Å dra på båtferie om høsten kan være et sjansespill. I år ble det vel omtrent 100 prosent suksess. Været var best den første uka, men ble bedre enn ventet den andre. Og jeg endte opp med hele 17 dagers båtferie, ikke så verst det!
Opprinnelig hadde jeg ikke tenkt å ta noen lang høstferie, da planen var at jeg fortsatt skulle være på Vestlandet/Sørlandet ut avspaseringsuka mi og ikke være tilbake fra den ferien før andre uka i oktober.
Men planene endret seg underveis, som de så ofte gjør. Ikke minst fordi jobben ikke klarte å skaffe vikar for meg på nattuka den siste uka i september. Det betød at jeg måtte tilbake noen uker tidligere enn jeg hadde sett for meg. Da valgte jeg å flytte fire feriedager, slik at avspaseringsuka mi etter nattuka (som viste seg å være den første høstferieuka) ble utvidet med en ekstra uke.
Og til slutt endte jeg opp med 17 dager på tur, fra mandag 30. september til onsdag 16. oktober. At det skulle bli Sverige da, var ganske enkelt, jeg hadde jo kommet fra Sørlandet og ikke vært på svensketur siden juni, så det var jo på tide!
Jeg hadde egentlig ikke noe spesielt mål om hvor langt langs vestkysten av Sverige jeg skulle komme, bare at jeg skulle dra så langt jeg hadde lyst til før jeg måtte snu for å komme tidsnok hjem! Enkelt og greit! Jeg hadde også en tanke om at jeg gjerne ville prøve å komme meg til noen havner jeg ikke hadde vært i før, noe jeg jo klarte med glans med hele fem nye havner. Og jeg endte altså til slutt opp med mitt andre besøk på Donsö til slutt.
Været var jo helt nydelig den første uka, men sol og blå himmel hele tiden. Og som jeg allerede har skrevet, så ble den andre uka bedre enn ventet. Det var egentlig meldt at det stort sett skulle pøse ned på returen, og det kom jo en god del regn, men mesteparten kom på kvelden og om natta, så da gikk det jo helt grei! Vinden holdt seg også stort sett unna, bortsett fra på slutten, men uten at det førte til noe ubehag, problemer eller nevneverdige forsinkelser.
Jeg fikk altså besøke fem nye havner, nemlig Bovallstrand, Edshultshall, Ellös, Bassholmen og Kyrkosund. Av disse vil jeg nok si at de to siste var steder jeg nok kommer tilbake til. Jeg fant også roen i Edshultshall, så når den introverte siden av meg slår over for alvor neste gang i Sverige, så er det ikke umulig at det er et sted jeg også kommer tilbake til.
Bovalsstrand og Ellös var steder som var helt greie, men ikke så koselige og sjarmerende som de øvrige. Men helt greie stopp! Det trekker vel litt ned at det var langt å gå til butikken begge steder. Så er det jo også slik at når man kommer på besøk på slike typiske sommersteder langt utpå høsten, så er det stille og rolig og gir nok et helt annet inntrykk enn man ville fått hvis det var sommer og sol og alle butikker, museer, gallerier og utesteder var åpne og gatene var fulle av folk.
Men så er det jo slik at jeg egentlig foretrekker at det er litt stille og rolig, så slikt sett var det likevel helt greit! Og ikke minst er det jo god plass overalt! Om sommeren er det vanskelig å få plass, til og med på de kanskje minst populære stedene. Men alle små steder gjør seg vel bedre med sol og blå himmel enn i regn og tåke …
Det ble en relativt billig tur også denne gangen. Flere steder fikk jeg rett og slett ikke betalt for meg ettersom både automater og apper ikke virket (Ellös, Edshultshall, Skärhamn), andre steder var det under halv pris (Bovallsstrand, Hunnebostrand), mens andre igjen så vidt hadde slått litt av på prisen (Strömstad, Källö-Knippla, Donsö, Kyrkosund, Halden), og et sted betalte jeg det samme som i juni (Knutvika), men jeg sparte vel minst et par tusenlapper på havneavgifter sammenlignet med hvis jeg hadde kommet i slutten av juni!
Jeg fylte tanken opp til randen i Son på veien sørover, og fylte den opp igjen i Fredrikstad på returen – men ville nok ha kommet meg helt hjem uten å fylle mer. Det er ikke så verst å komme meg fra Nesodden til sør for Göteborg og tilbake igjen på bare én tankfylling! Jeg tøffet jo stort sett rundt i snekketempo, kanskje en knop eller to over (mellom 6,5 og 8,5), rett og slett fordi det er da jeg trives best, og man rett og slett får sett mer. Så turen kostet meg slikt sett bare rundt 3000 i diesel.
Jeg tilbakela 316,6 nautiske mil, og dagsetappene lå stort sett mellom tre og en halv og rundt fire timer, noen mindre og noen lengre. Det er egentlig ganske lite til meg å være, men jeg fant ut at mellom tre og fire timer var omtrent perfekt. Lenge nok til at jeg fikk den ordentlige turfølelsen og kort nok til at jeg ikke følte at jeg ble sliten.
Kun på to steder ble jeg liggende mer enn ett døgn, og det var på Donsö og i Strömstad på returen. Sistnevnte på grunn av været, og førstnevnte fordi jeg valgte å ta en fergetur inn til Göteborg og kom tilbake noe senere enn jeg trodde.
Å velge noen høydepunkter blir vanskelig, hele turen var jo et høydepunkt i seg selv, og det at været ble bedre enn ventet, spesielt den siste uka. Men jeg er veldig fornøyd at jeg fikk besøkt fem nye svenske havner.
Og det var også fint å endelig fått lagt til på Syd-Koster i Kyrkosund ettersom jeg tidligere kun har lagt til med egen båt på Nord-Koster (Vettnet). Så særlig stor forskjell i natur og landskap og miljø var det jo ikke, men alltid fint å besøke nye steder, også på Koster!
Å nevne det å slepe en seilbåt i trøbbel som et høydepunkt blir også galt, men det er alltid hyggelig å kunne hjelpe andre. Å få passasjerer om bord i Strömstad var jo også en hyggelig, og ikke planlagt, opplevelse. Og å treffe på hyggelige båtfolk her og der også.
Så konklusjonen må være at hele turen og alle opplevelsene har vært et høydepunkt i seg selv, rett og slett!
Til neste gang jeg skal til Sverige må jeg imidlertid få kjøpt meg et nytt gjesteflagg, for det jeg kjøpte inn i 2014 trakk sitt siste sukk på Källö-Knippla, da det øverste festet ga opp!
Related Images:
