlandet og bussen til Fredrikstad. Ferga, som tok knappe fem minutter, kostet 55 kroner, mens 40 minutters busstur på en “melkerute” kostet 40 kroner… 

Bussturen var ganske så severdig og på turen inn til Fredrikstad satt jeg foran et eldre par der dama fortalte til mannen hvem som bodde i hvilket hus og hvem som var døde og hvem som var sammen med hvem. Hun kommenterte også flere som kom om bord, den ene var dattera til en hun kjente osv. Jeg vet nok mer nå om de stedene og de folkene som bor der som vi kjørte forbi, enn de fleste andre båtturister på Hankø… 

Uansett, jeg kom meg til Fredrikstad, gikk på apoteket på kjøpesenteret Torvbyen, hentet alle medisinene og tok en kaffe og en baguett på senteret mens jeg ventet på bussen som gikk tilbake til Hankø. Returen var langt mer roligere…

Nå var jeg jo klar til å dra av gårde videre, men været var som sagt dårlig, så det var ingen tvil om at jeg måtte ligge der et døgn til.

Stor var overraskelsen da jeg skulle betale og havnevakta plutselig skulle ha 360 kroner, og ikke 225! Jeg ble litt forbløffet og syntes det var ganske så mye og kom så brått på. Havnevakta var for så vidt enig, men hadde fått beskjed om å ta den nye prisen, men valgte å la meg slippe unna med gammel pris ettersom jeg allerede hadde ligget der et døgn…

For å si det slik, fasilitetene på denne gjestehavna rettferdiggjør ikke 360 kroner i havneleie! Toaletter og dusj (må kjøpe dusjpolletter i tillegg) er av standard kvalitet, ikke noe mer. Det er ikke vaskemaskin på stedet, men en gammel tørketrommel med myntpåkast som så veldig gammel ut. Bryggene er OK, men det er sparsomt med vannslanger, folk måtte skru løs slangene og ta dem med til en kran i nærheten av sin båt for å kunne få benyttet dem!

Og ellers er det jo ikke noe annet på øya enn hotellet og kroa. Skal man handle må man enten ta egen jolle til Vestre Vikane, eller betale 110 kroner tur/retur for å komme seg til Joker-butikken der…

Så det blir nok med dette ene besøket i denne gjestehavna…

Hankø

Siden jeg hadde vært i Fredrikstad allerede og fått hentet medisinene, så hadde jeg tenkt å dra rett til Sverige fra Hankø. Men lørdag kveld fikk jeg en SMS fra båtkollega Erik, som nå var på plass i båten sin der og som hadde en del saker jeg hadde bestilt via nettbutikken hans Solbris Maritime.

Så da ble det til at jeg likevel tok en liten omvei inn til Fredrikstad, både for å hente sakene og for å ta en hyggelig prat med en god båtkollega som jeg ikke har sett siden oktober i fjor.

Erik har bittelitt større båt enn meg – men så bor han i den også! Foto: Erik Dahle

Siden været var så fint dro jeg denne gangen på utsiden mot Strømtangen og inn til Fredrikstad der jeg la meg på siden av hans noe større Storebro…

Så ble det tid til litt hyggelig båtprat og annen prat og mottak av varer før jeg dro videre til Sverige. Blant annet har jeg fått to ekstra brannslukkere om bord og en dekksstol. Sistnevnte var faktisk veldig behagelig å sitte i. Kan brukes både som ekstra stol når jeg har besøk om bord, og tas med på kai og brygge når man samles der. Det har vært flere tilfeller de siste to-tre somrene der det har vært greit å ha en slik stol, så nå har jeg endelig fått en.

Jeg har to vanlige brannslukningsapparater om bord, men disse nye er litt spesielle siden de ikke bruker pulver eller skum for å slukke. Slike apparater gjør jo også skade på utstyret, men med de jeg nå har fått om bord, så unngår man problemet.

Disse brannslukkerne bruker nemlig en kaliumblanding som ikke etterlater rester. Kaliumblandingen skyter ut en tykk hvit røyk som slukker brannen. Alle ingredienser som kommer ut av apparatet fordamper, og er miljøvennlig og giftfri. Kompakt er de også. Har allerede montert en av dem, og skal montere den andre senere.

Vel, jeg tok nå turen videre gjennom elva forbi Isegran og ut forbi Kjøkøya og deretter forbi Ramsøya.

Tok en kort stopp på Edholmen for å toppe opp tanken slik at den er stappfull før jeg entrer Sverige – der dieselprisene er enda villere enn de som er i Norge nå. Måtte dog betale ny rekordhøy pris på hele 20,22! Dyreste jeg noen gang har betalt!

Heldigvis var det bare 43 liter å fylle! Det har jeg brukt fra Son og til Edholmen, og  med rask hoderegning kommer jeg fram til at jeg har brukt ca. 0,76 liter per nautisk mil. Det tilsvarer litt over fem liter i timen. Da har jeg kjørt ganske økonomisk med en fart på mellom sju og åtte knop. Gjennomsnittsfarten blir uansett noe lavere. Men ganske så greit forbruk, vil jeg si.

Restauranten er på plass på Edholmen siden sist jeg var der.

Det har skjedd mye på Edholmen siden jeg var her sist, og restaurantbygget er ferdig og restauranten så ut til å være i drift. Tror det kan bli ganske så fint her. Men nå var jeg bare innom for å fylle diesel, så noen tur på land for å se meg om rakk jeg ikke. Kanskje neste gang?

Deretter fortsatte jeg til Brattholmen og videre over Sekken til Sverige. Jeg kjente meg litt i ulage og vurderte å legge meg på Brattholmen og dra over til Sverige dagen etter, men valgte å fortsette. Endte opp i Strömstad.

Når du leser dette er jeg nok på vei til Koster, men den turen og oppholdet mitt i Strömstad får du lese om i neste blogginnlegg! Dette innlegget har allerede blitt altfor langt!

Men herlig å kunne være i Sverige igjen, og gjesteflagget ble tradisjonen tro heist før jeg ankom gjestehavna.