Snart på flyttefot?

Å flytte fra Nesodden har vært noe jeg har tenkt på lenge. I flere år faktisk. Og jeg fikk virkelig nok av kommunen etter kontroversen for noen uker siden da hjemmesykepleiertjenesten i kommunen ikke ville følge Ahus sitt ønske om daglig sårstell.

Ahus mente at jeg burde ha en hjemmesykepleier som foretok sårskift på amputasjonsstedet hver dag, men kommunen mente det holdt med besøk i helgene, og at jeg skulle ta taxi fram og tilbake til fastlegen i ukedagene…

Jeg skal ikke skrive mye om akkurat det, men konstatere at både leger og sykepleiere på Ahus var ganske sjokkerte og aldri hadde opplevd dette før. Heller ikke fastlegevikaren jeg måtte besøke for sårskift forstod hvorfor kommunen mente det var forsvarlig. Jeg henvendte meg til Pasientombudet for å se hva jeg kunne gjøre når det gjaldt å klage – og de var også overrasket. Til og med de hjemmesykepleierne som var innom meg ristet på hodet!

Nå løste det seg med at Ahus etter andre kontroll sa at det holdt med sårstell annenhver dag, og kommunen snudde og godtok den løsningen. Om det skyldes Ahus eller at fastlegevikaren henvendte seg til kommunen og ba dem å revurdere beslutningen vet jeg ikke.

Men dette var egentlig dråpen som fikk det til å renne over for meg med tanke på kommunen – altså ikke selve stedet Nesodden – men de som vanstyrer og vansteller den. Jeg har bodd på Nesodden i snart 22 år og har opplevd mye rart. Tanken på å flytte herfra er ikke ny, den kommer med jevne mellomrom og har vel gjort det stort sett de siste 4-5 årene.

En annen av årsakene – bortsett fra at jeg har kommuneadministrasjonen så til de grader i vranghalsen -er at jeg ikke har noen tilknytning til Nesodden bortsett fra at ungene vokste opp her. Men de dro herfra så snart de ble litt større. Siden jeg heller aldri har jobbet på Nesodden, men jobbet i Oslo, så har jeg ikke noe spesielt nettverk her. De vennene jeg fikk her opp gjennom årene bor ikke her lenger, og andre venner jeg har bor spredt i Viken og andre steder i landet og utlandet.

Så jeg har mange på Nesodden som jeg er på hils med, men med få unntak husker jeg hverken navn på dem eller hvor jeg har dem fra. Bortsett fra at de enten er foreldre fra klassekamerater til ungene og/eller foreldre til unger som mine unger spilte fotball, håndball eller basketball med. Men å huske hvem som er hvem er en annen sak. Og de jeg husker navn på og vet hvor jeg har fra, er ikke venner, men fortsatt kun bekjente som jeg har hatt litt mer kontakt med enn den andre «grå massen».

Det er annerledes med mora til ungene. Hun bor også på Nesodden og vi har et greit forhold nå. Men til motsetning av meg har hun hele tiden jobbet på Nesodden, og kjenner derfor folk og kolleger som bor her på en helt annen måte enn jeg, som jobber inne i Oslo og derfor har omtrent 95 prosent av mine bekjentskap andre steder enn Nesodden.

Den første hovedgrunnen til at jeg fortsatt bor her, er at jeg etter snart 22 år elsker å kunne dra til og fra jobben i Oslo i et rolig og stressfritt miljø der jeg kan nyte en kaffe og alltid får sitteplass. Altså Nesoddferga! Å ta denne til og fra jobb er så helt overlegent det å stå sammenklemt i en smekkfull buss, trikk, t-bane eller togvogn… Og jeg prøvde mer enn nok av det de 19 årene jeg bodde i Oslo før jeg flyttet til Nesodden. Det skal mye til for at jeg er villig til å bytte ut den stressfrie fergeturen med rushkaoset i hovedstaden…

Den andre grunnen er selvsagt at jeg har båtplass her, og de siste tre årene også med kort vei til båthavna. Luksusgoder alle som en!

Jeg har jo skrevet litt om dette med å ikke føle at jeg egentlig har rot noe sted i et tidligere innlegg i bloggen, og nettopp derfor er det ikke usannsynlig at jeg kommer til å flytte herfra innen en relativt kort tidshorisont – altså i løpet av noen år.

Nå som irritasjonen og ilsken etter den famøse første beslutningen fra kommunen har lagt seg noe, har ikke lysten på å flytte herfra dempet seg av den grunn.

Men skal dette skje er det avhengig av at jobben tilpasser seg mine ønsker og gir meg hjemmekontor mesteparten av arbeidstiden, slik at jeg ikke behøver å pendle inn til jobben via landjorda hver dag. Det kan vel heller bli noe vanskelig å få til når jeg jobber 100 prosent, tenker jeg. Derfor tror jeg vel ikke at det er særlig sannsynlig at det skjer de nærmeste årene. 

Saken er jo den at jeg begynner å bli en gammel mann. I desember neste år runder jeg 60 (!). Det betyr at jeg kan gå av med AFP to år senere. Det vurderer jeg sterkt å gjøre, og det har jeg også tidligere skrevet et innlegg om. Selvsagt taper jeg økonomisk på det, men jeg kan også velge å jobbe noe, kanskje i en 40 prosent-stilling hvis jobben kan gå med på det? Da behøver det ikke bli en så brå slutt og jeg har noen år på å forberede meg. Og setter man økonomi opp mot livskvalitet er det ikke noen tvil om at jeg velger det siste de årene jeg har igjen!

Med en deltidsstilling vil jeg tro at muligheten for å jobbe hjemmefra kan øke, og da blir det mer aktuelt å flytte på seg.

Jeg har tidligere vurdert Sørlandet som et fint sted, og da har jeg først og fremst tenkt på steder jeg liker meg godt i når jeg har besøkt dem med båten. Kanskje da spesielt Risør, Grimstad, Mandal og Farsund. Hvis jeg har forstått det riktig er det vel omtrent isfritt i disse områdene om vinteren? Det er et meget godt argument for meg! Er nok ganske så stille i disse byene om vinteren, men det er lenge siden jeg har «gått ut på byen», så det gjør meg ingenting!

Men jeg trives også veldig godt på den andre siden av fjorden, mer bestemt i Fredrikstad/Halden-området. To byer jeg trives godt i og har en viss kjennskap til.

Å bosette seg i Fredrikstad i båten om våren og sommeren og kanskje dra til varmere strøk om vinteren er en ganske forlokkende tanke. Eventuelt leie en liten hybel/sokkel-leilighet. Så kan jeg dra nytte av den fine Hvaler-skjærgården og kort avstand både til Sverige og muligheten til å krysse over fjorden til Sørlandet. Året etter kan jeg jo legge meg til på Sørlandet et sted, men om sommeren vil jeg vel hovedsakelig farte rundt.

Halden er også et alternativ. Det er også en by jeg er ganske godt kjent i etter å ha tilbragt til sammen et halvt år på rehabilitering på Bakke-senteret ved Iddefjorden. Jeg har vært der flere ganger med snekka også, men har ennå til gode å dra inn dit med Tresfjorden.

Det som bekymrer meg litt med Halden er imidlertid vinteren. Det blir nok vanskelig med «helårsdrift» av båten hvis jeg bosetter meg der. Eventuelt kan jeg ha båten liggende i Fredrikstad om vinteren, ettersom det ifølge lokale ikke legger seg noe is i elva der. Og planen etter hvert er jo da også planen å være i litt varmere strøk mesteparten av vinteren. Det kan imidlertid være en god idé å ha båten lett tilgjengelig for en tur hvis jeg skulle finne på å komme tilbake til Norge en helg eller en uke også om vinteren… Men akkurat det poenget med å dra til varmere strøk er noe som er mest aktuelt når jeg er fulltids pensjonist, skulle jeg tro.

Et siste argument for å flytte på meg er at jeg begynner å gå litt lei av indre Oslofjord! Det er mange flotte steder å oppsøke her – og det er ennå to av Oslo-øyene (Bleikøya og Nakkholmen) som jeg ennå ikke har gått i land på – men ellers er det kun i Asker og Bærum det er noe skjærgård å snakke om. Skal man øyloffe litt må man ut av Drøbaksundet, for å si det slik. Da er både Hvaler og Hvasser områder man kan utforske nærmere. Oslofjorden innenfor Drøbaksundet har jeg vel utforsket ganske grundig siden 2013…

Flytter jeg litt lenger ut av fjorden blir det kortere vei til mange godbiter!

La oss si det slik at erfaringene den siste måneden absolutt har gjort det klart for meg at jeg egentlig ikke har veldig lyst til å bo så mye lenger på Nesodden enn nødvendig… uten at det betyr at jeg finner meg noe nytt sted å bo med det første. Men det er ikke mange år igjen til jeg garantert er på flyttefot.

 

Related Images: