To nye svenske havner

Høstferien i Sverige suser av gårde i nydelig høstvær. Det har stort sett vært blå himmel og sol, og svært lite sjø hele tiden. Hadde det vært dobbelt så varmt kunne man fått sommerfølelsen.

Jeg får nyte det mens jeg kan. For på returen neste uke er det meldt en del nedbør. Foreløpig ser det ut som om mesteparten dog skal komme om kvelden og natta, ikke på dagtid, og det er jo det beste! Men vi får se …

I mitt forrige innlegg hadde jeg kommet meg til Strömstad og var klar til avgang sørover. Da jeg dro fra Strömstad dro jeg indre lei, men ikke helt innerste, droppet Daftö-Vallö og dro ut og via Styrsö og deretter inn til indre lei. Jeg tok den første varianten da jeg var på Sverigetur tidligere i år, så greit å gjøre en vri.

Som vanlig på denne tiden er det ikke mange andre båter utpå, de fleste er vel de som skal sette og sjekke hummerteinene, siden sesongen nå har begynt. Og når jeg dro indre lei kunne jeg ikke se så veldig mange av dem, selv om det var noen. Her er det også veldig godt beskyttet, så sjøen var jo blikkstille.

Husker at de første gangene jeg dro gjennom sundet ved Rundö, da med snekka, så var jeg litt spent siden det så veldig grunt ut. Og noe grunt er det jo nærmere land, men holder man seg midt i er det ikke noe problem.

Og med over 900 båtturer på baken, så begynner man jo å bli ganske så rolig og avslappet når det gjelder dybder og trange sund – som ikke føles så grunne og trange når man har dratt gjennom dem noen ganger!

Rossöhamn

Hadde som vanlig litt lyst å legge meg i Rossöhamn og ta en titt, men også denne gangen bestemte jeg meg for å dra forbi. Nå var jo etappen nettopp begynt, så jeg følte ikke for å stoppe så tidlig. Ikke denne gangen, i alle fall!

Väcker fyr, Gula Humpen

Deretter gikk turen gjennom småholmene i Kosterfjorden mot Resö og gjennom Havstenssund. Gula Humpen var så rolig og grei at jeg valgte å dra rett over istedenfor å ta indre lei via Grönemad og Grebbestad. Kursen ble satt rett mot Hamburgssund, jeg har ennå ikke vært i Fjällbacka alene, kun med mannskap! Kanskje det er i ferd med å bli en tradisjon? 😀

Hamburgsund.

Også i Hamburgsund vurderte jeg å ta en stopp, kanskje en overnatting, jeg har tross alt ikke lagt til der siden i 2016, da jeg hadde snekka, men også denne gangen dro jeg forbi. Samtidig begynte jeg å føle at det var på tide å bestemme meg for hvor jeg skulle legge meg for natten.

Avgjørelsen ble faktisk tatt før jeg var gjennom selve Hamburgsund, og Hunnebostrand var lenge en av kandidatene. Men der har jeg jo vært flere ganger, og jeg bestemte meg derfor for å satse på havna som ligger litt før man kommer til Hunnebostrand, og dermed ble det Bovallstrand. Hunnebostrand kan jeg eventuelt ta på returen.

På plass i Bovallstrand.

Bovallstrand er et sted jeg ikke har vært før, noe som var avgjørende for beslutningen om å sette kursen dit. Og der er det muligheter for å legge seg langsides, selv om det for det meste så ut til å være faste rep som var greia. Men på denne tiden er det jo ikke så mange båter å se i havnene, så da kan man jo legge seg langsides også på slike steder!

Og det viste seg å være helt riktig. I Bovallstrand var jeg rett og slett eneste gjestebåt, så jeg kunne velge og vrake! La meg på utsiden av en flytebrygge der det ganske riktig var faste rep som lå klare, og fant etterpå at det på innsiden av samme brygge var lagt opp til langsides fortøyning. Men da hadde jeg jo fortøyd, og i tillegg var det omtrent vindstille og skulle heller ikke blåse opp i løpet av natta, så da ble jeg bare liggende.

Jeg tok en tur på land for å se meg litt rundt, som jeg jo alltid gjør, og tror ikke det blir et favorittsted. I alle fall ikke hvis jeg har behov for å handle inn noe dagligvarer! Tidligere lå det nemlig en butikk nede ved havna, men den er flyttet ganske langt fra havneområdet nå, så det ble en litt lang tur. Ikke det at jeg ikke klarer det, det gikk fint, men ikke så veldig hensiktsmessig.

Og ellers synes jeg ikke Bovallstrand var så koselig som mange andre steder jeg har besøkt. Det manglet liksom litt sjarm, synes jeg. Sammenlignet med turistfellen Fjällbacka (som faktisk er veldig koselig), Hunnebostrand, Käringön og Gullholmen, bare for å nevne noen, så kommer ikke Bovallstrand helt opp der. Jo da, noen sjarmerende gamle hus, men likevel ikke helt der …

Man må jo ta med i betraktning at når man ankommer typiske sommersteder i oktober, så presenterer ikke stedet seg nødvendigvis så veldig fristende, siden slike steder nærmest er spøkelsesbyer når sommeren er over. Slikt ser man jo også på Sørlandet, allerede i slutten av august begynner det å bli veldig stille der også.

Havneleia var jo den samme som ellers i Sotenäs kommune i lavsesongen, rundt 63 svenske for å ligge der, og 70 for strøm. Helt greit. Ble litt overrasket da jeg fikk kode til serviceanlegget, da jeg regnet med at alt var stengt uansett. Og det stemte jo da jeg prøvde koden på rundturen min, der var alt slått av!

Da jeg dro fra Bovallstrand dagen etter hadde jeg som vanlig ikke tenkt noe spesielt hverken på rute eller bestemmelsessted. Jeg tar, som stort sett alltid, slike ting på sparket. Jeg dro forbi Hunnebostrand (som jeg vel kanskje stikker innom på returen) og gjennom Sotenkanalen. Jeg tror dette er første gang jeg ikke har sett noen andre båter i kanalen i det hele tatt. Ingen foran meg eller bak meg, og ingen møtende båter.

Egentlig skjønner jeg ikke at folk ikke venter til etter høstferien med å ta opp båtene sine og avslutte sesongen. I alle fall så lenge man har mulighet til noen dagers fri. Vet at ikke alle har det, og jeg er jo heldig som jobber i turnus i tillegg, pluss at i år falt faktisk avspaseringsuka mi i selve høstferieuka, så jeg har ikke behøvd å ta ut noe ferie. Bortsett fra noen dager i neste uke.

Men høsten er en fin tid, særlig når man er heldig med været. Det er stille og rolig i havnene, det er nok plass, det er nydelige farger å se og generelt en veldig koselig avslutning på båtsesongen – for de som uansett tar opp båten. Vi andre fortsetter jo bare sesongen …

Jeg dro ikke gjennom Pinan ved Hasselösund denne gangen, men fulgte den vanlige leia, og fikk sett seler som stakk hodet opp av sjøen to ganger. Rakk ikke å ta bilde av dem, men synes alltid det er litt koselig.

Deretter var det strake veien forbi Hasselösund og Kungshamn (vurderer å ta en matbitstopp i Kungshamn på returen og få i meg litt thaimat), og som allerede nevnt, da jeg passerte Fisketången møtte jeg en Viknes som vinket til meg. Registrerte ikke hvem som satt om bord, ikke like lett å se det bestandig, men rakk å tenke at det så ut til å være samme type båt som Claes har – han som låner ut plassen sin i Springet til både meg og Lars H – og kanskje enda flere? – når det passer.

Men noen sekunder etter at vi passerte hverandre tutet Viknesen på meg, men uten å stoppe eller redusere farten, og noen sekunder senere ringte Claes meg og lurte på om det var meg som nettopp passerte! Litt av en tilfeldighet at vi skulle passere hverandre akkurat da!

Han var som skrevet tidligere på vei til Smögen med båten, som skulle på land og vinterlagres dagen etter, altså i dag. Han ønsket meg god tur videre!

Deretter fortsatte jeg videre forbi Malmön, fikk brukt motoren litt for å komme meg forbi kabelferga som jeg så var i ferd med å legge ut fra kai, og dro videre. Var litt fristet til å dra inn og se hvordan havna på Store Kornö ser ut, men mener å huske fra Havneguiden (som dog ikke akkurat er helt å stole på), at det stort sett var bøye, anker eller faste liner til fortøyning der, så droppet den tanken.

Passerer Gullholmen.

Uansett hadde jeg lyst til å fortsette litt sørover, og dro forbi Lysekil og Grundsund (etter å ha vurdert både å dra inn via Bassholmen og kanskje å prøve på en stopp i Fiskebäckskil) og deretter forbi Gullholmen. Da begynte jeg å kjenne at det kanskje var på tide å finne ut hvor jeg skulle avslutte etappen.

Sør for Gullholmen

Jeg tenkte først på Mollösund, ettersom jeg har et konkret ærend å utføre der, men samtidig hadde jeg lyst til å legge meg på et nytt sted igjen, så dermed bestemte jeg meg for Edshultshall. Jeg sjekket litt både i Havneguiden og via Google, og fant ut at dette nok var et veldig rolig sted uten butikker eller kafeer eller noe som helst, og en litt høy kai, som jeg tenkt at jeg nok skulle greie.

Snart ved Edshultshall

Det passet meg bra med nok et rolig sted å ligge, og da jeg så mastene til skonnerten «Westkust» – som har hjemmehavn der – så var det jo lett å manøvrere seg inn. Ledig plass rett foran den gamle skuta var det også, så da ble det Edshultshall denne natta!

Mastene til skonnerten «Westkust» i sikte.

Fikk jo tatt meg en liten rundtur på land også, det var fort gjort, for å si det slik, og jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette må da være et sted som er like stille i toppsesongen som nå?! Absolutt ingenting annet her enn havna og hus, hvorav mange nok er sommerhus, men det kan se ut som om det er fastboende her også.

Hørte noen forbipasserende på brygga snakke sammen om hvordan det gikk med «Westkust» – som er en skute bygget i 1932 – og oppfattet noe om grunnstøting. Da ble jeg jo nysgjerrig og googlet litt, og fant ut at den to dager tidligere hadde gått på grunn litt lenger ut, med 40 passasjerer som måtte evakueres!

Kan ikke ha vært noe voldsomme greier siden skuta ligger her på sin vante plass dog. Brukes som skoleskip og kan tydeligvis også leies til turer i skjærgården.

Jeg nevnte jo at jeg fant Bovallstrand litt mindre sjarmerende enn mange andre havner jeg har besøkt i Sverige, men her må jeg gi en liten tommel opp for Edshultshall. Som sagt et lite sted, ingen butikker, ingen kafeer eller restauranter, men mange fine hus, de fleste i typisk eldre stil, de aller, aller fleste velholdte, og noen litt nyere.

Så er du ute etter et rolig sted hvor du kan finne hvilepulsen og absolutt ingenting skjer, så er nok dette et godt tips! Ikke mye plass til gjestebåter dog, er vel bare den kaia jeg ligger ved, men ganske så idyllisk, synes jeg.

Dermed ble det altså to nye steder og havner for meg på to dager. Ikke så verst det. I dag blir det antakelig en kort stopp i Mollösund før jeg fortsetter. Jeg har som sagt et ærend der, og hvis den butikken som har det jeg ser etter er åpen, så blir det et stopp, men ingen overnatting. Mollösund ligger bare noen få nautiske mil herfra, så det blir ikke lange turen.

Fotografen er en nysgjerrigper, men det så veldig koselig ut på innsiden … så jeg måtte bare knipse!

Jeg vet som vanlig ikke hvor jeg kommer til å ende opp, om det blir i en havn jeg har vært i før, eller den tredje nye havna på rad? Uansett er det nok av plass over alt, så her er det bare å boltre seg! Yr påstår at det skal være delvis skyet i dag, men her er det bare blå himmel å se, så tror at det blir en fin dag i dag også!

Related Images: