I år hadde jeg stort sett for det meste tenkt at jeg skal ta hovedbåtferien i Sverige med Danmark som litt krydder på topp. Men nå har jeg ombestemt meg, nå som det egentlig bare er noen få uker igjen. Det blir en – forhåpentligvis – lang Norgestur istedenfor.
Jeg har alltid skrevet og sagt at det jeg liker med båtlivet er det at jeg kan velge selv hvor jeg drar og ikke behøver å planlegge i detalj.
Likevel har jeg i flere innlegg i år skrevet at jeg nok heller mest til å ta Sverige/Danmark og deretter kanskje rekke en svipp innom Sørlandet.
Men den siste tiden har jeg begynt å helle over til det motsatte, nemlig at det blir Norgesferie i år likevel. Det er flere årsaker til at tankene mine går i den retningen nå.
Det første er faktisk, for å være dønn ærlig, økonomisk. Den siste tiden har det vært en del store utgifter på privaten, ikke minst to verkstedopphold på båten, slik at feriepenger og bankkonto har fått bein å gå på. I skrivende stund ligger båten fremdeles på land, og i dag skal jeg tilbake til der den ligger i Fredrikstad. Håpet er å få den sjøsatt på mandag og deretter ta sjøveien hjem. Men to ganger femsifrede verkstedregninger – både i Engelsviken og nå i Gressvik – tar en del kroner både fra båtbudsjettet og andre budsjetter…
I Sverige og Danmark er jeg, på grunn av funksjonsutfordringene med protese og det faktum at jeg er alene om bord, i praksis henvist til å legge meg 100 prosent i gjestehavner. Det tar også mye av et feriebudsjett når jeg i rundt fem-seks uker hadde tenkt å befinne meg i Sverige og Danmark. Selv om prisene går noe ned etter hvert i august.
Det andre er at jeg føler et stadig sterkere behov for å unngå mange opphold i gjestehavner, og heller søke å oppleve så mange uthavner som mulig, for å gi en ny dimensjon til båtlivet. Siden jeg stort sett er alene på tur og har noen utfordringer på grunn av at jeg er amputert, så har det vært enkelt og greit å velge en gjestehavn. Men jeg begynner i mange tilfeller å bli litt lei av det, selv om det er bekvemt.
Jeg har jo smakt litt på dette med å overnatte i uthavn tidligere, og det ga mersmak!
For det tredje var jo planen i fjor uansett å ta en ny tur i Norge med mål om å kanskje komme meg så langt som til Sognefjorden igjen, samt utforske Hardanger. Det ble en delt løsning da også, hvor det ble en uke i Sverige først, som ikke var planlagt, og deretter en kortere tur på Sørlandet hvor jeg endte opp i Flekkefjord og fikk utforsket Hidra – og da særlig Kirkehamn – litt bedre enn forrige gang jeg lå der. Men samtidig ikke så langt som jeg i utgangspunktet hadde tenkt meg. Jeg rundet Lista, men ikke Jæren…
Jeg la jo opp opp til en delt løsning denne gangen også, noe som ville bety at jeg på Sørlandsdelen av den opprinnelige turen antakelig ikke ville ha kommet særlig lenger enn til Farsund i beste fall, ettersom jeg hadde tenkt at hoveddelen skulle foregå i Sverige og forhåpentligvis Danmark, med en svipp over vestsiden av Oslofjorden hvis det ble tid til det. Jeg har vært jo mye i Sverige både i fjor og hittil i år, så jeg har nå bestemt meg for å heller satse på Norgesturen jeg egentlig hadde tenkt å ta i fjor, og prøve å komme lenger enn til Farsund og Flekkefjord/Hidra. Med andre ord føler jeg for å unngå en slik delt løsning også i år, men konsentrere meg om ett av de to alternativene av gangen.
Så kan jeg heller ta en ren hovedferie i Sverige og Danmark neste år, og heller ta en litt kortere tur til Sørlandet da. Både Sverige og Danmark ligger der jo neste år også!
Dette med å oppleve flere uthavner er også inspirert av noen båtkollegaer og venner som stadig legger ut flotte bilder fra slike steder, slik at jeg får lyst til å besøke dem selv. Og ikke minst minne-funksjonen til Facebook, som til stadighet kommer med bilder fra mine tidligere turer og opplevelser, og minner meg på steder og områder jeg gjerne skulle ha besøkt igjen, lenger vest i Norge.
I løpet av nesten to måneder skal jeg ha nok tid til å komme meg over både Lista, Jæren og Sletta for den saks skyld. Om jeg rekker helt til Sognefjorden og kommer meg til Flåm, som jeg fabulerte om i fjor, er en annen sak, men ikke umulig med et vær som spiller på lag. Men å tøffe rundt i Hardanger-området burde være innenfor rekkevidde.
Som sagt er det mye mer å ta av når det gjelder uthavner i Norge, særlig hvis jeg holder meg til mange av dem i begynnelsen av turen – i august – når været fortsatt er litt mer stabilt enn når man kommer til september. Forhåpentligvis!
Å ligge i uthavner i Sverige og Norge er også to forskjellige verdener når man har noen funksjonshindringer som jeg har.
I Sverige er mine muligheter til slikt veldig begrenset, ettersom de langt fleste uthavner hos söta bror er rene naturhavner, noe som gjør det litt vanskelig for meg å få lagt til alene. I Norge er det flust av det jeg kaller tilrettelagte uthavner, altså steder der det er mulig for en enbeint skipper på alenetur å legge til. I praksis ved at det er laget noen enkle brygger som jeg uten videre dikkedarier kan legge til ved, istedenfor å prøve å hoppe i land med protese og en taustump i den ene hånda på glatte, svenske svaberg…
Uthavner med offentlig tilgjengelige brygger er omtrent ikke-eksisterende i Sverige, hvis man da ikke er lokalkjent. Jeg vet om kun et par stykker! Noe som gjør det både tungvint – og ikke minst dyrere – siden jeg da blir henvist til gjestehavner i omtrent ni av ti tilfeller.
Og siden jeg jo i tillegg i utgangspunktet er en litt sjenert/introvert fyr, så virker det enda mer forlokkende å kunne legge til ved slike rolige havner og kunne nyte roen, stillheten og naturopplevelsen. For selv om det i Norge er tilrettelagt med en brygge og kanskje en sittebenk eller to, så er det ikke langt til fine naturopplevelser. Jeg har jo tross alt vært i uthavner tidligere, og det med gode erfaringer! Men altså ikke i den utstrekning jeg kunne ha tenkt meg. Og fra midten av august begynner det uansett å bli god plass de fleste steder.
Det betyr ikke at jeg satser på å unngå gjestehavner for en hver pris – jeg må jo innom for å proviantere (og lade batteriene hvis det har vært lite sol!) – men jeg har lyst til å oppleve mer enn bare å ligge sentrale steder hvis jeg ikke er nødt til det. I Norge er mulighetene til det altså adskillig større enn i Sverige.
Når man planlegger en båtferie på nærmere to måneder, så er det to hovedutgifter å ta i betraktning: Diesel og gjestehavnsavgifter. På en slik langtur er det gjestehavnsavgiftene som blir den største utgiften, som jeg var inne på i begynnelsen. Det blir noen tusenlapper når en overnatting ligger på rundt 300 kroner natten i gjennomsnitt i rundt 50 døgn, selv om man velger bort de dyreste stedene. Drivstoffutgiftene blir minimale i sammenligning.
Hvis jeg hovedsakelig legger meg i uthavner får jeg også frigjort midler til å kose meg litt ekstra de gangene jeg legger meg i en gjestehavn. Ta en bedre middag hos en lokal restaurant for eksempel? Det er jo flere gjestehavner jeg gjerne besøker, og som jeg trives godt i. Men jeg tenker at august hovedsakelig kan brukes til å utforske nye uthavner.
Jeg har jo fortsatt noen uker på å bestemme meg, og på å ombestemme meg igjen! Men akkurat nå – i skrivende stund – holder jeg en knapp på Norgesferie.
Related Images:
