Tidligere denne uka fikk jeg endelig tatt båten ut på tur igjen! Jeg tjuvstartet på søndag da skuta ble sjøsatt på Nøkledypet i Fredrikstad, men den turen var knappe ti minutter. Tirsdag var det duket for en skikkelig etappe til hjemmehavna.
Turen på søndag gikk jo bare rundt Isegran og inn Vesterelva til fortøyning på andre siden av elva like ved Storebroen til dugnadssjef Erik.
Så var det meningen at jeg skulle dra videre til Engelsviken på mandag, men i løpet av helga forandret værmeldingen seg slik at det ble meldt om til dels kraftig vind nordfra. Å bakse over Lera og rundt Strømtangen i 10 meter i sekundet fristet ikke, særlig med tanke at jeg ikke har vært på båttur i egen båt siden begynnelsen av juli.
Så dermed ble avgangen fra Fredrikstad utsatt til tirsdag morgen. Planen var å komme meg tilbake til hjemmehavna med båten i løpet av denne dagen, siden jeg skulle troppe opp på jobb onsdag morgen.
Selv om det var kraftig vind midt på dagen, så var det blå himmel og ganske så fint ellers, så jeg benyttet anledningen mandag til å ta Byferga over til Isegran (elle rettere sagt Smertu siden ferga ikke stopper på Isegran lenger). Jeg har alltid hatt lyst til å ta en nærmere titt på fartøyvernsenteret der, så da benyttet jeg anledningen når jeg først fikk en dag ekstra.
Jeg skrev om dette senteret her i bloggen for noen år siden, i forbindelse med forliset til sightseeingskuta «Johanna» utenfor Nesodden. Skuta fra 1892 ble nemlig reparert her på Isegran etter forliset, før den ble solgt til Nord-Norge.
Jeg ruslet rundt på Isegran i nesten et par timer og tittet på den ene båten etter den andre. Her var det alt fra omtrent de rene utstillingsobjekter (særlig gamle redningsskøyter) til tilnærmete vrak som holdt på å berges og pusses opp. Også gamle rutebåter, en av dem vernet, ble pusset opp. Dette er jo et verft som også bygger nye båter i klassisk stil, så her er det mye å kikke på.
Jeg fikk også ved en tilfeldighet komme om bord i «Najaden» – en fullrigger bygget i 1897. Skipet er innkjøpt fra Halmstad i Sverige som museumsskip og restaureres på Isegran med mål å kunne seile igjen. Også denne skuta er vernet.
Men dette innlegget skal jo handle om min første ordentlige tur med Bergtatt etter sjøsettingen, og den første skikkelige turen med båten siden begynnelsen av juli!
Været var flott også på tirsdagen, og mye roligere sjø. Jeg kastet loss fra Vesterelva litt etter klokka 11 på formiddagen og var ikke hjemme Oksval før klokka 20.50 på kvelden! Dermed ble det litt mørkekjøring på meg den siste halvannen timen cirka. Første gang siden mai i fjor, da jeg gikk på grunn! Klarte å unngå det denne gangen, og kanskje var det greit å få det unnagjort å kjøre i mørket igjen!
Men før jeg kom så langt var det altså ut Vesterelva i retningen mot Strømtangen. Jeg har overnattet i Storebroen til Erik, som ligger rett ved siden av der Bergtatt ble liggende etter at den ble sjøsatt på søndag. De nye madrassene til båten er ikke på plass ennå, så derfor var det litt vanskelig å overnatte i egen båt.
Det er ganske høyt på denne brygga og det var i tillegg fjære sjø da jeg skulle dra, men jeg klarte å komme meg ned i båten uten de største problemene. Jeg løsnet den aktre fortøyningen før jeg gikk om bord ettersom den var den eneste av de tre tauene som var festet på landsiden. De andre to kunne jeg løsne fra båten, veldig praktisk! Var litt urolig for strømmen i elva, men alt gikk prikkfritt. Er kanskje ikke så rusten som jeg føler meg!
Lera viste seg fra sin beste side og himmelen var knallblå, så jeg sto og sugde inn sjøluft og lyden av godlynt motorbrumming og bølgeskvulp både med nytelse og andakt mens jeg dro i retning Strømtangen. Noe jeg la merke til ganske fort er hvor mye mer jeg hører av sjøen som slår mot skroget nå som forkabinen er strippet fra skrogtrekk og møblement og dørene inn til kabinen er midlertidig fjernet. Det gir gjenlyd på en helt annen måte!
Det var såpass fint over Strømtangen at jeg valgte å gå på utsiden istedenfor å gå via Hankø, som jeg opprinnelig hadde tenkt. Da sparte jeg også litt tid på vei til Engelsviken der jeg skulle innom slippen for at verkstedet der skulle ta en titt på båten.
En stopp i Engelsviken var nemlig påkrevet for å la dem titte både på CV-ledd og pakkboks, samt sjekke festet til akslingen på giret, da vi oppdaget både løse bolter og manglende bolter. Håpet mitt var at det ikke var noe alvorlig galt, men noe som lett og raskt kunne justeres, slik at jeg kunne komme meg hjem med båten.
Dermed kom jeg også til en ny havn ettersom jeg ikke har vært i Engelsviken sjøveien før.
Jeg ringte opp slippen da jeg nærmet meg, og fikk beskjed om at det var ganske så mange båter der, så jeg måtte nok belage meg på å legge meg utenpå en båt. Det så jeg ikke helt fram til ettersom det fort kunne ha blitt en utfordring, men da jeg kom inn havna fant jeg en passende plass likevel.
Fikk lagt meg slik til at jeg kunne gå i land fra baugen relativt problemfritt, og etter kort tid kom det en kar for å titte nærmere på ståa under motorluka.
Jeg har jo hatt både fettutkast og vannlekkasje i motorrommet en god stund, og må lense ut vannet i kjølen etter hver tur. I tillegg oppdaget vi etter sjøsettingen søndag at det manglet tre av seks bolter på flensen som koblet akslingen mot girkassa! De tre som satt igjen var helt løse! Disse ble strammet før vi tok båten fra Nøkledypet og over i Vesterelva og etter å ha konferert med Engelsviken på telefon mandag vurderte de det som trygt at jeg kunne ta turen dit for nærmere sjekk.
Planen var ikke at de skulle begynne å jobbe med reparasjon på båten der og da, men ta en kontroll og vurdere hva som måtte gjøres og om det var forsvarlig å fortsette med båten hjem til Nesodden eller om jeg måtte la den være der eller ta den tilbake til Fredrikstad (som ville være kortere vei) fram til de hadde tid og deler til å gjøre noe.
Jeg fikk beskjed om at de manglende boltene kunne de sette inn med en gang, men da de tok en nærmere titt oppdaget de noe spesielt!
Boltene som manglet viste seg nemlig å ikke mangle, de var derimot knekt tvert av! Jeg tenkte umiddelbart at det kunne ha med grunnstøtingen min i fjor å gjøre, men det kan også ha vært slik en god stund, ifølge han som så på maskinen. Og noen bolter (eller rester av dem) var heller ikke å finne i kjølen. Så gudene vet hva skuta har vært gjennom før jeg fikk den?!
Engelsviken mente det var helt greit å bruke båten inntil videre og dra hjem til Nesodden med de tre boltene som satt fast ordentlig. Meningen var jo å sette inn nye med en gang, men da oppdaget de altså at det var bolter igjen der. Båten kan altså fint brukes, men jeg ble rådet om å ikke kjøre den hardt. men jeg tøffer jo uansett rundt i litt overkant av snekkefart, så det er ikke noe problem! Og jeg har sannsynligvis jo brukt båten med de manglende båtene kanskje helt siden jeg kjøpe den! Et lykketreff at de løse boltene ble oppdaget på søndag, dog!
Også CV-leddet så bra ut, men Engelsviken mente at jeg bør bytte mellomakslingen samt at fettutkastet skyldes en ødelagt belg som også må byttes. Vanninntrengningen viste seg å stamme fra en lekk impellerpumpe og de mente at jeg burde bytte hele pumpa med tanke på hvor mye jeg bruker båten.
Ingen av disse delene hadde de inne på lager, så vi avtalte at de skulle bestille dem og si ifra når de kunne bytte dem, så skal jeg ta båten ned dit igjen. Da vil de også sette inn nye bolter. Det blir vel noen kroner ut av dette, men de får jeg prøve å skaffe til veie når den tid kommer!
Etter undersøkelsen tøffet jeg litt lenger innover til dieselpumpa og fylte tanken opp litt. Angret litt på at jeg ikke fylte i Fredrikstad, for i Vesterelva kostet dieselen 16,99 da jeg dro, mens her i Engelsviken kostet den 17,85. Jaja… Glad det er lønn snart!
Benyttet også anledningen til å stikke innom fiskehandelen som båtvenn Erik til stadighet skryter av, og kjøpte med meg laksekaker og seikaker! Førstnevnte ble fortært med utpreget velbehag etter ankomst hjemme tirsdag kveld, mens seikakene nok spises i dag!
For øvrig må jeg også benytte anledningen til å vise fram den nye flaggstanga og det helt nye flagget! Brukeren NilsPils på båtforumet har sørget for å lakke stanga så den skinner i kapp med både skutesider og sola! Er det noe den mannen kan, så er det treverk! Det er også han som har pusset opp teaken på badeplattformen og på sidene av skuta.
Deretter gikk turen videre nordover over en Krogstadfjord som var noe mer grinete enn Lera, men fullt ut overkommelig, forbi Larkollen og deretter inn til Moss.
Denne gangen ble det ikke noe besøk hos båtkollega Trond og kona i Moss av flere grunner. Jeg meldte ikke min ankomst og ble heller ikke anropt over VHF eller telefon, så jeg regner med at han var opptatt. Uansett hadde jeg på dette tidspunktet for lengst innsett at jeg nok ikke ville rekke hjemom før det mørknet, så jeg var oppsatt på å bare fortsette og komme meg til hjemmehavna innen rimelig tid. Jeg får ta det igjen senere i høst. Det er alltid så koselig å ta en prat med dem.
Rett nord for Mossekanalen var det langt ut lenser omtrent mitt i sundet. Det skyldes oljelekkasje fra et skipsvrak som ligger der. Skipet ble senket under andre verdenskrig og har siden med ujevne mellomrom lekket ut olje, hvis jeg har forstått det riktig. Tidligere i sommer ble det innført badeforbud en periode, men det forbudet er opphevet.
Dette ble også det siste bildet jeg fikk tatt på turen ettersom mobilen sluknet da jeg kom inn i Drøbaksundet. Jeg hadde ikke tatt meg med 12V-adapteren slik at jeg fikk ladet mobilen, og jeg fikk ikke ladet den opp ved å bruke den nye inverteren heller. Det siste skyldes at inverteren var innstilt feil, har jeg funnet ut i ettertid. Men nå fungerer den, og det blir lettere å lade mobiler underveis ettersom jeg ikke lenger trenger noen adapter til 12-volts-uttaket.
Turen forløp uten problemer av noe slag, noen småting blant det elektriske som at den ene vindusviskeren ikke fungerte (den gjorde det ved sjekk før sjøsetting), men det er sannsynligvis bare noen løse ledninger. Det har jo vært ryddet opp vanvittig mye i det elektriske opplegget.
Ellers var det en nydelig tur der jeg på slutten også fikk konstatert at Wallasen varmer bedre enn noensinne! Selv om det er blå himmel og flatt vann kommer nemlig kulda ganske så fort når sola forsvinner! På slutten av turen hadde jeg 9 grader utenfor og 19 grader i cockpiten! Det lar seg høre!
Ganske deilig å få føre båten tilbake i båsen i hjemmehavna for første gang på nøyaktig fire måneder! Jeg startet nemlig årets båtferie 20. mai og kom altså tilbake 20. september! Dog ble det brått slutt på båtferien første uka i juli, men det er glemt nå.
Fordelen med å ha båten liggende i hjemmehavna ble veldig tydelig i går ettermiddag. Jeg var nemlig ute på en liten kveldstur etter jobb siden det var så nydelig vær og det er så lenge siden jeg har tøffet rundt blant Osloøyene. De neste bildene er derfor fra gårsdagens tur!
Inntil jeg får en dato for reparasjonene som Engelsviken Slipp skal utføre ( og pris!) så kommer jeg vel ikke til å legge ut på noen voldsomt lange turer, men tøffe litt rundt i nærområdet, regner jeg med. Jeg kan jo bruke båten som vanlig, men ikke nødvendigvis kjøre i 17 knop hele tiden, noe jeg uansett omtrent aldri gjør.
Utrolig godt å få anledning til å bruke båten til slike småturer når anledningen byr seg, jeg har virkelig savnet dette de siste månedene! I dag jobber jeg hjemmefra, og da er det også meldt flott vær, så jeg regner med at jeg kommer meg utpå minst en time tidligere enn i går. Jeg må jo benytte sjansen siden det er meldt en god del nedbør både fredag og lørdag, mens det skal være opphold på søndag. Så kanskje det blir en søndagstur også? Kanskje med døtrene om bord?
Det er fremdeles en båt under oppussing, luka i baugen er ikke festet skikkelig ettersom festet på den ene siden må støpes om (så jeg får dekke det med noe plast før regnet kommer), og i forkabinen gjenstår det jo både demontering av skap og vegger samt nedvask før isolasjon og skrogtrekk kan gjennomføres. Det siste vil ikke kunne gjøres før i oktober, mens det første kan jo jeg pusle litt med.
I oktober skal også puter og madrasser være klare. Madrassene til akterkabinen blir dog antakelig klare denne uka, så jeg må få sett om jeg kan få hentet dem på en eller annen måte. Da kan det jo bli noen overnattingsturer på meg også!
Related Images:
