I desember i fjor ble jeg operert i venstre øye og fikk en ny linse. Hvor effektivt det har vært eller ikke vært har jeg egentlig ikke tenkt så mye på. Men under svensketoktet tidligere denne måneden fikk jeg noen aha-opplevelser.
Det som har vært hovedproblemet mitt er at jeg har sett litt dårlig på avstand. Jeg har ikke noen problemer med å lese bøker og blader, eller å sitte foran en PC og skrive og lese, selv om jeg nok innimellom forandrer oppløsning på skjermen for å se litt bedre. Jeg bruker fortsatt ikke briller, har ikke hatt behov for det.
Det er jo litt vanskelig å sammenligne konkret hva som er blitt bedre etter operasjonen, men jeg mener selv at jeg har oppdaget noe under den lille svenskeferien jeg nylig gjennomførte.
Det jeg har slitt med tidligere, er å oppdage staker og merker i horisonten på avstand. For eksempel at jeg vet jeg skal ha en grønn stake til styrbord snart, men ikke klarer å få øye på den og må ta kikkerten fram for å oppdage den. Og når jeg først får øye på den, ser jeg ikke hvilken farge det er før jeg kommer nærmere eller bruker kikkert.
Et annet eksempel er staker som peker mot trygt farvann. Jeg har typisk etter hvert fått øye på staken, men ser ikke hvilken retning den peker mot før jeg enten er nærme nok eller bruker kikkerten. Så kikkerten har vært veldig viktig for meg.
Etter å ha vært utsatt for tyveri fra båten for noen år siden, så har jeg som rutine å ta med meg kikkerten og eventuelt annet løst utstyr når jeg skal på land etter en tur. Noen ganger har det hendt at jeg har glemt å ta kikkerten med meg tilbake, og da har jeg faktisk følt meg litt usikker om bord!
Nå har jeg løst det med å ta favorittkikkerten (og den dyreste) med meg hjem, mens jeg legger en billigere variant et sted hvor den ikke kan sees så lett, så er det ikke så farlig hvis jeg glemmer favoritten!
Selv om jeg jo ser på plotteren hvilken side stakene skal peke mot og hvilken farge de skal ha, og at jeg ser ut til å være på riktig side, så er det jo like viktig å faktisk se seg rundt der man er – og ikke bare kikke blindt ned i plotteren eller kartappen på mobilen. Dette er jo noe som blir mer og mer vanlig, og som også har ført til unødvendige ulykker.
Det er viktig å ha godt navigasjonsutstyr om bord, men det er minst like viktig å se seg om der man faktisk er!
Det jeg altså har lagt merke til på de ukene jeg var borte – og dette er ikke noe jeg har vitenskapelig eller statistisk bevis for (bare superenkel forskning…) – er at jeg i alle fall føler at jeg nå oppdager fargene på stakene og retningen de peker mot tidligere enn før, og uten å bruke kikkerten. Det har vært flere tilfeller hvor jeg har stoppet opp og tenkt at «jøss, den så jeg jo ganske tidlig».
Nå kan man selvsagt innvende at siden jeg jo vet at det skal være en stake i horisonten et sted, så er det lettere å oppdage den, men jeg har altså likevel slitt med å se disse tidligere, inntil jeg har vært svært nærme. Så jeg tenker at den følelsen jeg har nok stemmer ganske så bra likevel!
Jeg var til kontroll noen uker etter operasjonen, og fikk da beskjed om at jeg hadde et noe forbedret resultat på synstestene enn jeg hadde før operasjonen. Det er snart på tide med ny kontroll, og da tror jeg kanskje at jeg gjør det enda litt bedre på testene enn i romjula.
Related Images:
