Så kom strømregninga …

Vinteren som var, hadde noen skikkelig kalde temperaturer, og siden jeg bruker båten hele året, så er uttrykket «vinterkonservering av motor» noe jeg bare kjenner til på papiret. Istedenfor bruker jeg varme.

Med de mildt sagt galopperende strømprisene i takt med stadig flere kuldegrader, så har jeg gruet meg litt til å få årets regning for strømforbruket mitt. Og nå har den kommet!

Jeg bruker tre frostvakter om bord, en som ligger i motorrommet, en som ligger i akterlugaren og en som ligger i forkabinen. Jeg har også en varmeledning som jeg har rundt toalettskåla – vet ikke om det er nødvendig, men har nå gjort det uansett. I tillegg har jeg også hatt en luftavfukter plassert i forkabinen. For ekstra kalde perioder har jeg en termostatstyrt ovn i cockpiten. 

Disse strømkildene, i tillegg til at lader har stått på med ujevne mellomrom gjennom vinteren for å vedlikeholdslade batteriene, er stort sett satt på konstant mellom desember og ut mars. Ikke på full guffe hele tiden selvsagt (bortsett fra i motorrommet og i akterlugaren – som er nærmest eksosutløpet), men med de strømprisene som har vært, så har jeg jo gruet meg litt for sluttsummen …

Lite rom for misbruk med denne!

Tidligere har vi hatt et noe gammeldags system for strømavmåling, og jeg har hatt en mistanke om at jeg kan ha sluppet litt billig unna noen vintre (jeg er nok ikke den eneste), men som ledd i en modernisering av båthavna, og for å få bedre kontroll over utgiftene, så er det blitt montert et kortsystem på strømstolpene slik at vi har fått et eget, individuelt kort til hver båtplass.

Kortet aktiveres for hver gang vi skal bruke strøm – uten kort blir ikke strømmen koblet på. Veldig greit og rettferdig. 

Jeg hadde tidligere (etter at jeg ble amputert) snekka mi liggende like ved gjesteplassene, og oppdaget flere ganger når jeg hadde vært ute på langtur og kom tilbake, at noen gjestebåter hadde koblet seg til min strømmåler, slik at jeg nok i en periode betalte for andres strøm mens jeg ikke lå der selv.

Jeg fikset det problemet ved å ta strømmåleren med meg i båten når jeg dro …

Den nye løsningen er langt bedre enn den gamle, med måler som gjerne ble misbrukt av andre.

Uansett, slik er det ikke nå, nå er det 100 prosent nøyaktig.

Og jeg er ikke misfornøyd med regninga heller. Jeg må ut med litt over 3000 kroner for strømforbruket mitt fra jeg satte på strømmen i desember og ut mars, og det synes jeg er absolutt innafor. Det er riktignok ganske mye mer enn jeg har betalt før, men så har jo prisene gått til værs, så det var jeg forberedt på! Og det er en pris jeg er innstilt på å betale for å ha en båt som er klar til bruk hele tiden – også om vinteren!

Alternativet ville jo vært å vinterkonservert motoren etter hver tur, og selv om jeg, av ulike årsaker, har brukt båten noe mindre om vinteren de siste vintrene enn før, så ville det vært litt tungvint, synes jeg. Med en normal vinter, og en forkabin som denne sesongen skal tettes en gang for alle, og deretter isoleres og endelig være klar til bruk igjen, så tror og håper jeg at det vil være mer fristende å få brukt båten mer om vinteren også!

Utenom vinteren bruker jeg lite strøm om bord, det hender at jeg setter på laderen etter en tur og lar den drive kjøleskapet hvis jeg skal ut igjen om en dag eller to, men ellers bruker jeg ikke så mye strøm i sommerhalvåret. Da har jeg jo også et solcellepanel som viser seg å være ganske så effektivt til å vedlikeholdslade – se innlegget mitt om den lille tabben jeg gjorde tidligere i sommer …

Så jeg betaler min strøm med glede! 😀

Utover dette er jeg nå på vei tilbake til Fredrikstad – der båten ligger på land. Har gjennomført en uke med nattevakter på jobben, men nå er jeg klar til å jobbe med båt igjen. Det er fortsatt ting som må gjøres, og jeg tør egentlig ikke tenke på om båten kommer på sjøen igjen denne uka eller ikke…

Selvsagt håper jeg på det, slik at jeg kan få noen dager på sjøen, men egentlig tror jeg ikke det… Håper uansett at den kan komme på sjøen før helga, slik at jeg i det minste kan ta den hjemover og ikke la den ligge på land i flere uker…

Men det er mye som skal klaffe for at det skal gå slik, og hovedsakelig er det meg det kommer an på!

Med meg i sekken på toget til Fredrikstad har jeg en pakke med simmeringer som jeg hentet på Maritim før avgang. Det er disse som er hovedårsaken til at båten ligger på land. Jeg har fått en oppskrift på hvordan jeg skal gjøre det av en båtkollega, så jeg har faktisk tenkt å prøve å få det til selv. Hvis jeg ikke klarer det, må jeg vente til at verkstedet har tid, og det skjer tidligst denne uka, men de kan ikke love det.

Så selv om jeg har tolv tommeltotter, så skal jeg prøve meg! Jeg nevnte jo dette i forrige innlegg, så jeg skal ikke skrive utførlig om prosessen, bare konstatere at jeg nå er underveis igjen! 

I går fikk en annen båtkollega tatt mer støping på vindusluka, så jeg er litt optimist nå med tanke på å bli ferdig. Dessverre hadde han et lite uhell, men det gikk bra med ham. Men det støpes så det suser!

Det støpes så det suser! Foto: Erik Dahle.

Related Images:

Kommentarer

Legg gjerne inn en kommentar!

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.