En aha-opplevelse om sink og landstrøm – og litt mer

Båten ligger fremdeles på land og gjennomgår litt stell og vedlikehold. Jeg fikk også en litt overraskende opplevelse etter at jeg tittet under båten etter opptaket.

Som nevnt før er det snart to år siden båten sist var på land. Da ble det også byttet sinkanoder på propell, ror og kjøl.

For den som ikke er båtvant og leser dette så er sinkanoder – også kalt offeranoder – noe som brukes for å beskytte metaller som aluminium og stål mot korrosjon i vannmiljøer, noe som er veldig vanlig. Sinkanoden ofres i stedet for de viktigere metallene, og fungerer som en barriere mot galvanisk korrosjon.

Etter to år på sjøen skal disse anodene, hvis de fungerer som de skal, stort sett være tæret helt bort og dermed byttes i nye. Men da jeg tok en titt på de anodene som sto på båten da den ble tatt opp onsdag, så var de overraskende mye igjen av dem.

Jeg lurte jo litt på hvorfor, om det kunne være noe galt, men båtkollega Erik kunne berolige meg med at det var tvert imot.

Han mente det skyldes to ting, nemlig det faktum at jeg bruker båten veldig mye, gjerne i lange etapper og at jeg (vanligvis) heller ikke ligger i gjestehavner tilkoblet strøm i lengre tid. Det stemmer jo, jeg ligger gjerne kun en eller to dager i en gjestehavn før jeg drar videre, hvis da ikke været gjør at jeg blir liggende lenger.

Veldig mye igjen av sinkanodene!

Men det viktigste årsaken, og også den største forskjellen siden sist gang båten ble tatt opp og påført nye anoder, er at jeg har fått installert et ordentlig landstrømanlegg med jordfeilbryter. Før dette koblet jeg jo bare en skjøteledning rett inn i strømstolpen på brygga, nå er det en fast kobling og et eget anlegg.

Landstrøm på plass

Dermed har sinkanodene blitt mindre tæret enn jeg er vant til. Faktisk så lite at jeg er anbefalt å bare skrape av det ytre belegget og remontere dem. De holder nok en sesong til. Jeg har også liggende en galvanisk isolator som skal kobles til om bord, da vil det hjelpe enda bedre mot tæring. 

Båten ligger fremdeles på land og de første dagene ble brukt til skraping og bunnstoffing. jeg har fått tatt en kattevask av båten, men skal ta en ny runde, spesielt på skutesidene. I tillegg er jeg ikke helt ferdig med ror og propell der det må fjernes en god del rur før bunnstoffet skal på.

Båtkollega og venn Erik har vært innom og jobbet litt med glassfiberstøping på vindusluka i forkabinen, mens bytting av simmerringer på akslingen er ikke blitt gjort ennå. I skrivende stund er det usikkert om verkstedet får gjort det, de har tidligst tid til å ta det neste uke. 

Erik er i full gang med å reparere og støpe, og jeg tar bilder og video og følger nøye med!

Av den grunn har jeg tenkt at jeg kanskje skal prøve meg på å gjøre det selv! Det er jo på tide at jeg tar litt av den typiske båtvedlikeholdet selv også, og ikke bare skal ha andre til å hjelpe meg! Og blir det ikke riktig, så ligger jeg uansett på tomta til et verksted, slik at det kort vei til hjelp hvis alt går til helvete!

Jeg er jo ikke akkurat den mest praktiske av meg, men jeg tror kanskje at jeg likevel er litt for feig når det gjelder å prøve meg på ting. Ja, jeg har prøvd noen ganger

Hovedproblemet er egentlig om jeg i det hele tatt klarer å komme til nedi der med den lange, stive og støle gubbekroppen min!

tidligere, og det har ikke gått bra i flere tilfeller, men noe har jeg også klart å få gjort! Og ikke minst, det blir fort noen tusenlapper å spare hvis man begynner å gjøre ting selv.

Jeg har fått forklart grundig metoden på hvordan dette byttet skal gjennomføres, og har tenkt å prøve meg. Klarer jeg dette selv betyr det i praksis at båten kan komme på vannet flere dager tidligere – og det er jo noe jeg lengter etter å få gjort!

Denne uka har båten ligget for seg selv i Fredrikstad mens jeg har vært på jobb, men når jeg er ferdig med nattevaktene mine, og har tatt en ekstra nattvakt for båthavna, så tas toget tilbake til Fredrikstad med en gang jeg har våknet.

Båtkollega Erik har etter planen vært innom og støpt litt mer glassfiber slik at jeg forhåpentligvis kan begynne med innsiden av forkabinen også – som er et annet prosjekt har bestemt meg for at skipperen med tolv tommeltotter skal videreføre selv! Så dette kan jo bli mer enn spennende … 😀

Hvis han er i rute håper jeg å få startet opp med å legge isolasjon og skrogtrekk i forkabinen selv, slik at den kan brukes på hovedbåtferien – det gleder jeg meg enormt til!

Men som en annen sa til meg: Se at du nå får gjort dette, og klarer det, tenk på hvor godt det vil føles når du ser at du faktisk kan gjøre dette selv!

Utsikt fra badeplattform med ikke helt utbrukte sinkanoder … og noen utbrukte…

 

Related Images: