Flekkefjord er en omvei uansett om man er på vei nordover langs kysten eller på vei sørover. Men det er gjerne omveiene som gir de fineste opplevelsene. Det oppdaget jeg for tre år siden, så dermed ble det retur hit i år.
Jeg kom meg til Flekkefjord for første gang under den første koronasommeren. Det var da det lengste fra hjemmehavna som jeg hadde vært med båten i Norge.
Flekkefjord viste seg å være en veldig koselig og hyggelig by, spesielt i sentrumsområdet og i Hollenderbyen med sine trange smug og hvitmalte trehus. Mye gatekunst preget alt fra gavlvegger til mursteinstrapper, og de fargede syklene, gjerne med blomsterkasser, er også temmelig unike. De er spredd utover hele sentrumskjernen.
Derfor har jeg alltid hatt lyst til å besøke byen på nytt, og siden værvinduet endelig gjorde praktisk mulig for meg å runde Lista, så benyttet jeg sjansen og dro fra Farsund fredag morgen.
Dermed tok jeg de to siste nattvaktene for jobben mens jeg lå i gjestehavna i Flekkefjord. Allerede før jeg dro fra Farsund var jeg klar over at værmeldingene innebar at jeg nok kom til å måttevære i området en ukes tid før jeg kunne runde Lista på returen.
Jeg lekte med tanken på å kanskje prøve meg på noen steder litt lenger nord, som Åna-Sira, Rekefjord og til og med kanskje Egersund, men det var avhengig av været videre. Og det viste seg etter hvert å ikke passe helt heller, som jeg egentlig hadde regnet med.
Jeg gjennomførte de to siste nattvaktene jeg hadde mens jeg lå i Flekkefjord, og fikk tatt meg noen turer rundt i sentrum på andre steder enn der jeg spaserte tre år tidligere, men måtte jo uansett innom Hollenderbyen – vanskelig å komme unna den!
Museet hadde selvsagt stengt for sesongen, noe som er det vanlige når jeg er ute på tur – siden jeg jo enten kommer før sommersesongen eller etter – siden de fleste museene i de mindre Sørlandsbyene ser ut til å kun være åpne om sommeren.
Må jo også fortelle om han som kom inn i gjestehavna sent på fredagen, samme dag som jeg ankom tidligere på dagen. Han var svensk og pensjonist (eller snart på vei til å bli det) og skulle til Trondheim. Han kjøpte seilbåten for 11.000 kroner fra et sted like ved Göteborg og har altså seilt den derfra. Planen er å pusse den skikkelig opp og deretter dra ned til Middelhavet med den. men det er mye som må gjøres!
Han har hatt en strabasiøs tur så langt – startet turen fra Sverige i juni! – og hvis jeg forstod ham riktig så er han ganske fersk i båt, men seilte mye da han var barn og i ungdomsårene. Han kjøpte akkurat denne båten fordi en onkel av ham hadde en slik på 70-tallet, og han har vært mye om bord i en av samme type.
Båten er en Fingal – en svensk seilbåt fra 1965. Ifølge ham var det den første glassfiberstøpte seilbåten i Sverige.
Men han hadde blitt litt overrasket over norske værforhold, og ble tatt fullstendig på senga da hun rundet Lista på fredag – samme dag som jeg. Jeg dro jo tidlig av gårde – klokka sju om morgenen – fordi jeg så at det kom til å blåse opp fra rundt 11 og utover. Han hadde ikke sjekket været så nøye som meg, og visste heller ikke at Lista kan være en utfordring, særlig på høsten.
Det er en kombinasjon av bunnforhold, faste strømmer samt vindretning som gjør Lista til en utfordring, mye av det samme som Stad.
Dermed dro han ikke av gårde over Lista før i 13-tiden og møtte en time senere Lista på sitt verste. Han måtte ta ned seilene og kun kjøre med en påhengsmotor i rundt fire knop (innenbordsmotoren virker ikke), og trodde det skulle blåse rundt 6 meter i sekundet (som det var meldt at det skulle gjøre tidligere på dagen), men han møtte vind på 15 meter i sekundet og bølger på over 1,5 meter, og var glad for at han i det hele tatt kom seg rundt Lista i god behold!
Han mistet både fendere og noen fortøyningstau da det sto på som verst, og fortalte levende at bølgene hadde vært så store at de raget over båten og ham. Helt tydelig at det hadde vært en litt av en tur!
Jeg tipset ham om flere andre værapper han kunne bruke, og vi sjekket litt på været framover og fant ut at det skulle være ganske bra i morgentimene søndag. Han ønsket å få passert Jæren så fort som mulig. Men med en påhengsmotor og lite vind (samt vind fra feil retning) så gjorde han ikke noe særlig med fart, så jeg tipset ham om et par steder både før og rett etter Egersund som han eventuelt kunne legge til eller ankre opp for å ta en pause. Å forsere hele strekket rundt Jæren ville han uansett ikke rekke med de fartsbegrensningene han hadde.
Da jeg våknet etter siste nattvakt søndag morgen hadde han dratt av gårde. Han lå der fremdeles da jeg la meg rundt 7.30, men dro nok like etter, for jeg hørte at han var våken. Håper han kommer vel fram, han har i alle fall lært seg at norske værforhold langs kysten er noe helt annet enn det han var vant til fra den svenske skjærgården (hans egne ord).
Jeg må jo ærlig innrømme at da jeg hørte historien hans, så ble jeg litt fornøyd med meg selv, for det viste jo bare at jeg hadde kommet meg av gårde på det riktige tidspunktet og hadde tenkt og planlagt riktig! For hver gang jeg gjør noe slikt, så blir jeg litt tryggere på meg selv.
Det skulle vel egentlig bare mangle etter snart 850 båtturer gjennom snart 10 år og i omtrent alle slags vind- og værforhold!
Jeg ble liggende i Flekkefjord noen dager til, og dro ikke av gårde derfra før onsdag morgen, så det ble like mange dager der som i Farsund. Ettersom det jo tidlig ble klart at jeg uansett ikke ville komme meg særlig lenger, så var det ingen grunn til å stresse.
Noe det aldri er bra å gjøre når man er på båtferie!
Resten av uka ble derfor tilbragt – som planlagt – på Hidra.
Og det leser du om i neste innlegg! Nå begynner jeg faktisk snart å komme ajour med hvor jeg akkurat nå befinner meg med båten!
For øvrig kan jeg anbefale både pizzaen fra Tollboden og burgerne fra Andys – begge sentralt plassert ved gjestehavna!
Related Images:
Hod tur videre!😃😃