Årets Sverigeferie er over

Nå som andre båtfolk har begynt å sette kursen sørover, og flere setter i gang neste måned, så har jeg avsluttet årets svenske hovedtokt. Skal riktignok tilbake en kort visitt, men ikke før i august.

Som det gjerne blir når man er ute på båtferie, så henger jeg litt etter med bloggskrivingen, så jeg har mye å fortelle! 

I siste innlegg hadde jeg kommet meg til Kungshamn, der jeg fikk lånt en privat plass på Springet. Jeg ble liggende der fra onsdag og til søndag – noen dager lenger enn planlagt.

Etter at det dårlige været hadde gitt seg valgte jeg nemlig å bli liggende et par dager til ettersom det jo var midtsommarfeiring og jeg regnet med at det kunne bli trangt om plassene. I ettertid ser jeg at det kanskje ikke var helt riktig tenkt. I havnene som lå på landsiden, for eksempel Strömstad, var det faktisk ganske godt med plass, mens på øyene i skjærgården var det stappfullt både i uthavner og i gjestehavner. For folk drar gjerne ut på øyene når de skal feire midtsommaraften.

Men jeg benyttet anledningen til å slappe av litt, og tok en båttur til Smögen på lørdagen. Det tok meg vel rundt 20 minutter å gå fra der jeg lå med båten og over til havna i selve Kungshamn. Der tok jeg en tur over til Smögen med en såkalt Zita-båt. Det er et familiefirma som har drevet transport med disse båtene i fire generasjoner. Det dreier seg om trebåter som er bygget i eik lokalt på Orust. Den eldste av de tre båtene som er i drift er fra 1961, men første Zita-båt ble bygget så langt tilbake som i 1927.

Det koster bare 50 kroner å ta båten over til Smögen (og det samme på returen). Jeg leste på nett at det gikk i den svenske Vipps-løsningen Swish og i kontanter, så jeg tok ut kontanter i en minibank på veien, men så viste det seg at du også kunne betale med kort. 

Turen over gikk raskt unna og jeg kunne gå i land på kanskje en av de mest berømte stedene på den svenske vestkysten. Jeg tok en sveip innom her med båten (uten å gå i land), da jeg var her med snekka i 2017. Da besøkte jeg for første gang Bohus-Malmön litt lenger sør, samt Hållö vest for Smögen, så jeg visste at det ville være vanskelig for meg, alene om bord, å få fortøyd der. Gjesteplassene består nemlig av noen få langsidesplasser til høy kai og deretter fortøyning med baug mot kaia og anker ut. Ikke noe jeg prøver meg på alene. 

I tillegg har vel også Smögen et rykte på seg for å være et litt sånn «se-for-å-bli-sett»-sted med høy partyfaktor. Og jeg kan konstatere at det nok stemmer. Jeg drar nok ikke tilbake hit med det første, men greit å ha vært der og tittet og tatt de typiske turistbildene, for å si det slik! Selv om jeg var der tidlig på ettermiddagen, så var det full fest og musikk på VELDIG høyt nivå fra flere av de båtene som lå ved bryggene, spesielt de største.

Smögen falt nok ikke helt i smak…ikke min type sted.

Og jeg får vel si det sånn at jeg satte mer pris på turen fram og tilbake med Zita-båten enn på selve Smögen. Skal jeg beskrive Smögen med ett ord må det være «turistfelle». Stedet var akkurat det jeg fryktet, bråkete og usympatisk, og dyrt. Noen koselige sjøbuer innimellom, med en lang rekke av kjedebutikker med høyt prisnivå og blottet for ekte sjarme. Skulle jeg ha fått med meg noe av det ekte Smögen måtte jeg nok ha gått litt rundt i bakgatene og litt vekk fra havneområdet, tenker jeg.

Gjorde den tabben å la meg friste av et skilt som skrøt av «Sveriges bästa ràkmacka». Pisspreik! Fikk det dyreste og minste rekesmørbrødet jeg noen gang har spist! Dog positivt at det ble servert på mørkt rugbrød og ikke den evinnelige loffen, men det hjalp ikke, smaken var på sitt beste OK – helt ordinær. Rekesmørbrødet jeg spiste på Oscarsborg for noen uker siden, og som jeg syntes var dyrt, var både billigere, mye større og smakte bedre.

Tilbake i Kungshamn stakk jeg innom thairestauranten i den gamle prestegården og ble stappmett for nesten en tredel av prisen! Og dæven, det var godt!

Vel tilbake i båten så jeg at Claes – som hadde ordnet båtplass for meg – var tilbake med sin båt, men det var ingen å se om bord. Han kom imidlertid innom litt senere og vi fikk en hyggelig prat på kaikanten. Jeg bemerket overfor ham at jeg var litt overrasket over at det var så mange ledige plasser i Smögen, og han kunne bekrefte mine antagelser om at de fleste lokale nok hadde dratt ut på øyene. I tillegg er vel selve hovedsesongen ikke kommet skikkelig i gang ennå. Han sa også at det var omtrent umulig å få sove i gjestehavna der om sommeren, så det var ikke noe populært overnattingsted.

Før jeg dro på formiddagen søndag ble det en ny prat med ham og kona på bryggekanten.

Målet søndag var egentlig å komme meg til Strömstad. Samtalen med Claes førte imidlertid til at jeg fikk lyst til å ta en stopp på Väderöarna, som lenge har stått på lista mi. Jeg dro derfor nordover ved å dra på utsiden av Smögen, og hadde tenkt å droppe Sotenkanalen og dra videre på utsiden fram til øyene. Men så viste det seg at vinden og bølgene kom fra en annen retning enn meldt, slik at jeg fikk dem fra siden, noe jeg tenkte ville være ganske ubehagelig hvis jeg skulle ha det i et par timer i strekk.

I tillegg tenkte jeg at når jeg først skulle besøke Väderöarna, så ville jeg gjerne bli der et par dager, og ikke bare legge til for et par timer. Så dermed ombestemte jeg meg og dro inn Sotenkanalen likevel!

Der opplevde noe jeg stusset litt over. Jeg havnet bak to seilbåter og hadde en svensk cabincruiser med fly bak meg. Da vi nærmet oss broa, måtte vi stoppe litt opp fordi den var stengt og det kjørte biler over. Da valgte cabincruiseren bak meg å foreta en forbikjøring forbi meg og seilbåten foran meg.

Da han passerte meg begynte broen å åpne seg, og en annen motorbåt kom rett imot cabincruiseren, som måtte skjære inn foran seilbåten foran meg… Han lå mellom de to seilbåtene resten av seilasen gjennom kanalen! Dette kan da umulig være god kotyme når man skal gjennom en kanal? Det var jo ganske smalt der også. Og han vant jo absolutt null på den manøveren! Jeg opplever det som dårlig sjømannskap, rett og slett.

Uansett, dro også gjennom Hamburgsund og ble litt fristet til å ta en stopp der siden det var ledige plasser på flytebrygga og det er lenge siden jeg har vært der, men droppet det denne gangen. Ble litt køkjøring der også etter at vi måtte vente på kabelfergen. Var flere båter som var på vei sørover enn motsatt vei, så nå begynner vel hovedsesongen så smått.

Passerte Dannholmen (som ligger nordvest for Fjällbacka) og passerte nok en gang sommerstedet til Ingrid Bergman. På en av de små holmene utenfor selve Dannholmen er det plassert en svær skulptur.. Skulpturen forestiller en fredsdue og ble satt opp i 1995 av Lars Schmidt, Ingrid Bergmans ektemann fra 1958 til 1975.

Var litt rufsete over Humparna og enda mer over Gula Humpen (særlig litt før jeg nærmet meg fyret Väcker), men det gikk greit det også!

Strömstad var altså målet, men jeg endte opp på Resö! Jeg har jo alltid tenkt at det kunne vært greit å ta et nytt besøk der, har nemlig ikke vært der siden jeg hadde snekka. Jeg dro først forbi, men så at det var masse ledig plass ved flytebryggene. Ombestemte meg og tok en U-sving, for så å ombestemme meg nok en gang midt i svingen og fortsatte nordover! Etter rundt fem minutter ombestemte jeg meg nok en gang, snudde og la til på flytebrygga ytterst!

To ungdommer som jobbet som havnevakter kom løpende og hjalp til, og dro meg litt akter slik at jeg kom så langt inn som mulig. Lå en seilbåt helt innerst, De anbefalte meg først å dra på innsiden av moloen , men der er det baug og akterfortøyning og høy brygge, så jeg viste fram protesen og forklarte at jeg foretrakk å ligge langsides der det er mulig. Veldig hyggelige gutter.

Jeg hadde sjekket hvordan været skulle bli utover kvelden og natten, og det skulle bli stille og greit, så da regnet jeg med at det ville gå fint, og det gjorde det! Rakk til og med en liten handletur på den lokale butikken før den stengte.

Overnattingen kostet bare 310 kroner inkludert strøm. Dagen etter, mandagen, ville det kostet 390 kroner, og fra neste uke ville jeg ha måtte betale hele 450 kroner for en overnatting – for da starter hovedsesongen for alvor! Greit å være litt tidlig ute med tanke på lommeboka!

Kvelden ble avsluttet med et nydelig syn rett utenfor båten, der småfisk hoppet og dannet ringer i sjøen, noe som førte til en invasjon av terner som stupte ned i sjøen og skaffet seg mat!

Dagen etter var det ganske tidlig avgang til meg å være. Rett før klokka 10 kastet jeg loss i retning Fredrikstad. Jeg hadde lurt litt på om jeg skulle stikke innom Strömstad på en liten visitt, men søndag kveld ble det meldt om et kraftig væromslag med solide regnskurer og vind opp mot 20 meter i sekundet. Det fristet ikke, så derfor startet jeg noen timer tidligere enn planlagt for å rekke fram til Fredrikstad før uværet kom og uten noen pause i Strömstad.

Turen gikk først litt på utsiden, men jeg dro inn ved Styrsö og deretter gjennom Langörennan over Sekken, forbi Brattholmen og videre inn til Fredrikstad. Der la jeg meg på siden av båtkollega Erik, og fikk en hyggelig båtprat. Besøkte også en annen båtkollega på Hvaler før det ble grillet pølser på akterdekket til Erik. Regnværet kom som meldt en times tid etter at jeg hadde lagt til, men noe særlig vind la jeg ikke merke til, men jeg befant meg jo i godt le i Vesterelva!

Før jeg dro på siste etappe tilbake til Nesodden på tirsdagen, fikk jeg hjelp av Erik til å sjekke pumpa til septiktanken, som var full og som jeg ikke fikk tømt. Jeg trodde at det skyldes at pumpa var ødelagt, men da Erik (som har hatt en Tresfjord 29 i mange år), begynte å undersøke, så fant han ut av problemet. Det er jo direkte pinlig å skrive det, men at tanken ikke ble tømt skyldes rett og slett at ventilen/stoppekrana var i lukket stilling… 😀

Jeg hadde ikke tenkt på den muligheten i det hele tatt! Under dugnaden i fjor ble jo alle septikslangene byttet og det ble satt inn helt ny skroggjennomføring, som selvsagt hadde en kuleventil slik at den kunne stenges, og den var da satt inn i lukket stilling. I tillegg var den ventilen ikke i samme rom under dørken som den manuelle septikpumpa, men befant seg i samme rom som startbatteriet og hovedbryterne. Og der tenkte jo ikke jeg å se etter! Hadde ventilen vært synlig i samme rom som pumpa og gjennomføringen, så er det vel ikke umulig at jeg hadde klart å koble hjernecellene riktig, men nei, ikke denne gangen altså!!!

Tanking i Fredrikstad

Må jo bare riste på hodet og flire av det hele, men det var jo litt pinlig der og da når Erik smilte lurt til meg og lurte på om ventilen var stengt eller åpen! 😀

Vel, jeg har vel gjort verre tabber! Og nå fungerer i alle fall toalettet slik det skal!

Jeg har uansett bestilt en elektrisk septikpumpe av ham, siden det allerede er montert en bryter til tømming, så det har vel antakelig vært montert en slik pumpe om bord en eller annen gang. Det er jo mye lettere å tømme tanken da.

Etter disse bravadene gikk turen bort til drivstoffanlegget i Vesterelva, der jeg fylte tanken opp, og deretter dro jeg av gårde på turens siste etappe. Den var totalt begivenhetsløs, for å si det slik. Været ble bedre og bedre mens jeg var underveis, og ved Strømtangen valgte jeg derfor å gå på utsiden av Hankø istedenfor innsiden. Sparte litt tid på det, tror jeg, siden jeg kunne ligge konstant i et par-tre knops høyere fart enn hvis jeg skulle dratt gjennom Hankøsundet der grensen er 5 knop.

Deretter gikk det gjennom Mossekanalen og Mossesundet og Drøbakssundet på vei hjemover. Var sparsomt med trafikk og været ble som sagt penere og penere, men da jeg passerte Fjellstrand kunne jeg se noen mørke skyer over Nesoddlandet. Og da jeg hadde passert Kavringen begynte det å bøtte ned og fortsatt slik inntil jeg hadde kommet meg i båsen. 

Siden jeg hadde glemt regnjakka mi hjemme før jeg dro ut på denne turen, så valgte jeg å bare fortøye båten i akterfortøyningene og satt om bord og pakket ned noe av det jeg skulle ha med på land inntil det kom et lite opphold. Da hoppet jeg ut og fortøyde båten forut og dro på plass strømkabelen. Rakk å komme meg hjem før neste skur begynte!

Dermed var det tredje av årets ferietokt unnagjort. Det er mulig det kommer et lite mini-tokt i juli på grunn av endrede planer og deretter står årets hovedferie for turen. Før det skal det imidlertid både jobbes og en fjelltopp skal bestiges!

Oslo ligger der et sted bak regnet…

Related Images: