Årets tredje båtferie er i gang, og når dere leser dette er jeg forhåpentligvis i gang med tredje etappe. Fram til nå har det blitt stopp i Moss og i Strömstad.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stoppe i Strömstad på vei sørover på denne turen, men slik ble det bare. Og det er jo det som er så herlig med båtlivet: at ingenting er hugget i stein og man kan ombestemme seg hele tiden!
Akkurat det siste med å ombestemme seg er den første etappen på denne turen et godt eksempel på! Eller dårlig, for den saks skyld.
Jeg kom av gårde et par timer etter skjema (det er jo ikke noe nytt!), men hadde likevel en plan om å komme meg så langt av gårde som mulig den første dagen, kanskje til og med rekke over til Sverige.
Men jeg skjønte raskt at det ikke kom til å skje. Kroppen spilte nemlig ikke helt på lag, og da jeg begynte å duppe av ved Digerud, så bråbestemte jeg meg og endret kurs ved å dra over til Håøya og inn til Sætre.
Vet ikke helt hva jeg tenkte, å hvile et par timer eller bli over ei natt. Jeg hadde tydeligvis ikke fått skrudd om døgnet ordentlig etter sju netter med nattvakt. Jeg hadde fenderne ute og var klar til å legge til i Sætre, men det var overraskende mange båter der og plutselig kom den dårlige selvtilliten min tilbake, den jeg slet med under den store koronatoktet for et par år siden.
Det innebæerr at jeg blir litt nervøs og ikke tror at jeg vil klare å legge til der jeg skal uten å drite meg ut… Det var flest plasser ledige på den siden der vinden kom imot, og en plass på den siden der vinden trakk mot brygga, altså den letteste varianten. Men selvsagt begynte jeg å lure på om jeg ville klare det eller ikke… Jeg har jo over 300 turer med denne båten nå, så selvsagt ville jeg klare det, men så begynte jeg altså å tvile på meg selv!
Etter en rask sjekk på webkameraene til Oscarsborg, valgte jeg å dra ut av Sætre havn igjen, uten å prøve å legge til. Det var nemlig bare to båter på Borgen, så der skulle jeg vel alltids klare meg, tenkte jeg…
Da jeg passerte på østsiden av Bergholmen følte jeg neg litt oppkvikket igjen, og ombestemte meg nok en gang! Så istedenfor å dra inn til Oscarsborg dro jeg gjennom jeteen og ut av Drøbaksundet! Enkelt og greit!
Jeg stakk innom Son for å tanke siden jeg bare hadde en halv kvart tank igjen (fylte ikke mye, hadde planer om å toppe tanken helt i Engelsviken), og mens jeg lå der sendte jeg en melding til en båtvenn i Moss for å høre om plassen hans var ledig. Det var den ikke, så etter å ha fundert på om jeg skulle ligge over i Son eller ikke, så fortsatte jeg sørover i Mossesundet med tanke på å enten legge meg i gjestehavna i Moss eller fortsette ytterligere sørover.
Men da kontrabeskjeden kom fra båtkollegaen om at gjestebåten hadde dratt litt tidligere og plassen var ledig likevel, så fikk jeg lagt meg på den vante plassen likevel! Som vanlig kom Trond ut og tokf fortøyningene forut mens jeg tok akter og gjord klar strømkabelen.
Etter en natts god søvn i Moss våknet jeg opp som et helt annet menneske tirsdag! Jeg tok det med ro, fikk sovet ut, spist frokost og fikk i meg den faste kaffekoppen før jeg etter hvert kom meg av gårde.
Ble liggende litt rolig utpå og kjørte veldig sakte gjennom kanalen da jeg så at ferga fra Moss var klar til å dra, og dro ut av kanalen i det ferga fra Horten var i ferd med å legge til, så gikk alt prikkfritt også denne gangen.
Deretter var det bare å komme seg ned til Engelsviken for å fylle opp tanken litt mer enn det jeg gjorde i Son. Da viste det seg at prisen hadde gått opp siden dagen før, så jeg måtte ut med 14,50. Fortsatt ganske billig, og en av de billigste i Oslofjorden, men med en forskjell på bare 17 øre kunne jeg like godt ha fylt opp tanken i Son!
Det hadde blåst litt da jeg kom ut fra Moss og dro over Krogstadfjorden, så det fristet ikke å dra på utiden av Hankø, så jeg valgte å tøffe inn Hankøsundet. Der tok jeg en annen vei ut, etter å ha vært på tur med mannskapet om bord i Astraea i fjor, så jeg dro gjennom noe som heter Herviksundet. Forandring fryder, om enn så lite!
Deretter tok jeg indre lei til Strømtangen og dro over Lera. Da valgte jeg å trøkke litt på for å komme raskt over. Det var ikke mye sjø, men den kom fra siden, så jeg gjorde kort prosess…
Deretter gikk det den vanlige veien gjennom Puttesund og over Mefjorden. Jeg kjente at jeg begynte å bli litt sliten, og vurderte om jeg skulle legge meg på Brattholmen, der det var masse plass, men favorittbrygga var opptatt og samtidig var det ikke lenge igjen før jeg var i Sverige. Siden jeg i tillegg optimistisk hadde satt opp det svenske gjesteflagget før avgang fra Moss, så valgte jeg å fortsette over en rolig Sekken og inn til Strömstad.
Selv om jeg ikke har planlagt i detalj, så hadde jeg egentlig ikke tenkt å dra innom Strömstad før på returen, og hadde jeg startet noen timer tidligere, så ville jeg nok fortsatt.
La meg til i ytre havn, som jeg har begynt å foretrekke, og på tvers overfor mg, på en annen brygge, ligger en Tresfjord 28. Litt irriterende at jeg betalte havneleia her før jeg oppdaget at alle strømstolpene på brygga jeg ligger ikke virker! Betalte jo ekstra for strøm… De vedlikeholdes, står det på et oppslag jeg selvsagt ikke oppdaget før etter at jeg hadde betalt….
Men jeg er ikke avhengig av å ha strøm hele tiden, så det går greit. Men unødvendig å betale ekstra.
I den grad jeg har noen plan for denne dagen, så er det å komme meg forbi Sotekanalen, kanskje legge meg i Hasselösund – der jeg ikke har ligget før? Da er det gangavstand til berømte Smögen – der jeg rett og slett ikke har lyst til å legge meg med båt – men som jeg gjerne kan titte meg litt rundt i.
Men vi får se, jeg bruker gjerne å ombestemme meg underveis! Kanskje stopper jeg et annet sted før Sotekanalen, eller kanskje fortsetter jeg enda lenger?
Related Images:
