I forrige innlegg kom vi oss helt fram til Risør, selv om det ble en sen kveld. Selv hadde jeg vært oppe tidlig dagen før og var ikke i seng før rundt midnatt. Så til tross for en litt urolig natt med tanke på hvordan båten lå, så sov vi begge oss gjennom natta uten problemer!
Dagen etter viste seg fra værgudenes beste side med blå himmel og sol, slik vi hadde fått en forsmak av dagen før. Daten min (vår fjerde date ble altså en båtdate) fikk boltre seg i akterlugaren, mens jeg sov i forkabinen. Heretter kaller jeg henne bare for førstereismatrosen!
Det var meningen at hun skulle være med i noen dager, og at hun skulle jobbe litt på dagtid, så hun satte seg til i cockpiten og var meget fornøyd med dagens kontorutsikt. Det forstår jeg veldig godt, koste meg jo med det samme under koronaen, men i år er det kun en nattuke som skal tas fra båten i løpet av dette toktet. Resten er ferie.
Vi tok oss en tur i Risør mens hun hadde lunsjpause, og fikk i oss både en lunsj og en is før vi dro tilbake til båten der hun fortsatte på jobbvakta. Det som var negativt for Risør denne gangen var at da vi kom fram på kvelden dagen før, så fantes det ikke et offentlig toalett som var åpent, og serviceanlegget var også stengt.
Risør gjestehavn har innført et nytt system for betaling når man skal bruke serviceanlegget. Man tapper kortet på en slik gul betalingsautomat som de for eksempel har på toalettene på Oslo S. Men da vi kom fram var det tredd en sort søppelsekk over kortleseren. Og det var ingen oppslag om hva man skulle gjøre eller hvorfor eller om alternativer.
Det siste måtte vi finne ut på nett, men informasjonen der er utdatert. Det ene offentlige toalettet var stengt før vi kom, og det døgnåpne finnes ikke lenger, i alle fall ikke der kommunen mener det skal ligge…
På nettet kunne vi lese at serviceanlegget stengte tidligere om kvelden i skuldersesongen, men den informasjonen kunne gjerne ha stått på døra til anlegget!
Etter at førstereismatrosen var ferdig med dagens dont, så gikk vi en ny tur i byen og så oss litt rundt, og tok en tur opp til Risørflekken for at hun skulle få nyte utsikten.
Tilbake i båten var det klart for sen avgang – vi dro ikke av gårde før klokka 19.35! Av den grunn ble det også – for meg i alle fall – en ganske kort tur på litt over tre timer.
Opprinnelig tenkte jeg meg Arendal eller Grimstad, men siden vi kom oss så sent avgårde, så ble det Tvedestrand istedenfor.
Vi dro gjennom Lyngør og videre gjennom Håkonssund, og etter å ha passert der, så valgte vi å dra tilbake til sundet for å se om jeg kunne legge til ved den lille brygga der, hvor jeg hadde sett båter ligge før.
Men det viste seg å være for grunt på den ene siden av brygga til at jeg kunne legge til der langsides, så etter to forsøk ga jeg opp. Jeg har ennå ikke fått prøvd ut å legge meg til med baug mot brygga og anker akterut, og jeg valgte å ikke prøve det denne gangen heller. Selv om jeg hadde hjelp om bord, så er hun så grønn når det gjelder båter at jeg ikke ville ta sjansen på det, spesielt siden jeg ikke har gjort det før selv heller. Jeg får øve på slik tillegging gjennom høsten og vinteren og våren, så får vi se om jeg skal prøve meg på det til neste sommer.
Som lettere funksjonshemmet er det nemlig ikke barebare å legge til på denne måten, så jeg foretrekker langsides eller bås eller til bøye/stake framfor denne.
Det var allerede begynt å mørkne nå, så vi dro nok en gang gjennom Håkonssund og forbi Hagefjorden brygge og inn Tvedestrandsfjorden. Innseilingen gikk knirkefritt og da vi var framme viste det seg å være masse plass.
Kvelden ble avsluttet med hjemmelaget soppsuppe av førstereismatrosen. Jeg har begrenset erfaring med sopp, stort sett spist det på pizza og som del av soppsaus eller stuing, men aldri som suppe med hele soppbiter. Men det smakte overraskende godt.
Helt på topp på lista over favorittsupper kommer den nok aldri, men jeg spiser gjerne mer! Noe jeg også får anledning til ettersom det sto to glass med suppe igjen i kjøleskapet etter at førstereismatrosen mønstret av.
Meningen var at vi skulle dra videre dagen etter, men med en ny jobbedag for henne så ble det nok en gang sen ettermiddag ganske så fort. Etter en ny tur på land ble det derfor til at vi bestemte for å dra videre dagen etter istedenfor, da hadde hun i tillegg fri, slik at vi kunne komme oss av gårde mens det ennå var dagslys…
Vi avsluttet derfor den andre kvelden med litt potetgull og TV-titting på PC-skjermen der vi først så to episoder av Huskestue og deretter en episode hver av både 8 Out of 10 Cats Does Countdown og Would I Lie To You – to britiske underholdningsprogrammer som vi begge liker veldig godt.
Neste dag kom vi oss av gårde i 10-tiden og dro gjennom Flosta og Bjørkenes til vi kom ut ved Arendal. Der var det fremdeles Arendalsuka på gang, så jeg knipset noen bilder av alle seilskutene som lå i Pollen.
Jeg ble litt overrasket over at det var så få båter i gjestehavna, hadde ventet at det ville vært stappfullt der, men det var masse plass. Nå er jo gjestehavna i Arendal sørlandets dyreste (400 kroner for min båt), men jeg ble likevel overrasket. Kanskje de har priset seg ut eller folk ikke orket ståket under Arendalsuka?
Vi hadde uansett ikke planlagt noe stopp i Arendal, og fortsatte gjennom Nidelva til vi kom ut ved Bryllupsholmene. Stoppet for å tanke litt ved Hasseltangen før vi fortsatte på utsiden til Grimstad.
På de dagene hun var med var vi utaskjærs flere ganger og fikk litt bølger enten rett mot oss eller litt på skrå ved baugen, men førstereismatrosen imponerte meg. Ikke ble hun sjøsyk og ikke virket hun nevneverdig skremt heller.
Hun sa til meg at hun stolte på meg og visste at jeg ikke ville ha gått ut hvis det på noen måte var farlig, og at det hjalp at jeg var så rolig og trygg. Det er jo en kompliment til meg!
Det er i alle fall trygt å fastslå at hun bestod båttesten med glans! Om det ender opp med en ny rederinne om bord er for tidlig å si, men det er i alle fall positivt at hun likte å være om bord og på tur.
I Grimstad rakk vi en softis på legendariske Nottos før jeg fulgte henne til bussen hun skulle ta hjemover. Den gikk jo rett ved siden av gjestehavna.
Det er ingen tvil om at jeg kommer til å savne å ha henne om bord, det var koselig og hyggelig og vi kommer godt overens, men jeg er jo slik laget at jeg nå ser fram til noen uker alene om bord, som jeg jo tross alt er vant til!
Og slik blir det nok mesteparten av tiden framover på denne båtferien!
Related Images:
