Neida, det er ikke snakk om å gi opp båtlivet! Men vi har nå kommet til den delen av året hvor skipperen blir forvandlet til fjellgeit for en stakket stund… Dog kan værmeldingene tyde på at jeg i det minste får noen fuktige dager sammen med ungene. Men vannet kommer i så fall ovenfra.
Som skipper foretrekker jeg å ha vann under kjølen, ikke vasse i fuktig mose mens det pøser ned. Så om det blir noen topptur når jeg pakker fjellstøvlene og setter kurs mot Gausdal, er i skrivende stund noe usikkert!
Som jeg skrev i et tidligere innlegg i forrige uke, så hadde jeg jo 95 prosent flaks med været på de tre lengre toktene jeg hadde med båten i april, mai og juli. Men etter at jeg kom hjem fra den siste Sverigeturen har jeg bare fått med meg tre turer innerst i fjorden. Resten av tiden har gått bort til jobbing pluss at vind og regn har satt en stopper for flere båtturer.
På denne tiden av året er det uansett vanligvis stappfullt i de fleste havner (av alle typer) både i Norge og Sverige, og da lar jeg gjerne båt være båt. Jeg har ikke sjekket statistikken min for dette, men jeg tror vel det er riktig å si at jeg i juli er utpå sjøen færre ganger enn båtfolk som har fellesferie.
Dette med at jeg ikke liker stappfulle havner og derfor aldri legger særlig med båtferieplaner i fellesferien, har jeg vel skrevet side opp og side ned om tidligere.
Så i fellesferien drar jeg motsatt vei – opp på fjellet! Og siden jeg drar opp til et sted som først og fremst er et vintersportssted, så bruker det å være glissent med folk der i juli. I år kan det dog hende at det blir litt annerledes ettersom svak norsk krone og hetebølge i Europa har ført til flere utenlandske turister i Norge, også på fjellet.
Men det skal mye til før man opplever å gå i kø i fjellet – i alle fall på Skeikampen.
Jeg og ungene mine er i skrivende stund på plass i jobbhytta der, en tradisjon som vel begynte for nærmere 16-17-18 år siden, og som vi med få unntak har gjennomført hvert år siden. I fjor var et av unntakene, da jeg på grunn av sykehusopphold ikke kunne bli med. Året før slet jeg med foten og kom meg ikke på topptur, men i år er jeg mye bedre, og håper på en tur opp til Skeikampen.
Hvis da ikke været ødelegger. For Yr er ikke helt optimistiske akkurat nå. Det letner kanskje litt på torsdag og fredag, mens det nå i begynnelsen av uka stort sett skal regne hele tiden. Så jeg har tatt med noen ekstra brettspill hjemmefra i tillegg til det som finnes på hytta!
Så kose oss skal vi nå uansett klare. Og det blir jo absolutt en ukes med kvalitetstid samme med alle tre ungene samtidig. Jeg tror alle sammen gleder seg til denne turen, uansett vær. Eldstedattera sa en gang at det nesten føltes som å komme hjem når hun gikk inn hyttedøra.
Uten å gå i detaljer så har ungene og jeg flyttet en del på oss i oppveksten, så når vi kommer til hytta, der vi som sagt har vært nesten hvert år siden tidlig 2000-tall, så føles det altså nesten som å komme hjem! Til en hytte hvor ikke mye har forandret seg i løpet av alle disse årene, kun noen stuemøbler som har blitt skiftet ut.
Egentlig kunne jeg godt tenkt meg å være der i to uker også, men selv om jeg kunne ha gjort det slik som jeg jobber, så passer ikke det de andre, som alle jobber her og der og ikke er så fleksible som jeg har anledning til å være når jeg tar ut ferie.
Siden jeg nå – for første gang på flere år – faktisk har et venstrebein som ikke krangler – så er jeg klar for å gå flere fine turer, også i regnet (hvis det da ikke pøser ned), de dagene vi er der. Jeg har jo fått gått en del på de båtturene jeg har hatt, spesielt i Sverige der jeg fikk med meg lange fotturer både på Koster, på Källö-Knippla og i Marstrand. Så jeg er klar!
Så nå blir sjøulken en blanding av landkrabbe og fjellgeit denne uka! Like greit at det er dårlig båtvær når jeg befinner meg 1.000 meter over havet…
Related Images:
