Etter at førstereismatrosen mønstret av i Grimstad var jeg alene i båten igjen for første gang på to uker! Og slik blir det, etter all sannsynlighet, på resten av turen også.
Det er jo ganske uvant for meg å ha båtferie med masse mennesker om bord! Først og fremst fordi jeg jo er singel og dermed bruker mye tid i båten uansett, men også fordi jeg på grunn av den turnusen jeg har, kan dra ut på tur oftere og over lengre perioder enn mange andre.
Dette har jeg jo spesielt utnyttet i år, der første båtferie startet allerede 17. april! Til neste år kommer jeg nok til å gjøre noe av det samme, siden dette har gitt mersmak. Jeg kan tydeligvis glemme å få jobbe fra båten hele sommeren, så da er det som jeg har gjort i år det nest beste.
De to første ukene av båtferien har jeg kun vært alene om bord i to dager, og det er som sagt litt uvant! De første seks dagene hadde jeg eldstedatter Sunniva om bord sammen med moren hennes, så var jeg alene halve lørdagen og hele søndagen til jeg fikk besøk om bord mandag ettermiddag.
Så hadde jeg førstereismatrosen om bord i fire dager fra tirsdag til fredag. Så først nå var jeg altså alene om bord, med fem ukers tur foran meg – en nattuke med jobbing, resten avspasering og ferie.
Jeg ble liggende i Grimstad to netter på grunn av været. Det lå en stor seilbåt foran meg der det på akterstavnen sto at den var fra Sydney og den hadde da også det australske flagget vaiende. Så jeg måtte jo bort og spørre dem om de virkelig kom helt derfra!
De gjorde ikke det. Eierne var riktignok australske, men de hadde båten liggende i Nederland, så det var der de kom fra. Lang nok reise det, uansett.
Det er jo ikke uvanlig at båteiere fra andre deler av verden gjerne har båten liggende i Europa og drar til den om sommeren for å seile rundt. I Strömstad for noen år siden traff jeg en irsk seilbåt- som faktisk også hadde en enbeint skipper om bord! De hadde båten liggende fast i Sverige.
Første natta og mye av dagen etterpå både blåste det mye og høljet ned noe vannvittig med regn. Da oppdaget jeg at det nok var på tide å impregnere kalesjen igjen, fordi det dryppet ganske mye flere steder i cockpiten!
Jeg ble en natt til på grunn av vinden, og dro deretter videre på morgenen etter. Da ble det Lillesand som ble målet for etappen.
Det skulle blåse opp igjen litt utpå tidlig ettermiddag, men det gikk fint rundt Homborsund, men det ble litt rotete rett før jeg skulle innover til Lillesand, så jeg dro inn Grunnesund – som fortsatt er ganske så spennende å tøffe sakte gjennom!
Nå var været blitt mye bedre også enn de to dagene i Grimstad, men blå himmel og sol.
Vel framme i Lillesand var det nok av plass å velge mellom, men da jeg så Nidelven til båtvennene Per og Bente, så la jeg meg foran dem. De var ikke om bord, så jeg tok et bilde og sendte til Per på Facebook, og da tok det ikke lang tid før jeg fikk svar!
Litt senere på ettermiddagen kom de ruslende bort på brygga og etter en hyggelig prat tok de meg med på en liten rundtur i deler av Lillesand som jeg ikke har sett før. Jeg har jo gått litt rundt, men stort sett i nærheten av havneområdet.
Per og Bente viste meg andre steder av Lillesand, noe som var veldig interessant! Rundturen ble avsluttet med en liten sen lunsj på Fiskebrygga. Jeg hadde jo egentlig spist i båten like etter at jeg kom, men ble litt fristet og tok derfor en liten fiskesuppe jeg også. Den smakte faktisk ganske så bra, selv om den ikke er i nærheten av favorittsuppa mi på Smak i Stavern!
Dagen etter ble det en hyggelig bryggeprat med Per før han dro til Kristiansand med buss. Jeg ventet til uværet på utsiden hadde gitt seg før jeg dro videre. Jeg skulle riktignok dra 95 prosent av denne etappen gjennom Blindleia før jeg skulle legge til i Skottevik ved restauranten som briren min og kona hans driver, men erfaringsmessig kan det være ganske rufsete utenfor Skottevik, så derfor ventet jeg litt.
Siden jeg nå også hadde hatt to dager med sol, og kalesjen derfor hadde tørket opp etter regnskyllet i Grimstad, så valgte jeg å smøre på litt impregnering mens jeg først hadde anledningen. Jeg hadde en flaske om bord – som jeg har veldig gode erfaringer med – og selv om kalesjen strengt tatt ville hatt godt av en skikkelig vask – så valgte jeg å impregnere den likevel, for å unngå all dryppingen jeg hadde fått i Grimstad.
Det er tross alt snart høst og ustabilt vær både med tanke på vind og med tanke på regn. Så da ble det slik!
Først litt før klokka halv sju på kvelden kastet jeg loss og kom meg av gårde. Det var litt grått da jeg dro, så det ble ikke tatt så veldig mange bilder på ferden. Møtte nesten ingen båter på turen og kom jeg fint gjennom leia.
Etter at jeg hadde passert gjennom Gamle Hellesund stoppet jeg båten og gjorde klar omtrent alt jeg har av fendere på styrbord side, inkludert de to store kulefenderne jeg har. Fortøyningene ble også gjort klare før jeg dro videre til Skottevik.
Roar og Monika kom ut på brygga og tok imot, så var jeg på plass igjen i Skottevik! Restauranten var stengt for sesongen, men de har flere cateringjobber igjen til ut i september, så helt uten jobb var de ikke.
Dog kunne de fortelle at årets sesong nok dessverre ble veldig dårlig på grunn av været, spesielt i juli, men juni var visst heller ikke noe å skryte av.
Det får være alt i denne omgang! Nytt innlegg kommer på onsdag!
Related Images:
