Også i dette innlegget skal det dreie seg litt om statistikk. Men denne gangen handler det om hva jeg foretok meg med båten i fjor. Det ble en sen start, så et lengre opphold før jeg heldigvis fikk meg noen turer igjen på høsten.
Rent statistisk sett var jo 2022 en nedtur. Jeg endte på kun 36 turer med båten – mot 73 året før. Det tilsvarer en nedgang i antall turer på 50,7 prosent. Jeg noterte meg for 51 overnattinger, mot 120 året før – en nedgang på 57.5 prosent.
Men da må man jo ha i bakhodet at tallene fra 2021 var eksepsjonelle (i antall overnattinger) siden jeg var utpå på tur i totalt fire måneder og én uke. Mange små og store etapper som begynte på Nesodden og endte i Bud nordvest for Molde – og så returen tilbake, selvsagt!
Slikt sett er det ikke helt rettferdig å sammenligne de to årene, spesielt siden vi må ta med at jeg lå rundt to uker på sykehus og deretter nesten en måned hjemme uten å kunne bevege meg særlig, samt at båten jo ble liggende på land i halvannen måned. I tillegg startet jeg sesongen rekordsent, ikke før 17.mai! Siste tur ble tatt 5. desember.
Måneden med flest turer ble juni, da jeg befant meg i Sverige hele måneden. Totalt ble det 16 turer i juni. jeg var ikke utpå i det hele tatt i januar, februar, mars, april og august, mens det i juli og november bare ble én tur.
Lusne 36 turer er det laveste jeg har hatt siden jeg fikk båt, bortsett fra det året jeg kjøpte båt og rakk 29 turer mellom 9. oktober og 31. desember. Til og med i 2015, da jeg lå på sykehus og på rehabilitering etter amputasjonen i totalt ti av årets tolv måneder, hadde jeg flere turer med snekka – 57! Så her er det rom for store forbedringer i 2023!
At antall overnattinger i båten er flere enn antall turer er ikke overraskende fordi jeg ble liggende flere dager på samme sted flere ganger. Så det er jo ganske normalt. Men 51 overnattinger er nå tross alt fortsatt noe mindre enn det jeg har hatt i et mer normalt år. Så rom for forbedringer her også! Første overnatting var 20-21. mai på Sætre, og siste overnatting 4-5.desember i Fredrikstad.
Totalt med nybåten rundet jeg i fjor 280 turer. Den siste etappen hjem fra Fredrikstad etter besøket i Strömstad i desember ble tur nummer 280 med Bergtatt II siden april 2019. Ikke ille det! I år er planen å runde både 800 turer totalt (noe jeg normalt skulle ha klart i fjor med en vanlig sesong) og ikke minst 300 turer med Tresfjorden. Mye skal skje om ikke begge disse runde tallene blir passert i løpet av 2023!
I 2022 besøkte jeg 15 nye havner – altså la til på 15 steder jeg ikke hadde lagt til med båten før. Hele 11 av disse befant seg i Sverige. Jeg har alltid et mål foran hver sesong å få besøkt nye steder. 15 nye havner er vel et mer normalt antall sammenlignet med årene før pandemien. I 2021 besøkte jeg 56 nye havner, men det skyldes igjen den lange turen langs kysten av Norge helt opp til Bud. Etter at jeg passerte Farsund var det jo kun nye steder jeg besøkte! Totalt sett har jeg siden 2013 lagt til og fortøyd i 209 forskjellige havner/steder.
Jeg tilbakela totalt nøyaktig 611 nautiske mil i løpet av fjoråret, det er jo ikke så verst. Flesteparten av disse ble jo tilbakelagt i Sverige. Fjorårets lengste etappe endte på 53,4 nautiske mil og gikk fra Göteborg og til Bohus-Malmön non-stop i 7 timer og 45 minutter! Den korteste var på 15 minutter da båten ble sjøsatt fra Nøkledypet i september og vi bare dro inn i Vesterelva og fortøyde der bak båten til båtkollega Erik. I Sverige hadde jeg to halvtimesturer på veien sørover, den ene fra Åstol til Marstrand og den andre fra Donsö til Vrångö.
Motoren fikk totalt 106 motortimer på seg i fjor. Gjennomsnittsfarten totalt ble bare 5,9 knop og det skyldes hovedsakelig to ting: At mesteparten av turene gikk innaskjærs med fartsgrenser på 5 knop og at jeg i tillegg var forsiktig på gassen på grunn av prisen på drivstoff. Høyeste gjennomsnittsfart i løpet av én etappe var på 7,7 knop mellom Moss og Hankø i mai. Høyeste fart jeg var oppe i var 12,9 knop.
Jeg har ikke satt meg ned for å regne nøyaktig ut hvor mye jeg brukte på diesel i fjor, men vil anslå et sted mellom 10.000 og 12.000 kroner, noe som vel er i underkant av halvparten av det jeg vanligvis bruker. Det skyldes jo igjen hovedsakelig at sesongen ble som den ble, med lav fart, få turer og båten på land eller ubenyttet halve året. Jeg fylte faktisk bare tanken seks ganger totalt i fjor, og bare to av disse fylte jeg opp fra under kvart tank og tanken stappfull, de andre gangene var det varierende mengder som ble fylt opp, fra kvart til halv tank eller fra halv til full tank. Jeg liker generelt ikke å se at drivstoffmåleren ligger på det røde feltet, selv om jeg vet at det fortsatt betyr nok diesel til flere timer i normalfart.
Rimeligste diesel fylte jeg på Oppegård i mai til 17,49 kroner literen, dyreste på Kavringen i november til 21,64 kroner literen! Dette er prisnivåer jeg aldri har vært i nærheten av tidligere – i 2021 var dyreste pris 13 kroner!
Vi må vel regne med at prisnivået vil ligge på rundt 20 kroner i år også, så jeg må nok oppjustere dieselbudsjettet litt i år!
Vanligvis bruker jeg å legge ut blogginnlegg tirsdager og torsdager utenom sesongen, men jeg har bestemt meg for å endre på dette til mandager og torsdager istedenfor, for å få en litt jevnere flyt med innlegg. Neste innlegg kommer som vanlig da på torsdag.
Related Images:
