Jeg tar, bokstavelig talt, ett skritt av gangen når det gjelder båtlivet. Onsdag fikk jeg prøve min første protese. Det føltes litt rart, men også godt. Veldig godt å kunne stå oppreist igjen! Med utvidet helgeperm fra Bakke for å få med meg mine døtres skoleavslutninger var jeg også tilbake på Nesodden i helgen, og det førte selvsagt til en båttur!
Denne båtturen ble dermed den første med protese på høyre bein. Siden jeg bare hadde noen få dager med den, så måtte jeg bruke krykker for å bevege meg, men er likevel mye tryggere og har bedre balanse enn før. Målet er jo, når jeg blir tryggere på bruken, å gå uten krykker og å kunne bevege meg akkurat som før – i alle fall nesten!
Men med krykker som støtte er jeg fremdeles avhengig av å få hjelp om bord i båten, først og fremst til å løse fortøyningene når vi skal dra, og feste dem når vi skal inn i båsen igjen.
Lørdag opprant som en fin dag med mye sol, og jeg fikk med meg eldstedattera mi og kjæresten hennes som mannskap. Dessverre fikk jeg ikke tak i noen til å kjøre oss ned til båthavna, så det ble taxi fram og tilbake. Det blir nesten 500 kroner tur/retur, så jeg gleder meg til protesen kan brukes fullt ut…da blir det billigere!
Nå i begynnelsen kan jeg nemlig ikke belaste amputasjonsstumpen min mer enn 10 minutter av gangen. Den må sakte herdes slik at den blir vant til protesen. Bruker jeg den for mye kan jeg få nye sår og blemmer, og da blir hele rehabiliteringsprosessen utsatt, noe jeg jo ikke er spesielt lysten på!
Det som er problemet er at selv om jeg nå klarer å ta buss alene, så er det en lang bakke ned til båthavna fra nærmeste bussholdeplass, en tur som med krykker vil ta mer enn 10 minutter (spesielt oppover!) pluss at jeg nok ville hatt behov for en stol med jevne mellomrom for å hvile litt… Altså ikke praktisk mulig akkurat nå.
Fysioterapeuten min på Bakke har foreslått at jeg kjøper en elektrisk sykkel. Da kan jeg både holde formen, komme meg ned til båthavna på en grei måte, og bruke motoren oppover den lange bakken. Jeg har sett at Biltema har annonsert en sammenleggbar elektrisk sykkel, og det er noe som ville ha passet meg utmerket, for da kunne jeg ha pakket den sammen og hatt den med meg i båten! Men er usikker på om den er kraftig nok? Den koster bare 4999,- mens vanlige elektriske sykler jo ligger på den to og tredobbelte…
Men, nok om det! Drosjen tok oss uansett ned til båthavna, og jeg klarte fint den lille gåturen bort til båten. Ungdommene tok seg av fortøyningene. Slik båten ligger nå, må de gå om bord i båten og løsne litt på fortøyningene på babord side, for deretter å trekke båten inntil bryggekanten på styrbord side slik at jeg kan komme meg om bord. Det gikk knirkefritt ved at jeg svingte den gode foten inn i båten og deretter svingte over benet med protesen. Dermed var jeg om bord!
Ungdommene tok seg deretter av å åpne sjøvannskrana og slå på strømmen, mens jeg bare kunne sette meg på førersetet og kommandere som en ekte kaptein… 🙂 Fornøyd kunne jeg konstatere at den over 40 år gamle saltvannskjølte motoren startet på første forsøk og brummet fornøyd hele turen!
Opprinnelig hadde jeg fablet om å ta en dagstur til Oscarsborg, men vi kom oss så sent avgårde at det ikke var noe alternativ. I tillegg så jeg på gjestehavnas webkamera at det var stappfullt på «Borgen» – så dermed gikk ruta langs Nesoddlandet til Sunnivas favorittsted, den indre leia ved Kavringen/Ildjernet, deretter over fjorden forbi Gåsøya og inn ved Store Ostsund i retning mot Sandvika. Kjørte forbi Kalvøya og under broa til Kadettangen før vi tok en sving innom Danmark og deretter kjørte ut igjen via Snarøysundet og ut mellom Vassholmene før vi kjørte tilbake til Oksval.
Kjæresteparet plasserte seg foran på baugen rett etter at vi passerte Nesoddtangen brygge, og der ble de resten av turen! Litt søtt egentlig… 🙂
Det ble en flott tur på nærmere tre og en halv time i både sol og overskyet vær, men hele tiden med god temperatur. Jeg koste meg selvsagt gløgg i hjel i førersetet, og reiste meg opp med ujevne mellomrom for å snuse inn sjøluften og ha overblikket. Av og til stod jeg oppreist med begge bena og protesen på, andre ganger uten protese på ett bein – det går nemlig fint det også ettersom jeg kan støtte meg både til kalesje og styrbord side av båten, men i sistnevnte tilfelle blir jeg i alle fall raskere sliten…
Termosen med kaffe var selvsagt med, samt Pepsi-Max og bananer, så da var det bare å kose seg.
Lysten på nok en tur i løpet av helga var stor, men det ustadige været satte en stopper for det, sammen med prislappen for å dra fram og tilbake med drosje…
I dag hadde jeg veldig lyst til å delta i St. Hans-kortesjen i ettermiddag, men jeg må prioritere behandlingen på Bakke, så derfor drar jeg dit om et par timer. Heldigvis er jeg jo nå så oppegående at jeg klarer å komme meg hjem selv, så jeg har planer om å ta perm neste helg også! Og når det er perm, blir det båttur!
Jeg har også begynt å sjekke mulighetene for å ta båten med meg til Bakke. Nei, jeg er ikke blitt gal! Det kommer mer om den planen senere denne uken!
Related Images:
