Noen fine dager på Hidra

Etter å ha vært i Flekkefjord noen dager, så var det på tide å bevege seg litt ut igjen. Første stopp ble et nytt besøk på Torsøyene – bare 24 minutter i kosefart fra Flekkefjord, og deretter ble det Hidra noen dager.

Torsøyene er en veldig godt tilrettelagt uthavn med brygger, toaletter og grillplass. Og en liten minibadestrand for de aller, aller minste.

Det er to øyer som er forbundet med hverandre med en bro og det er brygger på begge sider av Store Torsøya og også på Lille Torsøya. Jeg la meg innerst i Pollen på den største øya, samme sted som jeg la meg på for tre år siden, og det var kun en båt som lå der fra før, som hadde lagt seg på Lille Torsøya.

Jeg spiste frokosten min mens jeg lå der, og drakk litt av den kaffen jeg hadde på termokoppen før jeg dro videre. 

Da var planen å prøve å legge til på Andabeløy – naboøya til Hidra. Men jeg er alltid litt usikker når jeg kommer inn til et sted jeg aldri har vært før, og havna på Andabeløy er ingen uthavn eller gjestehavn, men en liten og aktiv havn der det helt innerst skulle være en brygge der gjestende båter kunne legge til.

Men det ble jo trangere og trangere jo lenger inn jeg kom, og da jeg ikke kunne se noen plasser som passet for meg å legge til, så snudde jeg istedenfor og dro ut av havna. Hadde uansett bare tenkt å ta en liten stopp, gå i land og se meg rundt, men det får bli til en annen gang.

Dermed var alt klart for en retur til Hidra. Opprinnelig hadde jeg tenkt å ta Kirkehamn først, men jeg ombestemte meg da jeg rundet Andabeløya, og satte istedenfor kursen mot Rasvåg. Jeg tenkte nemlig at jeg kunne ta Rasvåg først, for da kunne dra gjennom den lille Eidekanalen fra motsatt siden enn det jeg gjorde for tre år siden.

Så var planen å dra fra Kirkehamn på utsiden og over Lista. Men jeg så at værmeldingene var i ferd med å forandre seg, så mens jeg lå i Kirkehamn fant jeg ut at jeg nok burde starte fra Rasvåg istedenfor å gå på utsiden av Kirkehamn.’

Men uansett, jeg kom meg til Rasvåg først og la til på omtrent samme sted på den ytterste brygga som jeg gjorde forrige gang jeg var der. Denne gangen tok jeg en tur bort til butikken ganske kort tid etter at jeg hadde lagt til, og denne gangen var den åpen.

En trang og liten butikk, men med veldig koselig betjening. Stod et skilt utenfor på husveggen som forkynte at det hadde vært butikk der siden 1947. Bak butikken hadde de noen sittebenker på en brygge og drev en liten kafevirksomhet der om sommeren. Men ikke i september.

På samme brygge var det faktisk også en drivstoffpumpe, men kun for bensin. Sto et litt falmet kart der som viste til dieselfylling et annet sted i havna, men jeg så aldri egentlig hvor den var. Uansett hadde jeg ikke behov for å fylle der uansett.

Dagen etter dro jeg videre til Kirkehamn litt utpå ettermiddagen. Er jo en kort etappe, tar under en time selv med 5 knop mesteparten av veien. Det var jo litt spennende å dra gjennom Eidekanalen igjen, siden jeg ikke hadde tatt den sørfra. Den er ganske trang et par steder, selv om den ikke er veldig lang. Den ble visst bygget på 60-tallet.

 

Framme i Kirkehamn ville jeg legge meg på ret annet sted enn ved den sesongstengte restauranten (som nå er isbar) som jeg la meg til forrige gang jeg var der, og dro inn i fiskehavna, som ifølge nettsiden skulle ha rundt 20 gjesteplasser.

Jeg la meg først ved en av de store kaiene med dekkfendere for å se meg rundt, ettersom jeg ikke kunne se noen umiddelbare gjesteplasser. Kaia jeg la meg til var merket med privat plass flere steder, men jeg fortøyde raskt og tok meg en tur på land.

Området rundt fiskehavna er også bobilparkering, og jeg fant til slutt en brygge jeg hadde oversett på vei inn, der det sto et gjestebrygge-skilt. Så dermed gikk jeg tilbake til båten og forlot den midlertidige plassen for å legge meg på gjestebrygga. Der var det i alle fall ikke 20 plasser! Og såpass trangt at jeg tviler på at noe annet enn langsides fortøyning var aktuelt. Men det kan jo hende at de frigjør private plasser i høysesongen?

Fasilitetene synes jeg var så som så. Toalettet med dusj var OK, rent, men ikke noe mer. Strøm var noe helt annet! Det var kun èn strømstolpe, som sto på land. Den hadde også bare slike to-pins strømkontakter – kjøkkenkontakter som jeg bruker å kalle dem.

Jeg har mer enn nok av vanlige tre-pins landstrømskabler, men mistet tidligere i år en overgang fra 3-pins til 2-pins, og har glemt å kjøpe ny. Og den vanlige skjøteledningen jeg har, som vel er rundt fem meter, var ikke lang nok til å rekke fram til strømstolpen, selv om jeg hadde lagt båten så langt inn som jeg kunne (noe som ikke var mulig uansett siden det lå en småbåt fortøyd der.

Nå var det ikke noen krise å ligge der ei natt uten strøm, men jeg tok ikke sjansen på å ligge der i to netter, så det ble med en natt, for å være på den sikre siden.

Men siden jeg lå på en annen side enn tidligere, og er i bedre form enn da jeg lå her for tre år siden, så fikk jeg tatt meg en tur i området, som bortsett fra bobilområdet egentlig var veldig idyllisk. Å komme meg til butikken skulle ta rundt 10 minutter, og veien gikk gjennom et område med en kombinasjon av nye hus/hytter og eldre bygninger.

Rett ved siden av der jeg lå med båten gresset det sauer på den ene siden, mens det på den andre sto et ganske nytt og stort hus, som antakelig var en fritidsbolig/sommersted, men i størrelse så ut som et vanlig hus. Dog var det ikke bebodd, så det var nok en fritidsbolig.

Jeg fant også den kommunale havna som er nevnt i et par havneguider som et sted man også kan legge seg. En høy betongkai med gummidekk som fendere. Der var det også plass, og jeg så en tre-pinskontakt på veggen der, så det var antakelig mulighet for strøm. Men å legge meg der for å få strøm var uansett ikke aktuelt denne gangen.

På min andre dag i Kirkehamn tok jeg turen opp til Hågåsen, der det, foruten en fantastisk utsikt, ligger rester av et tysk kystfort som ble bygget der under andre verdenskrig. Jeg stoppet ved butikken for å handle inn en flaske med vann og en belønning til meg selv når jeg var framme på toppen – en Kvikk-Lunsj!

Mens jeg sto der i butikken og skulle betale, så var det en dame som snakket til meg. Hun hadde nemlig kjørt forbi meg på veien der jeg gikk fra gjestehavna til butikken, og hun var imponert over hvor fint jeg gikk. Det var jo skikkelig sommervær mens jeg lå på Hidra – så jeg gikk jo i shorts og dermed med veldig synlig protese, for å si det slik.

Hun ble vel enda mer imponert da jeg sa jeg var på vei opp til Hågåsen! 😀 For å komme ditt måtte jeg gå opp en bilvei til høyre for butikken, og på vei oppover den, så kjørte hun forbi meg og tutet og vinket.

På toppen av bakken måtte jeg gå over veien og deretter begynte det en lang grusvei oppover mot Hitterøy kystfort. Det er en jevn stigning oppover på mesteparten av turen, og det var satt opp informasjonstavler flere steder, så dette var bra organisert.

Helt på slutten var jeg spesielt glad for å ha tatt med meg krykka, for da ble det ganske ulendt. Men jeg klarte å komme meg opp til utsiktspunktet, og ble belønnet med en fantastisk utsikt – vel verdt både turen opp og belønningen!

På turen ned kjente  jeg at jeg begynte å bli sliten, så jeg måtte ta meg flere pauser på returen enn oppover – og ved butikken satte jeg meg ned og nøt en is før jeg tok siste etappe tilbake til båten!

Måtte ta meg en liten strekk i akterlugaren etter bravadene, og utpå ettermiddagen valgte jeg å forlate Kirkehamn og tøffe tilbake gjennom Hidrasund og Eidekanalen til Rasvåg, for å ha Rasvåg som utgangspunkt for overfarten over Lista.

Det kan dere få lese mer om over helgen!

Related Images: