Siden forrige innlegg har jeg beveget meg tilbake i retning Norge langs den svenske vestkysten. Og det er merkelig det der: Når man har kommet til det punktet at man er nødt til å snu og begynne på returen, så blir man litt nedstemt.
Og jeg synes den følelsen er den samme, og like sterk, om jeg har vært ute på en tredagerstur, en treukerstur eller en tremånederstur! Det er alltid like tøft å innse at nå må man snu for å komme seg hjemover. Det er slutt for denne gang!
I dag har jeg bare noen få dager igjen før jeg skal være hjemme, enten søndag eller mandag. Og det er jo en nedtur, selv om det kommer til å bli båtturer mens jeg er hjemme også. Jeg skal bare jobbe fire halve vakter neste uke, og da har jeg jo fri uka etter, som kan brukes til båttur, før det er litt mer jobbing, en ny friuke og litt mer jobbing før jeg skal være utpå i et par måneder!
Så jeg klager ikke, jeg har det jo egentlig som plommen i egget, men jeg ser fram til den tiden (les: når jeg er blitt pensjonist) hvor jeg aldri behøver å snu baugen hjemover, bare fortsette og fortsette og fortsette…
Men uansett er jeg nå på vei hjemover. I siste innlegg skrev jeg at jeg hadde tenkt å forlate den private plassen jeg hadde ligget på i Kungshamn, for å dra en drøy halvtime lenger sørover til Bohus-Malmön. Som sagt, så gjort.
Der la jeg meg til med hjelp av Lars om bord i Trudelutt, som allerede hadde ligget der noen dager. Han kom ut for å ta tampen, og deretter ble det flere samtaler med han og kona hans. Jeg fikk noen tips om steder å besøke, og fikk tatt meg en lang tur på øya for å se litt mer enn sist gang jeg var der.
Turen gikk først opp til kirken og deretter langs en vei som gikk forbi øyas pensjonat. Ved pensjonatet gikk det en gangvei som jeg fulgte til Folkets Hus, et idyllisk område i skogen med utescene og platting samt faste boder for tombola, korv og is og sjokoladefontene! Her er det nok full fest når det nærmer seg midtsommarsafton!
Deretter gikk turen langs noen trange, små gater og ned til den innerste delen av Fiskhamnen, der jeg bruker å legge meg ved innløpet vis-a-vis fyret Snurran. Det ble en lang og fin tur i fint oppholdsvær før jeg var tilbake i båten. Neste gang skal jeg ta turen opp til et gammelt steinbrudd der man både kan få en flott utsikt og se på et amfi som gjerne brukes til konserter om sommeren.
Dagen etter dro pensjonistene i Trudelutt videre sørover med kurs for Gullholmen. Jeg var jo fristet til å følge etter, men måtte nok dra den motsatte veien. Denne gangen.
Tirsdagens etappe ble noe lenger enn jeg hadde planlagt. Jeg hadde i utgangspunktet litt lyst å legge meg i Hamburgssund, der jeg ikke har ligget med båt siden 2016, da var det med snekka. Så hadde jeg Fjällbacka og Grebbestad som alternativer. Førstnevnte har jeg besøkt tre ganger før – men hvis jeg la meg til denne gangen ville det faktisk være første gang jeg la til der alene.
For det er jo litt spesielt dette med Fjällbacka – jeg har alltid hatt med meg mannskap de gangene jeg har vært der! Og med tanke at vel nærmest 90 prosent (om ikke mer) av båtturene mine gjennomføres alene, så er Fjällbacka litt unikt i min statistikk! Første gangen var med snekka i 2016 sammen med eks-rederinnen, andre gang med Tresfjorden i 2019 med yngstedatter Victoria, og sist gang i fjor med eldstedatter Sunniva og moren hennes!
Og Grebbestad har jeg faktisk aldri overnattet i, bare besøkt i fjor da jeg satte av mannskapet der og de tok buss hjemover.
Men da jeg kom gjennom Hamburgsund viste det seg at flytebrygga der var stappfull, og det var kun en ledig plass ved kaikanten ved Hjalmars, noe som ikke fristet meg så mye, så jeg fortsatte ut av sundet og videre. Jeg valgte da også å passere Fjällbacka uten å titte innom for å se hvordan det sto til med plass der, og satset videre mot Grebbestad.
Men da jeg nærmet meg Grebbestad ombestemte jeg meg nok en gang, og tenkte at det var like greit å gjøre meg unna med Gula Humpen mens jeg først var kommet så langt! Det var også meldt at det torsdag skulle blåse veldig kraftig og styrtregne hele dagen, så jeg tenkte at det var like greit å gjøre meg unna med Gula Hunpen, så hadde jeg noen dager ekstra på meg på hjemturen.
Jeg vurderte da å enten legge meg i Resö, dra til Koster eller legge meg i Rossöhamn. Da jeg passerte Resö så jeg at hele den ytterste flytebrygga var ledig, og selv om jeg egentlig var på vei videre, så fant jeg ut at det kanskje var nok med en etappe på over seks timer, så jeg snudde og la meg til der!
Jeg rakk butikken der ti minutter før stengetid og fikk bunkret opp med Pepsi-Max og litt pålegg, så da var kvelden reddet! Jeg har jo ligget på Resö flere ganger, og det er stille og rolig der, så det var et greit stoppested.
Dagen etter vurderte jeg å dra over til Koster og prøve meg på en ny havn der, nærmere bestemt Kyrkosund, eller kanskje legge meg i Rossöhamn før jeg eventuelt gikk inn til Strömstad.
Men jeg måtte også ta hensyn til drivstoffet. Jeg hadde nå en kvart tank igjen, og det er mer enn nok å komme meg til Fredrikstad, for eksempel, der diesel i elva bruker å ha en hyggelig pris. Siden jeg ikke er så lysten på å tanke diesel i Sverige (som er mye dyrere enn i Norge) så vurderte jeg det slik at jeg droppet tanken på Koster og heller tøffet videre mot Strömstad i kosefart langs indre lei.
Da jeg passerte Rossöhamn så jeg at det kun var ledige plasser kun på den vestre siden av flytebrygga der, så med kraftig vind i samme retning på kvelden og kommende natt, fristet ikke det særlig. Så da fortsatte jeg til Strömstad.
Her la jeg meg på nøyaktig samme plass som da jeg lå her tolv dager tidligere! Og her ligger jeg fremdeles. Tanken var å dra videre i dag, men i skrivende stund vurderer jeg å bli liggende her til lørdag morgen istedenfor. For deretter å dra rett til Fredrikstad.
Det dårlige været som var meldt torsdag viste seg å bli langt mildere enn meldt, og det har også vært mindre regn enn meldt, men det har vært noen solide bygeskrell innimellom.
Da jeg var på en liten handletur på land noen timer senere støtte jeg jaggu meg på Claes, den svenske båtkollegaen som jeg bruker å låne plass av i Kungshamn. De var på vei hjemover etter en liten tur i Hvalerområdet og opp til Engelsviken. De hadde kommet og lagt seg i indre havn bare noen timer etter at jeg la meg til i ytre havn!
Det er vel ikke umulig at jeg får hilst på dem på vei sørover igjen i august!
Related Images:
