Årets båthøstferie ble avsluttet i går. Men dagene før jeg ankom hjemmehavna rakk jeg både å legge til i en ny havn, få med to passasjerer, slepe en seilbåt, ta en ikke-planlagt avstikker og tøffe hjemover i tåke!
I forrige innlegg hadde jeg kommet meg til Hunnebostrand. Der tok jeg en tur opp til butikken og handlet litt, før det ble middag om bord og avgang dagen etter. Som de fleste andre svenske småsteder langs vestkysten var også Hunnebostrand nærmest en spøkelsesby nå som sommersesongen definitivt var over.
Prisen er jo rett under 130 norske kroner for å ligge der nå, og det er jo noe av den rimeligste overnattingen man kan få – mens om sommeren er Hunnebostrand et av de dyreste stedene. Jeg ble derfor litt overrasket over at også serviceanlegget var åpent, med dusjmuligheter og det hele. Her kan for eksempel Stavern lære noe, de hadde allerede i midten av september stengt serviceanlegget, mens de kun hadde redusert havneleia med en hundrelapp …
Nuvel. Etter en god natts søvn var det på tide å tenke på neste etappe. Det var overskyet denne dagen, men relativt grei temperatur og helt nydelig sjø, stort sett flatt over alt, med unntak fra Humparna før Hamburgsund og Gula Humpen før Havstensund. Men det var ikke mye sjø å snakke om, akkurat. Jeg tok riktignok indre lei via Tanumsstrand, Grebbestad og Grönemad, men det var ikke på grunn av været eller bølger, bare for å unngå å dra samme ruta tilbake, og fordi jeg hadde god tid!
I Hamburgsund holdt de for øvrig på med noe reparasjonsgreier der kabelferga går. Kanskje de byttet kabel eller noe slikt? Lå faktisk to kabelferger der, på hver sin side av sundet! Og en slags slepebåt/servicebåt ved siden av den ene ferga.
Jeg hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle ende opp denne dagen, bortsett fra at jeg ville stikke innom Koster. Jeg tenkte dog et lite øyeblikk også på Rossöhamn, men fant ut at det måtte bli Koster. Da vurderte jeg flere steder, men etter at jeg hadde passert Havstenssund bestemte jeg meg for å legge meg på Kyrkosund. Da ville jeg både få lagt meg på et nytt sted, og for første gang gå i land på Syd-Koster.
Med egen båt har jeg nemlig kun lagt til på Vettnet på Nord-Koster (pluss at jeg har vært i Kostersundet med ferga), så da ble det Kyrkosund denne gangen. Og jeg angret ikke på valget! Jeg var eneste båt der og kunne velge og vrake, så jeg la meg på flytebrygga. Det var meldt kraftig vind fra kvelden og i løpet av natten, og jeg hadde dobbeltsjekket at vindretningen kom fra den mest gunstige retningen når man ligger akkurat i Kyrkosund, noe den gjorde. Selv om jeg kjente og hørte at det blåste kraftig, så lå jeg fint og rolig gjennom natten.
Jeg tok en liten tur på land for å se meg rundt, som vanlig, og valgte å gå en liten runde opp mot det nærmeste fergeleiet på Kilesand, der det også var en lang og fin sandstrand, og deretter tilbake en annen vei. Så veldig mange fine, gamle hus og en stor hengebjørk som var markert som en attraksjon på stedets kart. Det skal finnes en butikk og en kafé her på stedet også, men jeg gikk ikke så langt, og uansett regnet jeg ikke med at noen av dem var åpne på denne tiden. Hadde uansett ikke behov for å foreta noen innkjøp heller.
Dagen etter gikk turen over Kosterfjorden til Strömstad. Rett før jeg skulle dra kom det en seilbåt inn i havna, som jeg hjalp til med å ta tampen. Viste seg at han om bord visste hvem jeg var, husker ikke akkurat nå om det var fra båtforumet eller denne bloggen min, men jeg tror det var det siste!
I Strömstad valgte jeg denne gangen å legge meg i indre havn. Årsaken var at det både denne fredagen og lørdagen skulle blåse kraftig opp, enda mer enn det hadde gjort mens jeg lå i Kyrkosund, og med tanke på vindretningen fant jeg ut at det var lurest å ikke legge meg i den litt mer utsatte ytre havna. Det var nok av plass her også, men likevel ganske mange båter, synes jeg.
Jeg ble liggende i Strömstad i to dager, fram til søndagen. Rakk å ta en prat med en båtkollega fra båtforumet, Tom, som hadde sin siste tur for sesongen før de skulle dra rett til opplag, før jeg fikk besøk om bord. Mora til ungene mine har nylig flyttet til Halden og hadde besøk av yngstedatter Victoria. De var på Nordbysenteret på en handlerunde, og istedenfor å ta bussen tilbake til Halden, så tok de den ned til Strömstad for å få med seg en liten båttur til Halden istedenfor!
Etter å ha vært snart to uker på tur var det jo koselig å få litt besøk om bord! Og det er lenge siden de har fått vært med på tur. Sekken viste seg fra sin gode side, og alt gikk etter planen inntil vi nærmet oss Svinesundbruene. Litt før vi nærmet oss den nyeste vinket en mann i en seilbåt som lå der stille. Og da mener jeg slik nødvinking, ikke hilsevinking. Stoppet og snudde båten og dro nærmere.
Det viste seg at han hadde fått motorstopp (det var ikke så mye vind inne i fjorden som han kunne utnytte heller), så han lurte på om vi kunne slepe ham bort til nærmeste havn i Sponvika. Det kunne vi selvsagt! Det er ikke første gang jeg har utført slepeoppdrag, gjorde det senest tidligere i sommer, pluss også to ganger mens jeg hadde forrige båt, Nidelven.
Mens vi gjorde klart slepetau kom det fram at han egentlig hadde båtplass lenger inn, ved Isebakke, så da foreslo vi at vi heller kunne slepe ham inn dit, ettersom vi uansett skulle den veien. Det hadde han ikke noe imot! Viste seg for øvrig at også han kjente meg igjen, denne gangen fra båtforumet! 😀
Da vi nærmet oss hjemmehavna hans fikk vi seilbåten (ikke en veldig stor en for øvrig) opp på siden av oss, før vi fikk buksert ham in til båsen, der en kamerat av ham hadde kommet for å ta imot.
Deretter dro vi inn til gjestehavna og la til der, før vi gikk opp til Kathrines leilighet, som lå ganske sentralt. Der spiste vi middag før vi fulgte Victoria til togstasjonen siden hun skulle hjem til seg selv.
Så dro jeg tilbake til båten for å se på en begredelig landskamp som jeg ikke orket å se ferdig, så den siste delen av kampen ga jeg opp og så heller på en episode av «8 Out of 10 Cats Does Countdown» – en av mine favorittserier innen engelsk TV-underholdning! Deretter var det på tide å tørne inn for natten.
Dagen etter stakk den skipbrudne seileren innom for å levere tilbake et tau som han hadde fått med seg. Han hadde også med seg noen bakervarer og en sekspakk med Pepsi-Max! Mitt rykte som Pepsi-Max-elsker begynner visst å bli kjent … Veldig hyggelig gest! Tok en kaffe og et smørbrød på Tistasenteret med Kathrine før jeg kastet loss.
Opprinnelig hadde jeg planlagt å dra rett til Moss denne mandagen, for så å dra hjem til Nesodden på tirsdagen, men så viste det seg at båtkollega Erik likevel var hjemme i båten sin i Fredrikstad, så jeg dro dermed til ham og la meg på utsiden. Har ikke sett ham siden i sommer, så det ble jo et hyggelig gjensyn og en god prat resten av mandagskvelden!
Tirsdag ble det dermed avgang til Moss. Jeg valgte å gjøre det slik fordi tanken på å dra helt til Nesodden i et strekk ikke var så fristende. Siden jeg uansett ikke skulle på jobb før klokka 16 på onsdag, så hadde jeg god tid til å komme meg hjem tidsnok på onsdagsmorgenen.
Før jeg dro rakk jeg å hilse på nok et hyggelig båtforummedlem og hans rederinne, som stakk innom Erik mens jeg var der, og deretter var det avgang, denne gangen med blå himmel og sol, men fortsatt høstkulde med ensifret temperatur …
Det var noe sjø da jeg kom ut av elva og mot Strømtangen, og da jeg snudde retning nord etter å ha kommet meg såpass langt ut at jeg ikke hadde et villniss av hummerteiner å kjøre slalåm gjennom, så kom bølgene inn fra siden, noe som er en garantist for litt rulling … Men etter hvert fikk jeg bølgene mer og mer akterfra, og etter at jeg passerte Rauer så var det grei skuring.
Hadde beregnet riktig med tanke på tiden, og la til i Moss like etter at sola hadde gått ned og rett før mørket falt på. Da jeg var ferdig med å fortøye og strekke landstrømkabelen begynte mørket å senke seg. Lånte – antakelig for siste gang denne sesongen – båtplassen til nok et båtforummedlem – Trond.
Siste etappe gikk dermed av stabelen onsdag morgen, så jeg fikk både en ekstra overnatting og en ekstra tur enn det jeg opprinnelig hadde sett for meg – men det klager jeg jo ikke over! Hørte på værmeldingen på VHF-en at det var fare for lokal tåke, men satset på at det ville gå greit. Det er ikke stor trafikk på sjøen på denne tiden av året, og så lenge det var nok sikt til at jeg kunne se blåsene til hummerteinene, så ville det ikke være noe problem.
I Drøbaksundet holdt jeg meg uansett ganske langt ut fra land på dypt vann. De fleste av de større skipene kan jeg se via AIS på Marine Traffic – og tar hensyn til at signalene der er noe forsinket – og jeg så at det ikke var noen større lasteskip eller cruiseskip på vei hverken inn eller ut av fjorden.
Den første tåka kom i Drøbaksundet, men jeg hadde god sikt helt til jeg nærmet meg Oscarsborg, som jeg overhodet ikke kunne skimte. Heller ikke da de små fyrene rett før/ved jeteen endelig kom nært nok til at jeg kunne se dem, så kunne jeg fortsatt ikke se konturene av Kaholmen, så ja, det var litt tåke! Sist gang jeg opplevde såpass mye var da jeg dro fra Kalvåg på vei til Austvoll i 2021. Da valgte jeg å avbryte og la meg i Florø noen dager. Da var det enda verre!
En cabincruiser på vei sørover dukket opp på god avstand fra meg, og jeg kunne se på Marine Traffic at Oscarsborgferga var på vei ut, noe jeg regnet med i praksis betydde at den var omtrent rett foran meg, noe som stemte, men også det på god avstand. Rett etterpå letnet det litt, så jeg faktisk kunne se Kaholmene når jeg passerte, og rett nord for Nordre Kaholmen kom den andre båten jeg møtte på denne turen! Så ut som den kom fra gjestehavna på Oscarsborg.
Etter Fagerstrand, litt før Fjellstrand, letnet det litt igjen, og jeg passerte Fyrsteilene på innsiden med relativ god sikt, men før jeg var framme ved Ildjernet var det tykk tåke igjen, og jeg måtte stole på kompasset for å vite at jeg styrte i riktig retning!
Så letnet det litt igjen da jeg nærmet meg hjemmehavna, og etter at jeg var ferdig med fortøyning i båsen og hadde pakket ned en sekk og tatt kjøleskapets innhold i en pose og beveget meg hjemover, så var tåka borte og noe blått dukket opp på himmelen igjen …
Jeg kunne uansett ikke ha utsatt avgangen for å slippe unna tåka, og jeg hadde full kontroll hele tiden. Jeg så tross alt nok til å kunne få med meg både blåser og eventuelle tømmerstokker og andre uhumskheter som måtte finne på å flyte i veien for meg!
Deretter var det bare å komme seg hjem, hente posten, og ta en dusj før avgang til jobb! Heldigvis ble det en relativt rolig kveldsvakt slik at overgangen rett fra båtferie til jobb ikke ble for voldsom!
I løpet av denne turen, som altså varte i 17 dager og ikke 16, klarte jeg å slite ut det svenske gjesteflagget mitt, så nå må et nytt kjøpes inn!
En liten oppsummering av høstferien får jeg vel også få på plass etter hvert. Nå begynner nattuka mi natt til søndag, og når den er ferdig har jeg nye åtte avspaserings- og kompensasjonsdager å benytte, men en ny båtferie blir det neppe da, selv om man aldri skal si aldri …
Related Images:
