Fra gass til litium

Jeg har vel vært innom i noen innlegg at jeg ikke helt føler meg trygg på bruk av gass om bord i båten. Nå har jeg tatt avgjørelsen og fjernet propanbeholderen for godt.

Det er vel kanskje bare en slags tvangstanke hos meg, det at jeg ikke helt klarer å stole på gass om bord? Men slik har det nå vært helt siden jeg fikk Tresfjorden. 

Om ikke veldig ofte, så leser man innimellom om båtbranner, og om folk som sover seg rett inn i døden i løpet av natta på grunn av gasslekkasje. Jeg opplevde jo rett før påske en kraftig båtbrann på Koster. Dog skal det ikke ha vært gasslekkasje som var årsaken, men likevel …

Da jeg hadde snekka fulgte det med to rødspritapparater. Et som var fast i båten og et bærbart som man kunne bruke på land. På det som var fast om bord kunne man også bruke gel, som jeg gikk over til etter hvert. Men slike løsninger hadde jo sine begrensninger, varmen døde jo ut etter hvert som rødspriten eller gelen ble brukt opp.

Da jeg kjøpte Tresfjorden kom den med et kokeapparat med to gassbluss og en propanbeholder som selgeren sa var litt over halvfull. Jeg har fortsatt ikke tømt den …

Etter en sjekk av gass-slangene viste det seg at de var overmodne for skifting og dette ble utført ved hjelp av båtkollega Erik samme året, altså i 2019. Det var ikke den enkleste oppgaven, for her var det mye fikling for å få av de gamle og satt på de nye, så jeg var veldig takknemlig for at det ble gjort av en som kunne dette og hadde gjort det fra før.

Gassanlegget om bord ble brukt en del de to første sesongene, men så begynte jeg å bruke det mindre og mindre. Det var ordentlig satt opp, med skikkelig lufting og lekkasjedetektor, pluss at jeg kjøpte en slik gassalarm som jeg plasserte så langt ned som mulig ved dørken.

Men gass-slanger har datostempling og skal etter bruksanvisningen byttes ut hvert andre til tredje år. Slikt sett skulle mine slanger ha vært byttet ut for tre år siden. Men akkurat det er ikke hovedgrunnen til at jeg ikke har brukt det så mye.

Det begynte nemlig med at jeg kjøpte inn en liten elektrisk kokeplate som jeg tenkte jeg kunne benytte når jeg lå koblet til strøm, eller som ekstra plate hvis jeg skulle ha behov for det. Det gjorde jeg etter at jeg leste om en båtkollega som plutselig opplevde at kokeplata hans ikke fungerte, men han hadde en slik elektrisk kokeplate i reserve, så han brukte den. Det syntes jeg var en god idé, så en slik kokeplate ble kjøpt inn mens jeg lå i Mandal for noen år siden.

Og siden da har jeg faktisk stort sett brukt den! Det sier seg vel selv at gassanlegget ikke har vært brukt så mye ettersom jeg fremdeles ikke har etterfylt propanbeholderen! Jeg brukte som tidligere skrevet gass mye i begynnelsen, ikke minst under de to koronaårene og de lange båtreisene jeg hadde da, men så ble det mindre og mindre brukt. 

Noe som også har trigget usikkerheten min rundt bruk av gass om bord, er at gassbeholderen er plassert inne i cockpiten, under passasjerstolen – eller rettere sagt under der man plasserer føttene når man sitter i passasjerstolen på babord side. Det var fremdeles vanlig i 1981 – da båten ble sjøsatt for første gang – men i moderne båter er gassbeholderne av sikkerhetsgrunner plassert på utsiden, gjerne på badeplattformen. 

Aberet med å kun ha en elektrisk kokeplate om bord er jo at jeg kun får brukt den når jeg er koblet til landstrøm.

Jeg har derfor lenge tenkt at jeg skal gå helt bort fra gassbruk og erstatte det hele med Wallas Safeflame – den typen som den tidligere nevnte båtkollegaen med kokeplate i reserve hadde. Den bruker nemlig diesel eller parafinolje for å fungere, noe som automatisk høres litt tryggere ut for meg. Dog er den veldig dyr. Dette var uansett planen min inntil jeg i fjor sommer begynte å lese en tråd på båtforumet om slike litiumbaserte bærbare kraftstasjoner.

Det er flere andre båtkollegaer som har begynt å teste dette ut, og med gode erfaringer stort sett.

Jeg begynte å lese meg opp på emnet og fant ut at jeg for samme pris som en Safeflame kunne få en slik bærbar kraftstasjon som ikke bare kunne drive en vanlig dobbel elektrisk kokeplate, men også både vannkoker, kaffetrakter og til og med en mikrobølgeovn – ja, for den saks skyld en hybelkomfyr med både plater og stekeovn!

Nå trenger jeg ikke nødvendigvis alt dette – og ikke på en gang! Opprinnelig tenkte jeg å kjøpe en av de kraftigste, den modellen og merket jeg først tenkte på kunne levere 3600W kontinuerlig og 5400W spisseffekt, til samme pris som en Safeflame kokeplate – som altså bare kunne benyttes til én ting.

Men jeg har etter hvert kommet til at det ville være litt «overkill» for mitt behov, så jeg havnet på en litt mindre variant av et annet merke som leverer 1800W kontinuerlig og 2400W spisseffekt – som er mer enn nok for mitt behov, og over sju tusenlapper billigere … Og ikke minst får den plass i rommet under føttene til passasjersetet (der gassbeholderen var) – noe den største ikke ville få, noe som ville vært ganske uhensiktsmessig om bord i en båt med begrenset plass.

Skulle den ha behov for ekstra lufting på varme dager er det bare å la luka ned til den stå åpen. Når båten ligger stille eller er fortøyd til brygge eller bås er det uansett ingen som vanligvis sitter akkurat der. 

Når jeg etter hvert får koblet denne til solcellelading vil det bety at jeg kan ligge i uthavn over flere dager uten å gå tom for strøm, og samtidig kunne opprettholde den «luksusen» jeg kan ha i en gjestehavn.

Jeg vurderer å kjøpe en dobbel elektrisk kokeplate istedenfor den enkle jeg har nå, samt en egen kaffekapselmaskin til å ha fast i båten. På lengre turer har jeg nemlig begynt å ta med meg kaffekapselmaskinen jeg har hjemme, men med nok strøm om bord så kan jeg tillate meg å bruke noen hundrelapper på en mindre og enklere som kan være fast i båten. Jeg synes det er praktisk å kunne lage en og en kopp av gangen framfor å koke opp en hel termos hvor jeg kanskje ikke rekker å drikke halvparten før den begynner å bli lunken.

Mikrobølgeovn kan denne kraftstasjonen også enkelt klare, den bruker faktisk mindre strøm enn både en vannkoker og en kaffekoker! 

Det som jo også er en fordel er at jeg da vil ha to separate strømkilder om bord, og vil belaste de vanlige forbruksbatteriene mindre. Jeg kan jo bruke denne til å drive både PC og lade mobiler, noe jeg fram til nå stort sett har brukt inverteren jeg har om bord til. Den omformer strømmen fra forbruksbatteriene til 220V og har ren sinus slik at den er perfekt til å drive PC-en. Men den har bare en kapasitet på 375W og tapper altså forbruksbatteriene som også driver lys, vannpumpe, toalettpumpe, kartplotter, VHF osv.

Det som blir mest spennende er jo å se hvor lenge denne ekstra kraftstasjonen kan vare, altså hvor mange dager jeg kan ligge i en uthavn og bruke denne til både kaffekoking og middagslaging flere dager på rad før den nærmer seg ladebehov. Foreløpig vil den ikke være tilkoblet solcellepanelet, men det skal jeg få gjort etter hvert – noe som jo vil øke kapasiteten ordentlig!

Ifølge manualen kan denne kraftstasjonen levere 1536Wh – som er det antall wattimer den har kapasitet til når kraftstasjonen er fullt oppladet. Siden det er lite utstyr jeg i utgangspunktet skal bruke i lengre tid av gangen, så betyr dette så vidt jeg forstår, en ganske så stor kapasitet. Fullt oppladet kan den levere strøm i 99 timer – selvsagt avhengig av hva slags forbrukere som er tilkoblet.

Appen til kraftstasjonen viser også hvor mye strøm den gir fra seg (og altså hvor mange timer med strøm jeg har igjen), så min plan er å teste den med de forskjellige elektriske apparatene jeg har om bord, for deretter notere hvor mye strøm bruken av hvert enkelt apparat tapper fra kraftpluggen.

For eksempel bruker vannkokeren min 1200W. Bruker jeg den for eksempel en halvtime hver dag, så vil den bruke 600 wattimer. Men å varme opp vann tar mye kortere tid enn det, og jeg bruker den stort sett til pulverkaffe når jeg ikke har med kaffekapselmaskinen med, samt til å varme opp vann til en nudelpakke eller tekopp, eller en pakke potetmos.

Kjører jeg på med daglig matlaging på dobbel kokeplate, la oss si 1800W og la oss si en halvtime per dag der også, så vil jeg altså forbruke 900 wattimer. Det er jo en del, men kokeplaten står ikke på en halvtime av gangen uansett! Bruker jeg den 10-15 minutter om dagen til å varme middag og lage meg kaffe til frokost, så kan det fort bli noen dager i uthavn uten strømproblemer i det hele tatt! Og jeg behøver ikke ha kokeplatene på full effekt heller. Det er sjelden jeg har hatt behov for å ha den ene kokeplata jeg har i båten på full effekt.

Med solcellelading og pent vær kan jeg nesten ligge uten landstrømbehov så lenge jeg vil, ettersom kraftstasjonen lades opp ganske så raskt. Det er uansett neppe så veldig aktuelt for meg, jeg liker å røre på meg og ikke ligge opptil seks dager på et sted frivillig … Men greit å slippe å tenke på strøm og lading uansett hvor man ligger. Så to-tre dager i en koselig uthavn skal jeg alltids klare! 😀

Flere gjestehavner har også begrensninger på hvor mye strøm man kan bruke, mange tillater kun strømforbruk til lading, selv om akkurat dette syndes det nok en god del med hos mange båteiere …

Hos andre må man betale ekstra hvis man bruker mye strøm. Og stadig flere opererer også med pris med og uten strøm. Det kan fort bli noen hundrelapper spart hvis jeg ikke behøver (når jeg lader den med sol), å topplade kraftstasjonen i hver eneste gjestehavn.

Det har aldri vært noe problem for meg, men det er jo greit å vite at om man kommer til en havn med mange båter og i utgangspunktet lav strømkapasitet, så sprenger man ingen sikringer ved å boltre seg litt med strømbruken ved å benytte EcoFlowen til de største strømforbrukerne og la landstrømmen lade de vanlige batteriene. Så kan jeg lade opp kraftstasjonen mens jeg sover! Den lades uansett opp på en under halvannen time. Noe lenger med solceller.

Er det litt overdrevent å kjøpe inn en slik EcoFlow? Mulig det, men jeg føler meg tryggere om bord uten gass, og blir kanskje inspirert til å lage litt mer varmmat nå istedenfor å spise brødmat og knekkebrød?

I tillegg er en slik kraftplugg anvendelig til mye mer enn å bare drive en kokeplate, slik som det ville vært tilfelle med en langt dyrere Safeflame. I tillegg har jeg i utgangspunktet en enkel båt, så å unne meg litt strømluksus synes jeg er helt greit! 😀 I alle fall når jeg er ute på tur flere uker i strekk.

Og i de tidene vi lever i nå, så er en ekstra kraftkilde i beredskap heller ikke så dumt å ha …

Jeg er jo omtrent alltid alene på turene mine, spesielt på langturene, så alt jeg kan gjøre for å minske risiko og øke sikkerheten om bord er for meg pluss i boka, og verdt investeringen. Og da har jeg ikke tatt med den praktiske nytten i dette heller.

Det blir spennende å se utover sommeren og høsten hvordan dette vil fungere i praksis – dette er jo en test for å se om den fungerer slik jeg håper og har regnet meg til – og jeg vil uansett være litt roligere uten gass om bord!

Jeg er ikke bekymret for at den drives av litiumbatterier – teknologien er kommet så langt nå at det ikke lenger er noe farligere og mer usikkert enn tradisjonelle batterier.

Lakmustesten blir jo tatt hovedsakelig i september, hvis jeg får innvilget den litt lange ferien jeg har bedt om da. Da skal jeg ut på flere ukers tur, så en oppdatering etter erfaringene gjort under den turen kan jeg love! Men jeg tror mine beregninger av forbruk holder vann. 

Jeg har også mulighet til å prøve den ut på et par mindre turer, som etter planen går til Sverige. Har sju dager fri andre uka i juli, og sju dager ferie i slutten av august som ikke kommer til å benyttes til det som opprinnelig var meningen, så da blir det nok en Sverigetur begge gangene.

Jeg er i alle fall glad for å ha dette på plass nå, men først er det andre ting som skal gjøres ferdig om bord som krever mer arbeid … og som egentlig også er viktigere! Og det går jeg i gang med til helgen!

 

Related Images: